Arkitektnytt

Inngrep i strandsonen, forsøpling på sjøbunnen, utslipp og avrenning av forurenset overvann fra byen – Oslofjorden befinner seg i en økologisk krise. Men hva skal til for å kunne få en renere fjord?

I forbindelse Oslo kommunes utredning om ny lokalisering av utenriksfergeterminalene, og med det en avvikling av fergedrift ved to av dagens terminaler, ble det bestilt en mulighetsstudie som utreder potensialet for naturrestaurering på de tre byområdene.

– Vil absolutt kunne bidra

På oppdrag fra kommunen har landskapsarkitektene i White Oslo, i samarbeid med marinbiolog og landskapsøkolog, tatt for seg grunnene til dagens økologiske tilstand og foreslått tiltak for transformasjon av eksisterende kaier, oppstillingsplasser, veier og sjøbunn, til en kombinasjon av naturlignende tiltak som kan øke det biologiske mangfoldet lokalt.

– Våre forslag vil absolutt kunne bidra, men Oslofjordens problem er avhengig av flere storskala tiltak både i Oslo og i de andre kommunene langs fjorden. Denne studien foreslår analyser og løsninger som bør vurderes alle kommuner med strandlinje og planer om transformering av havnearealer langs Oslofjorden, sier Pål Dixon Sandberg, ansvarlig landskapsarkitekt i White Arkitekter Oslo, i en pressemelding.

Kalkmark på land

White foreslår at det etableres to store naturlike parker basert på naturrtypen grunnlent kalkmark på land, med blant annet kalklindeskog, som er typisk for naturtypen på øyene utenfor Oslo sentrum.

Under vann gjøres tiltak som legger til rette for at sekkedyr, ålegress, tang, tare og ulike skjell skal kunne etablere seg, noe som i seg selv renser store mengder vann. Dette kan skje både ved modifisering av eksisterende kaikontruksjoner og ved å fjerne alle spor etter kaiene og etablere grunne strandområder.

– Naturrestaurering i sentrum av en hovedstad vil alltid innebære tilstedeværelse av mennesker. Vi har poengtert dette både som en utfordring, for eksempel ved slitasje på natur og forstyrrelser for sjøfugl, og en formidlingsmulighet. Formidlingspotensialet er stort og vi foreslår blant annet et formidlingssenter i eksisterende bygninger med forskningsstasjoner, dyrkingslaboratorie, «undervannsklasserom» og dykkerløyper utenfor Vippetangen, sier Sandberg.

Rapporten poengterer også viktigheten av at det gjøres tiltak i Oslo som hindrer avrenning til fjorden høyere opp i nedbørsfeltet.

Hvor fergeterminalen ender opp er enda ikke vedtatt, men i sin mulighetsstudie forholder White seg til Plan- og bygningsetatens foretrukne alternativ, der utenriksfergene samles på Kongshavn, mens Hjortnes og Vippetangen med Revierkaia frigis til byutvikling.

I forbindelse med studien har White også levert et White Research Lab (FoU) prosjekt: Naturrestaurering i urban havnefront, med Oslo havn som case. Mer informasjon her.