Arkitektnytt

Vi står rett ved Henrik Ibsens grav midt i Vår frelsers gravlund i Oslo sentrum. Hundre år gamle bjørketrær fulle av høstens kråkeflokker henger over oss i det vi møter Vigdis Vandvik, professor i samfunnsøkologi og leder av senter for bærekraftig arealbruk ved Universitet i Bergen.

Vandvik kommer rett fra møte i Etikkrådet til Norges Bank, hvor hun er med å bestemme hvilke selskaper og næringer Statens pensjonsfond bør trekke seg ut av. Men vi har kommet for å snakke om naturkrisen, hvordan stadig flere av verdens arter trues av utryddelse, hva som akkurat nå gjøres for å forhindre det – og hva dette vil ha å si for norske arkitekter.

For den største driveren bak naturtap er arealendring:

– Arealbruk er akilleshælen i både klimakrisen og naturkrisen. Vi bruker jordens arealer for mye, for dårlig og for intensivt og sløser med plass. Dette er hovedårsaken til naturtap, men også en stor drivkraft til klimaendringene. Arkitektene kan sitte på en viktig nøkkel til å få oss ut av denne dødsspiralen, sier Vandvik.

Samfunnsøkologen drømmer egentlig om å forske på fjellfiolens seksualliv, men den eskalerte klima- og naturkrisen har gjort at hun har dedikert seg til å prate offentlig om det som skjer med naturen.

Dramatiske tall for naturtap

For status for naturtap både i Norge og verden er dramatisk. Med grunnlag i FNs naturpanels kunnskapssammenstilling lister Vandvik status opp på følgende måte:

· En fjerdedel av alle arter på jorden er truet av utryddelse.

· Per i dag er 60 prosent av alle dyr på jorden (målt i vekt) husdyr, 36 prosent er mennesker og kun 4 prosent er ville dyr.

· Plantene, som gir oss all maten vi spiser, binder karbon og er utgangspunkt for all energi vi trenger, finnes det i dag bare halvparten så mange av som det kunne vært. Resten er borte på grunn av menneskets arealbruk.

– Oppsummert er naturen kraftig redusert på grunn av menneskelig aktivitet. Det betyr igjen at den ikke klarer å levere de tjenestene vi er avhengig av at den skal levere, som matproduksjon eller å balansere klima. Dette stiller oss alle i en kjempevanskelig situasjon.

Norske hytter og hus

I Norge er det Artsdatabanken som sammenstiller tall for naturens tilstand. Også her ser vi den samme trenden. For eksempel er 21 prosent av norske arter truet av utryddelse.

– Det betyr at Norge leverer en naturødeleggelse på snittet av det globale nivået. Det er ganske dårlig når du tenker på hvor stort land vi har, hvor få mennesker vi er og hvor lite biologisk mangfold vi har i utgangspunktet, siden vi tross alt er et land langt mot nord.

Hele 90 prosent av de truete artene i Norge trues av arealendringer og en veldig stor driver av arealendring er aktivitet arkitekter og byggebransjen i stort har ansvaret for: Bygging av hus, hytter, industribygg og næringsområder.

– Bare husbygging alene tar 40 prosent, men også hytter står for urolige 25 prosent av nedbyggingen. Hus og næringsbygg bygges der vi ellers bor, og belaster da mest matjord. Men hytter havner i strandsonen og i fjellskogen - de absolutt mest sårbare og unike områdene vi har for biologisk mangfold.

Midt i dødsspiralen

For å prøve å endre alt dette sitter forhandlere akkurat nå å i klimaforhandlinger i Sharm El Sheikh, Egypt, hvor det også er en stor del som handler om natur. Faktisk er dagen vi møter Vandvik dedikert til biodiversitet under det såkalte COP27-møtet ved Rødehavet.

– Den siste klimarapporten fra FN var full av natur. De har en fantastisk figur i rapporten som viser hvordan mennesker og samfunnene våre påvirker både klimaet og naturen negativt, men også hvordan klimaendringer igjen også ødelegger natur og, ikke minst, hvordan ødeleggelse av natur dernest påvirker klimaet.

Det blir en ond spiral hvor vårt overforbruk fører til klimaendringer, som påvirker naturen negativt som igjen påvirker klimaet, mener hun.

– For å parafrasere FNs generalsekretær António Guterres ord om at «vi kjører på en motorvei mot klimahelvete», så vil jeg si vi kjører akkurat nå rett inn i en dødspiral med klampen i bånn, der klima, natur og samfunn drar i samme feile retning. Den spiralen må vi snu.

