Arkitektnytt

Kjødehallen, Bergens nye konsertarena ved Verftet, blir torsdag kveld tilholdssted for Byarkitektens feiring av seg selv. Med lovnader om festtaler, filmvisning, dj, dans og sang skal bergenserne markere at det allerede har gått fem år siden Byarkitekten ble opprettet som egen rådgivende fagetat, med arkitekt Maria Molden som etatsdirektør.

Målet til daværende byråd for miljø og byutvikling, Anna Elisa Tryti (Ap), var blant annet «flere spenstige og spektakulære bygg», samt en sikring «av kvaliteten i det som bygges og utvikles».

Men hva har skjedd på disse fem årene, hvordan har Byarkitekten påvirket utformingen av byens arkitektur og byplaner og hva har vært utfordringene med den nye etaten?

Master om Molden

En som har dykket ned i nettopp denne tematikken er samfunnsgeograf Petter Hiis Bergh, som også deltar på torsdagens arrangement. I hans nylig ferdigstilte masteroppgave «Arkitektenes og arkitekturens rolle i byutviklingen – en studie av Byarkitekten i Bergen» spør han blant annet hvilken kunnskap Byarkitekten bidrar med, og hvilke mål etaten har for byutviklingen i Bergen.

– Jeg sluttet selv på arkitektstudiet ved NTNU blant annet fordi jeg opplevde en manglende kobling til viktige samfunnsspørsmål. Som samfunnsgeograf ser jeg imidlertid på Byarkitekten i Bergen som et spennende initiativ for å utvide nettopp hvilken rolle arkitektene kan ta i samfunnet, sier Hiis Bergh til Arkitektnytt. Han jobber i dag som samfunnsgeograf for A-lab i Oslo.

Tydelige gjennomslag

I oppgaven har han intervjuet ansatte hos Byarkitekten, byråkrater i Plan- og bygningsetaten i Bergen, arkitekter og utbyggere, akademikere og selvsagt byarkitekt Maria Molden selv.

– Det positive med Byarkitektens forståelse av arkitektur, og som informanter viser til, er det betydelige forsøket på å bruke arkitektur til å løse ulike sosiale utfordringer og bidra til fellesskapsutvikling.

Det er spesielt to ting som uttrykker at byarkitekten har lykkes i å påvirke byutviklingsprosesser i Bergen, ifølge Hiis Berghs informanter.

– Saksbehandling i både plan- og byggesaker har gått fra å være regelstyrte etter plan- og bygningsloven til å inneholde mer arkitekturfaglige diskusjoner mellom utbyggere, plan- og bygningsetaten og Byarkitekten. Arkitektur har blitt løftet opp på agendaen. Kommunen har også fått økt arkitekturfaglig selvtillit i møte med utbyggere, sier Hiis Bergh.

Det andre er at Byarkitekten fremstår som en autoritet ved at flere utviklere sier at de etterlever Byarkitektens innspill i tidlig rådgivning, ettersom de opplever at Byarkitektens vurderinger vil veie tungt i saksbehandlingen.

– Utviklere meddeler at de bruker Byarkitekten for å få raske råd i forkant eller i begynnelsen av prosjektutvikling. Etatens kontor på gateplan og forsøk på å være en sparringspartner gjør at private aktører lett kan få en uformell prat. Her gjøres ofte nyttige avklaringer, utenfor de formaliserte plan- og bygningsprosessene. Noen utviklere sier de ikke går videre med planene uten støtte fra Byarkitekten. Den fristilte rådgivende rollen som etaten har virker derfor hensiktsmessig med tanke på tidlig forventningsavklaring, innspill og kvalitetsheving, forklarer han.

– Kan lære av Bergen

Disse punktene handler om hvordan Byarkitekten er organisert i kommunestrukturen. Hiis Bergh tror Oslo her kan lære av Bergen. I tillegg til Trondheim, som i år fikk byarkitekt, har også hovedstaden planer om å opprette stillingen. Her vurderes det fremdeles alternative løsninger.

– Jeg ser at Rådet for byarkitektur i Oslo har anbefalt bergensmodellen. Det er også min oppfatning at en frittstående fagetat er et godt alternativ. Da står man friere til å ytre seg og man kan få til en ny og positiv type samarbeid med utviklere enn om man blir en del av Plan- og bygningsetaten.

Briller fra middelklassen

I masteroppgaven retter imidlertid Hiis Bergh også kritiske øyne mot Byarkitekten. Han påpeker blant annet at informantene ikke har sett så mye til etatens klimaambisjoner.

