– Vi forenklet en Kafka-prosess
Arkitekt og rådmann i Kristiansand, Ragnar Evensen, deler sin oppskrift på det gode byliv under Bylivkonferansen i Tønsberg neste uke.

I fjor mottok Kristiansand Attraktiv by-prisen, statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Det er ikke dermed sagt at rådmann Evensen har nådd sine ambisjoner for byen.
Bo, arbeide, bruke
En stor satsing på sentrum med tilhørende offentlige investeringer er en del av grepet som førte til Attraktiv by-prisen, forteller Evensen til Arkitektnytt i forkant av konferansen som NALs Bylivsenteret arrangerer. Investeringene har, ifølge ham, ført til nye arbeidsplasser i sentrum, blant annet innen gründerarbeid og kultur. De har også fått et badeland og flere boliger i Kvadraturen.
I året 2000 var innbyggertallet i Kvadraturen, i sentrum av Kristiansand, nede i 3000 personer, etter å ha talt 15 000 like etter krigen. Evensen mener det er viktig at flere bor i sentrum for å skape grunnlag for bykjernens kultur- og handelstilbud.
Nå har han fått innbyggertallet opp til 7000, men kommunens endelige mål er å nå tilbake til etterkrigsnivået på 15 000. Området man da regner med inkluderer arealer tett på Kvadraturen, ifølge rådmannen.

Forbilde etter forbilder
– Det vi har jobbet mye med er byrom – å gjøre dem fine, for å skape mer aktivitet, sier Evensen om bylivsatsingen som ga dem Attraktiv by-prisen.
Helt konkret brukte kommunen mye penger på beplantning og møblering av byrommene. I tillegg forteller han at de nå er i ferd med å flytte gateparkeringen i sentrum til et anlegg under jorden. Slik frigjør de plass til nye rekreasjonsområder, kollektivtrafikk-, gange- eller sykkeltraseer.
Rådmannen forteller at arbeidet har tatt utgangspunkt i kjente strategier og forbilder.
– Det er en politikk som har vært gjort mange steder, blant annet i mange waterfront-prosjekter omkring i verden, sier han.
Berlin, København og andre danske byer har også fungert som studie-reisemål og forbilder.
Ja
I tillegg til arbeidet med byens fysiske rammer, satser Kristiansand på et økt kulturtilbud i byrommene.
– Inspirert av København og Austin i Texas har vi forenklet det som var en Kafka-prosess. Der det før var seks-syv enheter som skulle godkjenne hvert arrangement, har vi forenklet det til én koordinator, sier han.
Koordinatoren skal ikke bare godkjenne søknader, men også sørge for at det skjer ting. Dermed er koordinatorens motivasjonen å si mest mulig ja, forklarer Evensen.
– Vi ser det skjer mye mer nå, og at det trekker folk.
Kunsttorget
Nå er neste store prosjekt Kunstsiloen, ifølge Evensen. Sammen med teater- og konserthuset Kilden og kulturskolen, skal museet danne rammen om et nytt kulturtorg.
– Vi mener det er viktig med disse funksjonene i byen. Kulturtorget og de tre kulturinstitusjonene blir vårt lille Lincoln Center, sier han.
Jordbruk – by – skjærgård
Over nyttår går Evensen fra stillingen som rådmann til direktør for byutvikling i nye Kristiansand, en sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen kommune.
– Vi har satsa mye på by og bysentrum nå, og tilbakemeldingen er at vi må ha mer fokus på bydelene utenfor sentrum og de mer perifere områdene framover, sier Evensen.
Han mener det er en fordel for arbeidet i den nye kommunen at parksjef-stillingen utvides til å ha ansvar for landbruket og skjærgården også.
– At disse områdene ses mer i sammenheng, har jeg stor tro på. Vi har allerede en god del satsing på urbant landbruk, blant annet, og det tenker jeg det kommer mer av både i bysentrum og bydelene framover, sier Evensen.