Arkitektnytt

Bergen har fått en egen etat for byarkitektur og dermed også en byarkitekt. Maria Molden er sivilarkitekt og har blant annet bakgrunn fra Arkitektgruppen Cubus. Hun har undervist ved AHO, Bergen Arkitekthøgskole og Høgskolen i Bergen.

Etaten i Bergen ble opprettet i fjor og består foruten Molden av en fransk arkitekt (som ifølge Molden har øye for de gode rammevilkårene), en byggarkitekt med lang erfaring fra bygge- sak og en kunsthistoriker og samfunnsgeograf. Byarkitektkontoret skal jobbe tett med FoU- miljøene i kunst- og klimaforskning i Bergen, og Molden mener kontoret kan komme til å hente inn folk fra disse fagmiljøene i framtida. Foreløpig deler Moldens stab lokaler med Byantikvaren, men nå på nyåret flytter de til et sentralt kontorlokale ved siden av Litteraturhuset i Østre Skostredet.

– Det er et lokale på bakkeplan, sier Molden.

– En viktig del av mandatet vårt er at vi skal skape debatt og interesse for arkitektur. Så vi har en åpen dør. Lokalet kan huse forelesninger, utstillinger, møter og salonger. Det kan blir et bittelite Doga, et sted i byen der man setter fokus på arkitektur, forteller byarkitekten.

Hun forklarer at det så langt har vært stor interesse for den ferske etaten og at oppgavene velter inn.

– Dørene spretter opp over alt, sier hun. – Det er utrolig mange som vil jobbe med oss, både i og utenfor kommunen. Vi får mange tilbakemeldinger om at det vi gjør er nyttig.

Hverdagskulisser

Molden opplyser at ønsket om å opprette denne stillingen hovedsakelig kommer fra Arbeider- partiet og Venstre, og at særlig byråd for by- utvikling, Anna Elisa Tryti (AP), har vært sentral. Molden sier behovet for å ha en byarkitekt i Bergen kommer som en følge av fortettingsproblematikken i byen.

– Det er ikke lenger så langt mellom husene som det var før, sier hun. – Dermed blir bebyggelsen en veldig sterk del av hverdagen for veldig mange. Da kan vi ikke lenger bare stille krav til høyde og utnyttelse og tro at kvaliteten blir tilstrekkelig ivaretatt. I Oslo kommune har man møtt dette ved å ansette flere romlige planleggere, gjerne arkitekter, for å løse utfordringer som er knyttet til det å ha kontroll over kvaliteten på den tette byen. Disse utfordringene er utgangspunktet for at stillingen min ble opprettet. 

Ensartet fortetting

Bergen har ifølge Molden lenge hatt svært klare føringer for at Bybanen skulle være en motor i byutviklingen. Bybanen har, sammen med kommuneplanen, tilrettelagt for stor fortetting rundt senterområdene.

– Egentlig startet en transformasjon av eksisterende villastruktur tidligere i Bergen enn i Oslo og andre byer, sier hun.

– Men det har ikke blitt en tydelig identitet de ulike stedene, og det har ikke vært tydelige krav til utformingen av bebyggelsene. Kravene har vært knyttet til høyde, utnyttelses- grad, tetthet og lite til byform. Utbyggingen har skjedd over veldig kort tid, og det har gitt en ensartet og lik arkitektur på veldig mange steder.

– Hvordan vil du beskrive denne arkitekturen?

– Tja, den er tidstypisk og nokså ensartet. Boligblokker fra fire til seks etasjer, med utfordringer knyttet til boligkvaliteter. Noen er bra, noen er mindre bra, men det har vært et fokus på å oppnå x antall kvadratmeter på bekostning av boligkvalitet.

Molden sier det har vært en stor vilje til å godkjenne mye, fordi miljøgevinsten ved tett bebyggelse rundt bybanestoppene har vært så åpenbar. Mange høye og tette byggeprosjekter har blitt godkjent.

– Det har vært som en felles dugnad mellom politikere som skal være grønne og utbyggere som har hatt lyst til å bygge mye. De har spilt på lag. Men bebyggelsen har ikke har bidratt til kvalitet i særlig grad, mener hun.  

Endring i sikte

Molden forklarer at dette bildet er i ferd med å endre seg. I den nye kommuneplanen, som er ute på høring, settes ikke utnyttelsesgrad og høyde i første rekke. Derimot prioriterer den å utvikle prosjekter i tråd med stedegne karakterer og landskapsdrag.

– Dette er kanskje det aller vanskeligste i Bergen, å lage by i dette landskapet som har vært så sterkt førende både for bykjernen, og som er utrolig sterkt til stede i hele byen, sier hun. – Det er nesten ingen flate områder. Det er utfordrende med tanke på bygningslogikken som følges i dag, med parkering under og bolig oppå. Du sprenger liksom ut hele stedets ånd før du begynner å bygge. Vi har også veldig mye karakterfull bebyggelse fra tidligere som har blitt revet som følge av at miljø og fortetting har stått øverst på ønskelista. Nå disku- terer vi hvordan vi kan fortette også med det som eksisterer.