– Byarkitekten har utviklet en arkitekturstrategi som definerer og utdyper de åtte målene som ny arkitektur skal bidra med i Bergen. Det samlede bildet fra informantene er at de to målene som handler om økologisk bærekraft (lav energi- og ressursbruk og endringsdyktig by) er de som vektlegges minst av Byarkitekten. I dagens prekære klima- og naturkrise er dette betenkelig siden bygg er ansvarlig for 40 prosent av verdens utslipp av CO2, sier Hiis Bergh.

Han skriver også om manglende klasseperspektiv: «Byarkitekten kan nok ikke sies å ha det samme nivået av forpliktelse til et egalitært samfunn, ved å løfte de svakeste opp til et middelklassenivå, som de modernistiske arkitektene hadde».

– Byarkitekten kan sies å ha middelklassebriller. De har riktignok erfaring fra Husbanken og er opptatt av eldreomsorg og kamp mot inaktivitet og ensomhet, men likevel er deres geografiske nedslagsfelt begrenset. De er opptatt av sentrumskjernen og byfortettingssoner. Randsonene, hvor byens mindre økonomisk ressurssterke ofte må bosette seg, er ikke innenfor Byarkitektens sfære. De ytre bydeler er dermed fremdeles mest underlagt utbyggernes logikk.

Entreprenørstrategi

I tillegg kaster Byarkitekten seg på det Hiis Bergh kaller en «entreprenøriell strategi», grunnet i byers konkurranse med hverandre om kapital, arbeidstakere og turister. Inspirert av blant annet geografen David Harvey ser han på hvordan byarkitekten følger denne logikken.

– Et av deres sosiale argumenter er at hvis Bergen gjennom blant annet arkitektonisk kvalitet klarer å konkurrere om de gode hodene, selskapene og turistene vil det også være bra for kommunens budsjett og ytelse av tjenester til svakerestilte. Dette kan kritiseres for å være en passiv måte å forholde seg til sosiale utfordringer på, og slik politikk kan ytterligere fortrenge sosioøkonomisk marginaliserte grupper ut av byen eller i hvert fall til mindre fordelaktige områder av byen, sier Hiis Bergh.

Til slutt ønsker Hiis Bergh imidlertid å si «Gratulere med dagen!» og at han grunnleggende er en stor tilhenger av Byarkitekten.

– Jeg synes de er dyktige og åpne og at de gjør en enorm innsats for å gjøre Bergen til en enda bedre by å bo i.

Tre om Byarkitekten

Arkitektnytt har stilt tre aktuelle personer følgende spørsmål om Byarkitekten:

– Byarkitekten fyller fem år. Hva har opprettelsen av etaten betydd for arkitektur og byutvikling i Bergen?

Ingrid Nergaard Fjeldstad (V), byråd for byutvikling i Bergen:

– Mye! Byarkitekten har fra første stund jobbet målrettet og konkret med arkitektur for å gjøre Bergen attraktiv. Med Byarkitekten har vi fått en Arkitektur- og byformingsstrategi som gir forutsigbare rammer for de forventninger vi har satt til arkitekturen i Bergen. Nå har vi fått trestrategien Tre+ til politisk behandling, som setter mål for hvordan vi kan bygge mer med tre i byen vår. Ikke minst inspirerer Byarkitekten bergensere til å tenke nytt om måten vi bor på, med filmer, utstillinger, workshops og forskningssamarbeid der bergensere i alle aldre inviteres inn.

Anders Rubing, arkitekturkritiker i Bergens Tidende og stipendiat ved Universitet i Bergen:

– Byarkitekten har lykkes spesielt bra med å formidle arkitektur og byutvikling offentlig i Bergen – også overfor utbyggere. Når det gjelder konkret endring i byen er det ennå for tidlig å se noen effekt. At det enda ikke vises resultater tror jeg handler om hvor vanskelig det er å være en rådgivende etat for både arkitekter, kommune og utbyggere – og samtidig ha mandat til å promotere arkitektur og byutvikling, samme hvor det kommer fra. Mitt ønske de neste fem årene er derfor at det blir tydelig hvilken arkitektur som promoteres og hvorfor.

Nikolina Søgnen, nestleder i Bergen arkitektforening:

– Byarkitekten består av sterke fagpersonar med viktig erfaring frå både privat og offentleg sektor. Dei er engasjerte formidlarar og set god arkitektur på dagsordenen i alle ledd av byutviklinga med eit tydeleg språk og solid fagmessigheit. Dei er vortne ein viktig sparringspartnar for mange av våre medlemmer, både prosjekterande arkitektar og dei som sit i kommunens mange etatar. Byarkitektens største bidrag er truleg at dei tydeleg definerer Bergens ambisjonar for ein kvalitetsorientert byutvikling og gjer kompetansen sin tilgjengeleg for alle aktørar med samarbeidsvilje og entusiasme.