Arkitektnytt

The European Council of Interior Architects (ECIA) feiret nylig sin 25-årsdag i middelalderbyen Pärnu i Estland. Arkitektnytt deltok på feiringen sammen med interiørarkitekter fra 14 europeiske søsterorgansiasjoner på Rannaahotell, en estisk funkisperle. Omgivelsene var historiske, men blikkene var tydelig rettet framover.

Bright future

Som et av de yngste medlemslandene i ECIA, var ikke Estland en tilfeldig valgt vertsnasjonen for årets generalforsamling og jubileum. President i ECIA, Anja Dirks fra Nederland, mente det var på tide for oss andre å bli bedre kjent med den hittil ukjente estiske arkitekturverdenen. Det foregår en spennende utvikling innenfor interiør -og designfeltet i Estlandm og de har en aktiv nasjonal organisasjon. Tittelen på årets symposium var «Bright Future,» og målet var å utforske en spennende framtid og de mange mulighetene som ligger i interiørfaget.

Tematikken blant foreleserne spendte fra transformasjonsarkitektur via 3D-printing av bygninger, til presentasjoner av forskjellige kontorers metode og prosess. Foreleserne var fra hele Europa, men hovedvekt på Estland. Til tross for symposiets positive overskrift, ble også de store forskjellene og utfordringene belyst. Innlegget til den spanske juristen Ricardo López Mosteiro gav et innblikk i situasjonen i Spania, hvor det kjempes om fagets anerkjennelse, og hvor interiørarkitekten stadig omtales som dekoratør. Situasjonen i de forskjellige landene er ulike, men de 14 søsterorganisasjonene har det samme målet: å jobbe for økt generell anerkjennelse av yrket hos offentlige og lovgivende organer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Inspirerende aspirant

Torunn Petersen, president i NIL, mener fellesnevneren er at alle organisasjonene arbeider for økt posisjonering og tydeliggjøring av profesjonen. Forskjellene viser seg i hvor etablert profesjonen er rundt om i Europa.

– Som i Norge, har man i Tyskland for eksempel hatt skolerte interiørarkitekter i over 60 år, mens det i Romania først ble etablert høgskoleutdannelse i interiørarkitektur for ti år siden, forteller Petersen.

Noen land ligger foran oss i løypa, andre henger litt etter. 

– Det er spennende å høre om suksesshistorier fra land med sterke fagposisjoner, samtidig som vi finner viktig inspirasjon hos land som er helt i startgropa for sin profesjonalisering av faget, sier hun.

En av de ferske organisasjonene er RAIA, den rumenske organisasjonen for interiørarkitekter og designere. På sitt første treff i ECIA, var det Romanias delegat, Gabriel lonut Mándriscanu, som bemerket seg med sin presentasjon av landets kultur, historie og unge interiørfaglige arena. Det oste av engasjement og pågangsmot da han tok publikum med på en reise i hva som rører seg i Romania. Han fortalte blant annet om Nod Makerspace, det første store kreative fellesskapet i Romania, som nå også jobber med å utvide en imponerende liste over ressurser med prosjektet «MATER», det første materialbiblioteket i Sørøst-Europa.

– Vi er utøvere i et fag som er i stadig utvikling, og da er det så viktig å ha denne internasjonale plattformen hvor vi kan dele erfaringer og inspireres av arbeid som i Romania, sier en begeistret Petersen.

Grenseløs profesjon

NILs mangeårige internasjonale kontakt, interiørarkitekt og professor i interiørarkitektur, Ellen S. Klingenberg, mener det europeiske organisasjonsfellesskapet bør være viktig for NIL. Selv om vi ikke er medlem av EU, kan vi ikke melde oss ut av Europa.

–  Mye av ECIAs arbeid er konsentrert om tittelgodkjenning og autorisasjon innen EUs direktiver og kanskje ikke umiddelbart relevant for oss i Norge. Det er likevel viktig å følge med for å sørge for at norske interiørarkitekter følger samme høye standardkrav som ute i Europa, sier Klingenberg.

Hun understreker at en felles standard er viktig for å bidra til at interiørarkitekten har samme arbeidsmuligheter i alle europeiske land.

– Fri flyt av arbeidskraft visker ut grensene mellom nasjonale profesjoner. ECIA gjør at medlemmenes kompetanse skal anses som likeverdig over hele Europa. NIL-ere vil bli akseptert som medlemmer i de andre europeiske foreningene, og interiørarkitekter med medlemskap i ECIA-organisasjoner aksepteres som medlemmer av NIL, forteller hun.

Klingenberg forteller videre at samarbeidet med ECIA også bidrar til viktig veiledning i forhold til utdanningen, og at ECIAs standard for interiørarkitektuntdanningen er noe NIL kan referere til og bruke i diskusjon med skolene om innhold og nivå på utdanningen.

– Med støtte i en europeisk plattform kan NIL argumentere ovenfor myndigheter og skoler i Norge med mer tyngde enn som en liten, norsk organisasjon, avslutter hun.

Framtida er lys 

Etter en helg i Pärnu med befaringer på forskjellige prosjekter, foredrag og mingling på tvers av landegrenser, er det tydelig at det europeiske fellesskapet er sterkt. Kulturelle forskjeller til side, så deler de et felles syn på profesjonen som interiørarkitekter og designere som en viktig del av samfunnet, kulturen og økonomien. 

Hjemme i Norge ser vi også til en positiv utvikling og at den faglige statusen forsterkes og Torunn Petersen forteller at selv om det europeiske samarbeidet gir NIL viktig innsikt, tyngde og inspirasjon, så vil man i det daglige arbeidet i NIL  nok merke en langt større effekt av samarbeidet med våre søsterorganisasjoner NAL og NLA. Selv om ny felles arkitektorganisasjon ikke er etablert, så er det en markant endring med en fornyet samarbeidsånd og positiv innstilling til det tverrfaglige arbeidet.

– Jeg vil kalle det en ny tverrfaglig organisasjonskultur hvor vi inviterer hverandre inn i aktuelle saker og er involvert i hverandres prosjekter. Vi står sammen i en ny relasjon, og håper dette smitter over på de mange tverrfaglige prosjektene som utføres i det ganske land, avslutter Petersen.