Arkitektnytt

Se for deg at du har jobbet tett på et stort og mye omtalt prosjekt over mange år. Du har hatt en vesentlig rolle i kjerneteamet, lagt ned utallige timer og øst av din spesialkompetanse for å bidra til at prosjektet blir enda bedre. Så, når prosjektet endelig ferdigstilles og champagneflaska knuser i veggen, opplever du at andre soler seg i glansen av arbeidet ditt.

Om man for eksempel søker opp Deichman Bjørvika, ett av mange signalprosjekter de siste årene, får man bekreftet uskikken som råder. På Wikipedia kan man lese at det er Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo som har tegnet bygningen, og at interiøret er utsmykket av Lars Ø. Ramberg sine 400 meter neonrør. Interiørarkitektene hos Scenario, som har jobbet tett på prosjektet i åtte år og blant annet tegnet rundt 400 spesialtegnede interiørelementer, er ikke nevnt.

MANGEL PÅ INTERESSE OG KUNNSKAP

– Jeg må presisere at kundene våre er flinke til å omtale oss. Det er som oftest hos pressen, journalistene og andre samarbeidspartnere det kan glippe.

Det forteller interiørarkitekt MNIL Linda Steen, daglig leder i Scenario. Hun tror manglende kunnskap om interiørarkitektens fag- og ansvarsområde kan være mye av årsaken til at krediteringen uteblir.

Nå tenker du kanskje at noe annet er ikke å forvente om man bruker Wikipedia som kilde, men dette er langt fra det eneste eksempelet på at det ofte hoppes bukk over interiørarkitektens bidrag og rolle i prosjekter. Steen undres over hvordan dette er mulig i en tid der gode interiørløsninger og trivsel på arbeidsplassen aldri har hatt større interesse hos bedriftene og deres medarbeidere.

SLEPPHENDTE SAMARBEIDSPARTNERE

Thea Røhrt, interiørarkitekt MNIL i Iark tror uskikken med å utelate kreditering av interiørarkitekten kan være et resultat av følgefeil.

I april 2021 ble Pressens Hus i Kvadraturen ferdigstilt, et prosjekt hvor Iark representerte leietakeren Pressens Hus og jobbet tett opp mot arkitekt, entreprenør og andre samarbeidspartnere. Det tok ikke lang tid etter offentliggjøringen at de oppdaget at deres innsats og rolle i prosjektet ikke ble kreditert. I en artikkel om prosjektet i Byggeindustrien (11.05.2021) får man informasjon om alt fra hvem som har kjerneboret til leverandøren av matheisen. Interiørarkitekten er ikke nevnt med ett ord.

– Årsaken er kanskje at journalistene ringer gårdeier eller entreprenør for å hente inn opplysninger. I dette prosjektet var vi primært leietakers rådgiver, samtidig som vi gjennom hele prosjektet har hatt en betydelig rolle opp mot byggherre Aspelin Ramm, totalentreprenør Hent, arkitekt og rådgivere, sier Røhrt og fortsetter:

– Aspelin Ramm er blant de som har utelatt å nevne oss i prosjektomtalen på sine hjemmesider, forteller Røhrt oppgitt.

I starten av prosjektet flyttet en gjeng med interiørarkitekter fra Iark inn hos arkitektene i Atelier Oslo for å jobbe i fellesskap med å utvikle planløsninger og materialkonsept for Pressens Hus. Arkitektene brukte Iark aktivt som rådgiver, og de samarbeidet tett gjennom hele prosjektet. Allikevel opplever Røhrt og Iark at arkitektene er blant de som har vært ganske slepphendte med å kreditere dem for sin rolle i prosjektet.

– Prosjektet hadde sett ganske annerledes ut om vi ikke hadde hatt det nære samarbeidet gjennom hele prosessen. Jeg undres over om det er sånn at interiørarkitekten fremdeles ikke er ansett som en sentral aktør i prosjektene av byggebransjen og gårdeiere, spør hun.

HVEM HAR ANSVARET?

Røhrt og Steen er samstemte i at oppdragsgiver som oftest er flinke til å berømme både innsats og samarbeid. Utover dette kan det være litt ymse, og er ifølge Steen ofte preget av at mange er mest opptatt av å fremme sin egen rolle.

– Vi får mindre heder og ære, og det oppfattes som at det er helt andre aktører som har bidratt til de gode prosjektene. I ytterste konsekvens kan dette forringe fagstandens troverdighet og gi oss færre jobber i fremtiden, mener Steen.

Thea Røhrt mener det ligger et stort ansvar hos journalistene, spesielt hos de som skriver om – og har kunnskap om – arkitektur.

– Det bør forventes at fagtidsskrifter som Arkitektnytt og Arkitektur N er blant de beste i klassen, noe dere som oftest er. Samtidig ser vi dessverre at det også syndes blant våre egne, sier hun.

FAGSTABENS ANSVAR

Både Scenario og Iark er raske på labben når de oppdager at de ikke blir kreditert for arbei- det sitt. Sistnevnte forteller at de ringer, sender e-poster og maser. Samtidig syns Røhrt det er irriterende at man må skrape på døra til noen for å bli anerkjent for et viktig bidrag i prosjektene. Linda Steen mener fagstaben må ta større ansvar for å skape interesse og forståelse for interiørfaget.

– Hvert enkelt firma må selv ta ansvar for egen informasjon, men det kan også fort oppfattes som egenreklame. Vi har forsøkt å sende ut egne pressemeldinger på både Deichman Bjørvika og Munchmuseet, men får veldig lite respons fra pressen.

Steen mener NILs kanskje viktigste oppgave er å informere om hva interiørarkitekter jobber med, og hva de faktisk kan utvikle, løse og designe. Daglig leder i NIL, Mona Lise Lien, forteller at NIL kontinuerlig jobber med å formidle hva interiørarkitekter med masterkompetanse jobber med, og hva faget tilfører av merverdi i prosjektene de involveres i.

– NIL driver «folkeopplysning» med å spre kvalitetsinformasjon blant annet via den trykte og digitale årboken og i arkitekturtidsskriftene. I tillegg er NIL på banen i forhold til priser og prosjektomtaler – og påpeker manglende krediteringer.

ARKITEKTENE SVARER

Da Arkitektnytt ble gjort oppmerksom på den mangelfulle krediteringen av Iark i omtaler av Pressens Hus, tok vi kontakt med prosjektsjefen i Aspelin Ramm, Kenneth Harstad. Han mener det ikke er tvil om at interiørarkitekten har en viktig rolle for utformingen og helheten i prosjekter, og syns det er synd at de føler seg forbigått.

– Vi er generelt opptatt av å løfte frem alle våre bidragsytere i våre prosjekter. Vi hadde et godt samarbeid med Iark, som riktignok var leietakers rådgiver i dette prosjektet, og jeg skal be om at Iark føres på listen over bidragsytere i presentasjonen vår, sier Harstad.

Thea Røhrt forteller at de er glade for at Aspelin Ramm sier at de vil omtale bidraget deres på Pressens Hus i fortsettelsen.

– Vi har gjennom flere samarbeid opplevd Aspelin Ramm som en svært kompetent, ambisiøs og kvalitetsbevisst utvikler. VI håper de også i fremtiden vil huske å trekke frem interiørarkitektenes rolle i sine prosjekter, avslutter Røhrt.