Arkitektnytt

Søndag 11. september er det riksdagsvalg i Sverige. På meningsmålingene den siste uka ligger innvandringskritiske Sverigedemokraterna an til å bli nest største parti, foran konservative Moderaterna. Men hva mener partiene i arkitekturopprørets hjemland om arkitektur?

Vil ha klassisk arkitektur

Folk vil ikke ha modernistisk arkitektur, mener Johannes Hulter fra Socialdemokraterna, som er, og ligger an til å forbli, landets største parti. Han mener klassisk, altså førmodernistisk, arkitektur er det folk vil ha.

– Det ville være rart å aktivt forsøke å bygge en by som flertallet ikke vil ha, sier han til svenske Arkitekten, som har stilt tre partier til veggs om arkitekturpolitikk.

Han mener byggeindustrien er er konstruert sånn at den fremmer modernistisk arkitektur.

– Arkitekter, som mange spesialiserte profesjoner, har et eget syn på ting, som kanskje skiller seg fra flertallet. Og utbyggere tenker rasjonelt og gjør det på enkleste måte. I arkitektstanden finnes det et modernistisk hegemoni. Pastisj er ikke et positivt ladet ord, sier han til Arkitekten.

I Gøteborg har Socialdemokraterna blant annet tatt til orde for en folkeavstemning om hvordan et tilbygg til byens kunstmuseum skal se ut. Samtidig lagde de et eget «klassisk» forslag til det nye nabobygget «Nya konst», som byarkitekten kalte «fullstendig ugjennomtenkt populisme».

Mer medvirkning

Moderaterna, svenskenes Høyre, er mest opptatt av medvirkning. Partiets valgløfte er å la riksarkitekt Helena Bjarnegård undersøke hvordan borgerne kan få større innflytelse på arkitekturen.

Partiets boligpolitiske talsperson Viktor Wärnick oppfatter at befolkningen generelt vil ha «århundreskiftearkitektur». Til Arkitekten refererer han til en meningsmåling gjort av det svenske analysebyrået Sifo på vegne av den konservative tankesmien Oikos. Her sier 70 prosent at de foretrekker århundreskiftearkitektur framfor hus som «bygges i dag».

– Vi henger oss ikke opp i hvilken stil man skal bygge i, men vi mener at befolkningen skal få være med og bestemme i større grad, sier Wärnick likevel til Arkitekten.

Han mener et problem er at det er for dyrt å bygge og at reglene er for kompliserte, og vil ha en oppmykning i regelverket om hvordan leilighetsbygg skal utformes.

– Byarkitekten vet ikke bedre

Også Centerpartiet vil gjøre noe med regelverket, og mener at kommunene ikke trenger å «blande seg for mye» i det som bygges – og at byarkitektene bare skal bestemme over helheten. Byarkitekter ikke har bedre smak enn andre, mener Gunnar Selberg, som er kommunalråd i Kiruna.

I motsetning til de andre partienes representanter vil ikke centerpartimannen velge mellom klassisk og moderne arkitektur.

– Når jeg tar en kopp kaffe og ser på fasadene på Stureplan (fasjonabel gate i Stockholm, red.anm.) nyter jeg det. De er kjempeflotte. Men hvis vi skulle bygget sånn i dag hadde ingen hatt råd til å bo der, sier han til Arkitekten.

Skjønnhetsråd?

Arkitekten har også stilt alle riksdagspartiene flere spørsmål om arkitektur- og byutviklingspolitikk, deriblant hva de vil gjøre for å forbedre forutsetningene for god arkitektur.

Sverigedemokraterna tar til orde for lokalt ansatte «skjønnhetsråd», at kommunene bør ha egne arkitekturprogrammer, samt nasjonale mål for estetisk holdbarhet og tydelig folkelig forankring.

Liberalerna ønsker at makten over byggeprosjekter skal flyttes fra politikere til arkitekter, konsumenter og byggherrer.

Vänsterpartiet vil at staten skal stimulere muligheten til å bygge vakkert, holdbart og inkluderende, og legge til rette for at myndighetene, sammen med brukere og arkitekter, kan skape steder fri for markedsstyring og kortsiktige interesser.

På søndag foreligger resultatet av hva svenskene velger.