Arkitektnytt

Varaordfører Maria Serafia Fjellstad (V) mener hun har hørt ønskedrømmen om byarkitekt svirre i lufta helt siden 2011. Da startet Harstad kommune et stort arbeid med en ny sentrumsplan som til slutt ble vedtatt i 2016.

– Jeg har hørt det nevnt av flere mennesker i flere fora og i flere politisk partier, men heller ikke vi i Venstre har framsatt noe forslag. Selv om vi har hodet over vann i økonomisk forstand, er det rett og slett ikke mulig å prioritere det samtidig som man kutter i skole- og helsesektoren. Men Dette er noe jeg ønsker meg og vil fortsette å jobbe for, sier Fjellstad.

Vil gi mer helhet

I forbindelse med virksomhetsplanen for Harstad kommune har Venstres lokallag forfattet et notat hvor det blant annet står: «Venstre har store vyer for sentrum og blant grepene på ønskelista er en byarkitekt, det er det ikke rom for denne gang, men ideen bør holdes varm». 

– Hvorfor ville en byarkitekt ha vært viktig for Harstad?

– Vi ønsker oss et mer helhetlig planlagt sentrum som har varierte funksjoner i seg. Det må tilby flere aktiviteter enn å gå i butikken. Vi ønsker oss levende byrom, og en estetikkstrategi som strekker seg lengre enn enkeltbygninger og fasader. En byarkitekt vil kunne trekke byen i en slik retning, mener Fjellstad. 

Kan skape dialog

Hun ønsker en byarkitekt som ikke bare bidrar til å trekke offentlig prosjekter og planer i riktig retning, men som kan skape dialog og samarbeid mellom offentlig og privat sektor og bidra til helhetstenkning.

– En byarkitekt vil måtte tenke lenger enn det økonomiske og praktiske og løfte utviklingen av byen opp på et nytt nivå, tror Fjellstad.

– Hvilket potensial og hvilke utfordringer ser du for byutvikling og arkitektur i Harstad?

– Hvis jeg skal velge ut noe, ser jeg ett kjempe- potensial og tre utfordringer. Kontakten mellom sjø og land utgjør den største muligheten vår. Den er unik. Den må utnyttes bedre. Av utfordringer jeg vil nevne, er at vi har gjort noen grep i deler av sentrum som har resultert i et område med høye blokker. Det er vel og bra, bare vi kan stoppe det på dagens nivå. Vi kan ikke la den typen bebyggelse få prege hele sentrum. Resten av sentrum må utformes slik at vi beholder kontakten med havet, mener varaordføreren.

Tomme lokaler i sentrum

En annen utfordring hun ser, er kampen for å utvikle funksjoner i byrommene som per dags dato ikke bidrar til aktivisering eller folkeliv.

– Vi har for eksempel et kjempeproblem med å fylle tomme lokaler i sentrumsnære områder. Vi søkte om midler til et prosjekt via Doga for å få gjort noe med dette, men vi fikk ikke pengene. Det gjelder å ikke gi opp, men stable på beina et prosjekt for å fylle disse tomme kontorene og butikkene, sier Fjellstad.

Trenger å utfordre utbyggerne

Tidligere aktivt medlem av Byen Harstads venner og bypatriot Arvid Eliseussen har lenge ønsket seg byarkitekt. For noen år tilbake, etter hvert som høyhusene reiste seg i vannkanten, bidro han for første gang bydebatten med et forslag om å styrke den arkitektfaglige kompetansen i byen. Han mener det burde vært bevilget penger til byarkitekt for mange år siden. 

– Kommunen har manglet en klar og tydelig faglig stemme som kan utfordre politikere og utbyggere. Hittil har enkeltprosjektene hatt lett spillerom, og nå som sentrumsplanen endelig er vedtatt og byutvikling for alvor er på sakskartene, burde politikerne prioritere det, mener Eliseussen.  

Kan skape mer folkeliv

Han mener en byarkitekt vil kunne gi svar på spørsmålene Harstad står overfor i en periode med stor og krevende omstilling. 

– Mange klager for eksempel over at det ikke er lagt til rette for mer aktivitet, møteplasser og folkeliv i sentrum. Men når vi ikke har nødvendig arkitektfaglig kompetanse får byggherrer og arkitekter med flotte tegninger fritt spillerom overfor politikere som i sin tur er forpliktet til å ta avgjørelser. Dermed kommer det ett prosjekt her og ett prosjekt der. Det gamle sanseres og det bygges åtte og ti etasjers blokker i vannkanten. Det er ingen tvil om at man hadde trengt en dyktig arkitekt med en klar og tydelig stemme, understreker Eliseussen.

Savner Skjønnhetsrådet

Han savner også bygartneren som Harstad hadde før.

– Stillingen ble tatt bort og det merkes. Byen og sentrum har mye å ta igjen på forskjønnelse, og det er en stor jobb å gjøre med å fjerne ugress og buskvekster rundt om som ikke lenger synes å bli gjort systematisk. Her kunne en byarkitekt og en bygartner med fordel ha samarbeidet til det beste for bysentrumet. Kommunen hadde for ei tid tilbake et råd, kalt Harstad Skjønnhetsråd, som kunne gripe inn, blant annet i forhold til fargevalg. Dessverre ble også denne faglige kompetansen borte, sier Eliseussen.