Stor gjennomtrekk

Molden sier dette har skjedd samtidig som at boliger i økende grad har blitt en vare. Dette fører i sin tur til at folk ikke blir boende lenge i mange av de nye boligområdene. Disse mekanismene har ikke blitt tilstrekkelig diskutert, mener Molden.

– Når folk flytter mye, er de hele tiden på vei til noe annet, sier hun. – Spørsmålene vi bør stille er hvordan bebyggelsen er organisert, hva du kommer til, hvordan du hører til i et bolig- område, hvordan du skaper gode bymiljøer og boligmiljøer. Det har ikke vært fokus på å skape bomiljøer. Det skyldes kanskje at man har en tradisjon for å tenke på by, urbanitet og kvartaler som en anonymisert form for boligstruktur. Det er heller ikke miljøvennlig at folk flytter ofte. Man river jo ut gjennomsnittlig fem kjøkken gjennom et voksent liv i Norge.

Alternative boformer

Molden sier det er viktig å skape nye boligområder og fortettingsområder som gjør det lett å leve bærekraftig. Hun mener at når man først skal transformere bydelene fra et tradisjonelt villa-liv til en tettere byform, bør det også være mulig å utvikle nye fordeler ved det å bo tett. Hun forklarer at etaten holder på med en søknad til et forskningsprosjekt sammen med Sintef, NTNU og Trondheim kommune for å finne verktøy kommunen kan tilrettelegge for alternativ boligutvikling.

Molden ønsker et større mangfold i boligtypene, en større deling, for eksempel ved at ikke alle trenger å eie alt selv og at man gir strukturer som gjøre det lett å leve bærekraftig.

– Da får man også en tilhørighet til nabolaget, sier hun. – Og når man får tilhørighet, tar også folk mye større ansvar for sitt nærmiljø. Her er det åpenbart en økonomisk gevinst. Man kan dele noe, man kan høre til, man kan være en del av noe, man kan bo lenge hjemme som gammel, sier hun. – Standarden på leilighetene er blitt veldig lik. Skal du kjøpe noe nytt, har du ikke så mye å velge i. Det har kommet alter- native familiekonstellasjoner, med mange enslige, gamle og folk som har mindre penger til å kjøpe nye boliger. Det finnes mange varianter av delesystemer som den tette byen faktisk kan tilrettelegge for.

Hun sier andre etater umiddelbart viste stor interesse for dette forskningsprosjektet, blant annet Byrådsavdeling for helse og omsorg, Byrådsavdeling for inkludering og Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom.

– Men boligsystemet og utviklingen av bolig er bygget på gårsdagens marked, og da er det vanskelig å få innovasjon i det, sier Molden.

– Det er kjempeviktig nå vi bygger byen, at vi høster de mulighetene som den kan gi, i stedet for at vi bare trekker flere folk sammen uten å få noe igjen for det.

Byliv gir trygghet

Molden viser til Danmark der man har en felles strategi for å få folk ut i byrommene for å skape byliv, i den hensikt å skape sosial integrering, bedre folkehelse og å dempe kriminalitet. Hun mener arkitekturen er et sentralt verktøy for å oppnå dette.

– Når vi bygger må vi tenke på at det skal bidra til et godt nærmiljø, sier hun.

– I Bergen har vi som strategi å lage en gåby. Vi er dårlig på sykkel, men det er veldig mange som går. Vi bygger hele byen rundt en samfunnsplan hvor alt vi skal bygge skal måles på hvordan de skaper kvaliteter for og fremmer lysten til å gå. Her er arkitekturen et viktig verktøy. Hvis du skaper kvaliteter i den bebyggelsen vi bygger nå, og det tryggeste, vakreste og beste er å gå, da blir arkitekturen et godt verktøy. 

Fremmer faget som metode

Molden sier det er spennende å bygge opp en ny fagetat for arkitektur, og det at dette faget får være med i viktige diskusjoner på ledernivå i kommunen, gir også store muligheter for å skape forståelse for hva arkitektur er og kan bidra med.

– Og ikke minst hva faget som metode kan gi av innspill stilt overfor andre utfordringer i kommunen, sier hun. – Vi har bare så vidt begynt, men dette håper jeg kan bli en institusjon som flere kommuner vil kunne se nytten av.

Arkitektur må være et verktøy man bruker for å skape tilhørighet i de tette nabolagene. Det er både god byutvikling og god økonomi, mener byarkitekt i Bergen, Maria Molden. Foto: Ingebjørg Semb