Om noen uker samles verdenssamfunnet igjen, denne gangen i Montreal, Canada, for å bli enige om en global naturavtale. Dette er et møte som egentlig skulle vært arrangert i 2020, men som har blitt utsatt på grunn av korona. Det er denne avtalen som ofte kalles en «Paris-avtale for naturen».

– Det vil komme en slik global naturavtale. Utkastet ligger på bordet, men nøkkelen i forhandlingene blir å lage ambisiøse mål, men minst like viktig er gode nok overvåkingssystemer, oppfølgingsmekanismer og sanksjonsmuligheter. En lignende avtale ble undertegnet i 2010, men eksempelvis Norge har brutt alle punktene. Dette skjer fordi avtalen ikke var rigget på en riktig og konkret måte og ingen kunne i etterkant se hverandre i kortene. Det håper vi skjer nå.

Arkitektenes oppgave

Hva vil i så fall en ny avtale ha å si for norsk byggebransjen og norske arkitekter? Og hva kan svaret fra bransjen være. Her har Vandvik fem konkrete råd for bransjen.

· Vi må slutte å sløse med arealene våre. Vi må gjenbruke og flerbruke de arealene vi allerede bruker og slutte å tenke at vi må ha nye arealer til enhver ting. Arkitekter og arealplanleggere er kjempeviktig for å få mest mulig ut av de arealene vi har.

· Vi må bruke mindre trevirke, mindre materialer fra gruveutvinning og steinbrudd. Da må vi bruke ressurser og materialer mye mer sirkulært enn vi gjør vi i dag, vi må bygge med en annen holdbarhet – og vi må slutte å rive bygninger.

· Fremmede arter er én av de fem viktigste driverne bak naturtap. Her må landskapsarkitektene bli mye flinkere på å holde seg til lokale og stedegne planter i grøntanlegg. Samtidig kan de bli mye flinkere til å tenke at anleggene ikke bare skal være til pynt, men også til bruk – tenk eplehager og åpning av bekkeløp.

· Naturen må på en helt annen måte inn i byene våre. Her må det, fra arkitektenes side, legges til rette på fullstendig nye måter. Vi må dele våre arealer med fugler, insekter, planter og sopp, og legge til rette for karbonlagring og flomdemping!

· Arealplanlegging må endres – og for eksempel må vi slutte å bygge bilbaserte boligfelt på den måten vi gjør i dag. Det medfører en enorm sløsing med areal og legger opp til økt bilbruk som igjen krever enda mer arealkrevende infrastruktur.

– Gi oss fremtiden!

Vandvik mener arkitektbransjen og tilstøtende yrkesgrupper, som planleggere og utbyggere, virkelig sitter på nøkkelen i naturkrisen. Ikke bare i å gjøre klokere bygg- og arealvalg, men også for å tenke høyt og optimistisk rundt fremtidens muligheter.

– Mange ber meg om å være realistisk og ser for seg at vi kan fortsette som før med stadig økende vekst og forbruk. De mener alternativet er vondt og trist og inngripende i livene våre. Men egentlig er det motsatt, forklarer Vandvik.

Hun peker igjen på at vi rent faktisk er «på vei inn i dødsspiralen». Bare i sommer var det eksempelvis hundreårs- og tusenårstørke i USA og Kina og Europa – tre sentrale områder for verdens matproduksjon.

– Når vi samtidig bygger ned natur og jordbruksland i rekordfart, er ikke dette oppskriften på gode liv. Da trenger vi å snakke opp de andre scenarioene. Der har arkitektene en viktig rolle. Arkitektene lever jo av å selge fremtidsdrømmer, så vis oss hva som kan være bærekraftige, meningsfylte, sunne, hele liv i fremtiden. Vis oss at fremtidens byer, boformer og levesett vil være attraktive!

– Du sitter selv i etikkrådet til Statens pensjonsfond hvor oppgaven er å si nei til skadelige investeringer. Bør arkitektene også si nei til prosjekter som skader naturen?

– Ja, så lenge et «nei» ikke dytter den enkelte utenfor konkursens rand, mener jeg man absolutt kan og bør si nei til skadelige prosjekter. Dette handler om samfunnsansvar. Samtidig bør bransjeorganisasjonene deres jobbe for å få strengere reguleringer, slik at det ikke må være opp til hvert enkelt kontor å ta disse etiske beslutningene.