Arkitektnytt

25. september var jeg i Tøyenparken med tre klassekamerater og feiret treets dag. Denne dagen er en markering for trærne i byen. Under høstsolen ble vi vitne til det nye tilskuddet i parken, et nytt piletre ble plantet. Men for bare to år siden, så ble det felt ned 63 trær på samme sted i forbindelse med det nye Tøyenbadet, blant disse tre utrydningstruede almetrær. Som et plaster på såret får vi høre om hvor mange nye trær som blir plantet eller bevart, men hva med de trærne som blir felt ned under utbygging?

MDG-byrådet lovte å plante 100.000 trær i hovedstaden. Oslo kommune skal derfor bruke 40 millioner kroner på å plante nye trær innen 2030. Trær spiller en viktig rolle for byen, særlig i møte med klimaendringene. De renser luft, tar opp og lagrer CO2, forhindrer erosjon, håndterer overvann og senker temperaturen i byen. Nå er trærne satt på dagsorden, fordi de fungerer som et karbonlager. Trær byr på en rekke økosystemtjenester, men til tross for dette bøter de med livet på byggeplassen.

I løpet av de siste årene, er det flere eksisterende trær som har blitt hugget ned og erstattet med nye trær. Dette skjer gjennom grønne, paradoksale argumenter fra byrådet. Argumenter som sykkelfelt og miljøgate. I Hoffsveien på Skøyen ble det felt ned flere store trær i forbindelse med at byrådet, med miljø- samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) i spissen, skal bygge nye sykkelveier.

Da de 63 trærne ble felt ned på Tøyenparken hevdet byrådet at det var krevende å finne gode løsninger som tok hensyn til trærne og Tøyenbadet. Jeg mener dette ikke er en god nok grunn. Det skal ikke være så vanskelige å finne gode løsninger som både bevarer trær og fremmer arkitektur.

Det er mange grunner til hvorfor vi bør bevare trær og en av grunnene er også det økonomiske aspektet. For ett år siden ble det hugget ned 12 lindetrær i Olav Vs gate, langs Saga kino. Prosjektet var del av byrådets storsatsing Bilfritt Byliv, hvor gaten ble omgjort til miljøgate. De 12 eksisterende trærne ble erstattet med 12 nye lønnetrær, som endte med å koste 300.000 kroner per stykk. I et brev fra miljø- og samferdselsbyråd kom totalsummen frem. Det kostet 3,8 millioner kroner å erstatte de gamle lindetrærne som sto i gaten.

For enkelte dyr og fugler, er trærne deres habitat. Det er derfor spesielt viktig å unngå å felle trær i hekkesesongen (mai-juli). Når vi feller trær, forstyrrer vi økosystemet. Tresorter som eik er et økosystem i seg selv. Eksperter anslår at et eiketre kan huse opptil 1500 ulike arter av insekter, sopp, mose og lav, og tresorten er derfor vurdert som en såkalt utvalgt naturtype, som skal ha sterkere vern enn andre arter.

Mitt spørsmål er: Når skal vi begynne å gi større plass til eksisterende trær? Selv om treplanting står på dagsorden, så kan vi ikke felle trær, for å deretter plante nye. Det er selvfølgelig et unntak når vi feller trær på̊ grunn av sykdom, eller at de utsetter fare for å påføre andre skade, som resultat av et fall. Når trær rundt oss blir hugget ned, så lurer jeg på en ting: Har offentligheten nok innsyn til trærnes status før de fjernes?

Det virker som om trærne er i veien for regelmessige plantegninger. De fjernes, slik at prosjekteringen starter på blanke ark. Hvis det er tilfelle, er trærne et offer allerede fra startfasen. Hvis vi forventer at trær skal være en inkludert del av den byen vi bygger, og etterlater oss, så må måten vi planlegger og gjennomfører byggeprosjekter gi større plass til trær. Det gjelder både de eksisterende trærne, og de trærne vi planlegger å etablere.

Sadaf Parwany
student i landskapsarkitektur, NMBU