Arkitektnytt

De er oransje, røde, grå og kanskje blå. Heisekranene rundt om i bybildet er nærmest blitt et symbol på dagens byggeboom i landet. Det bygges stadig høyere, tettere og trangere. Hvordan påvirker dette livet mellom byggene oss mennesker?

På lik linje med Oslo arkitekturtriennale, som med tittelen «Oppdrag nabolag – (Re)former for fellesskap» setter søkelyset på gode og inkluderende nabolag, ønsker også NIL å se på gode nabolag, bare sett fra innsiden. Arkitektnytt har snakket med to interiørarkitekter og en arkitekt som deler sine synspunkter.

OPPDRAG SJØHOLT

Da interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL Runa Klock kom over en prosjektlederstilling på Facebook i et tettstedsutviklingsprosjekt i hjembygda Sjøholt i Møre og Romsdal, la hun inn en søknad, med hodet proppet av idéer. Da hun omsider fikk jobben, inviterte hun seg selv hjem på kaffe til både grunneiere og næringsliv for å komme i prat.

– Det viste seg å være en lavterskel metode for folk å komme i prat på, og å dele deres tanker og visjoner om bygda si. Jeg inviterte også hele næringslivet på frokost for å diskutere muligheter og hindringer for fremtidige planer, noe som endte med et fullstappet lokale, flirer Klock.

Designeren var en av flere interiørarkitekter som snakket under årets fagdag i regi av NIL. Der fortalte hun om savnet etter å se en sentrumsutvikling i hjembygda si, og viste til flere utfordringer som hadde fått henne til å klø seg i hodet. Da hun først fikk muligheten til å skape en mer inkluderende og hyggeligere plass, lyttet hun aller først til innbyggerne.

– Den største motivasjonen har vært å få folk i tale og lytte til hvordan innbyggerne vil at bygda skal bli. Det nytter ikke å tre forslag ned hodene i på folk. Det var gått ti år siden forrige reguleringsplan, en plan som aldri ble realisert, og nå var folk klare for at noe måtte skje.

GÅ, SE, OBSERVERE

Sjøholt deles i dag av Europavei 39, med høy årsdøgnstrafikk og med boliger og byliv på hver side av veien. Flere av tiltakene som ønskes gjennomført er å skape liv i sentrum med søkelys på klima, miljø og myke trafikanter samt å gjenopprette nærheten og tilgangen til sjøkanten.

– Gode møteplasser, fellesrom og grønne lunger er viktig i både by og tettsted. For meg er gode nabolag et sted du føler deg hjemme og inkludert. Bare et lite nikk kan gi stor trivselseffekt. Da jeg vokste opp, sprang vi barna mellom husene, og dørene stod vid åpne, mimrer Klock.

Et viktig grep designeren gjorde, var å ta med politikerne ut på gåtur rundt om i sentrum for å gi dem en forståelse av hva som skjer på bakkeplan. Reaksjonene gikk ikke upåaktet hen.

– De ble helt perplekse. Samtlige ville inn i bilene sine fremfor å gå langs ubelyste gater og umerkede veikryss. Det sier noe om tilstandene. Et par spesialbygde plantekasser produsert av en lokal smed, veioppmerking og noen fungerende lyslykter senere ble gata forvandlet til et trivelig område du faktisk vil gå i, forteller Klock.

I prosjektet ble det også gjort en fysisk og en sosiokulturell stedsanalyse sammen med Fragment/Arild Eriksen, samt et parallelloppdrag med Agraff, Sanden+Hodnekvam og Lala Tøyen.

LIVET MELLOM BYGGENE

Arkitekt Arild Eriksen driver arkitektkontoret Fragment i Oslo. Han var en av dem som også snakket om verdien av gode nabolag under NILs fagdag, og han er opptatt av å arbeide for en boligutvikling med fellesskap i nabolaget og styrkede bydeler.

– Vi trenger å skape fellesrom for nabolaget, som for eksempel biblioteker, grendehus eller fellesrom i boligprosjekter som også kan benyttes av andre enn beboerne. De må også være utadvendt, og det som skjer innenfor vinduene må være synlig for alle, forteller Eriksen og fortsetter:

– Jeg tenker at interiørarkitektene her har et enormt ansvar for å få disse plassene til å oppleves tiltrekkende og inviterende.

Eriksen mener en del av ansvaret med å få på plass offentlige funksjoner i gåavstand hos de ulike bydelene, ligger hos kommunen og staten. Arkitekten tror at folk blir mer og mer opptatt av å skape et attraktivt byrom.

– Det er mer vanlig å bygge infrastruktur for barn enn det er for ungdom, voksne og eldre. Det kan ha med at folk tilbringer mer tid hjemme, men likevel skjer det nesten aldri at man bygger et aktivitetshus for ungdom før det nærmest er demonstrasjonstog i gatene. Og kanskje folk er mer hjemme nettopp fordi bydelene har så lite å tilby voksne, forteller Eriksen.

FREMTIDENS NABOLAG

For Eriksen er et godt nabolag en plass som inneholder mangfold og flere attraktive tilbud i byrommet, som både inviterer og inkluderer. Arkitekten ønsker å se flere små aktører som skaper liv i bybildet.

– Jeg ønsker å se mer meningsfull aktivitet i nabolagene utover lek. Både dyrking i det offentlige rom og torghandel vil være med på å styrke det lokale livet, skape arbeid og fellesskapsfølelse, forteller Eriksen.

Interiørarkitekt MNIL Beata Brzoza er styremedlem i NIL, og leder av programkomiteen for NILs fagdag. Hun er enig i Eriksens synspunkter og selv opptatt av å bygge tilhørighet i bybildet slik at flere skal føle seg velkomne i sine bygde omgivelser.

– Jeg tror det er viktig å føle seg som en del av nabolaget, og at nabolaget er på begge sider av fasaden. Det finnes ikke bra arkitektur uten bra interiørarkitektur, mener Brzoza.

INTERIØRARKITEKTENES PÅVIRKNING

Brzoza ønsket med årets fagdag å sette søkelyset på et godt nabolag og se på det fra innsiden, og sammen med flere foredragsholdere formidle hvordan vi kan skape og pleie et mangfoldig fellesskap i byrommet.

– Vi ønsket å invitere fagfolk som kunne formidle sin kunnskap om hvordan arkitektur og designelementer påvirker oss i hverdagen, og vise hvilken påvirkningskraft vi som interiørarkitekter faktisk har på omgivelsene rundt oss.

For Brzoza er et godt nabolag et sted der du føler du er en del av et fellesskap, uten å nødvendigvis være i kontakt med dem til enhver tid. For Runa Klock er ambisjonene å få Sjøholt til å skinne, med trygge nabolag og et levende sentrum.

– Jeg ønsker et mangfoldig Sjøholt med alle aldre representert, der unger kan springe inn og ut av husene i trygge omgivelser, og der tilfeldige møter skapes i byrommet. Prosessen vi har vært gjennom, viser at Sjøholt har en sterk identitet, og den må vi ta med i utviklingen videre.