Arkitektnytt

– Bedrifters vekstpotensial ligger i en sirkulær framtid, sier Leif I. Nordhus, daglig leder i Circular Norway.

Han mener næringslivet må begynne å ta det inn over seg. Selv om de tjener penger i dag, lurer det farer når man ikke tenker langt nok frem, ifølge Nordhus.

Glemt er de som forsvant

Kodak-moment betyr ikke bare «et unikt fotoøyeblikk», slik fotogiganten lanserte begrepet i reklamen for seg selv.

Nordhus forklarer hvordan Kodak ikke tok utviklingen av det digitale fotografiet på alvor og dermed gikk konkurs mer eller mindre over natten da endringene slo inn i markedet for fullt.

– Nå er det overgangen fra lineær til sirkulær økonomi som blir bedriftenes fall dersom de ikke omstiller seg.

Nordhus mener vi lett glemmer alle de som forsvant. Som da vi sluttet å kjøpe CD-er i butikk og begynte å strømme musikken. Han kaller det lineær risiko:

– Så fort noen tilbyr noe bedre som er bærekraftig, kan kundene dine fort komme til å forsvinne. 

Arkitektene trenger materialoversikt

Circular Norway jobber med byer, bedrifter og næringspolitikk, for å akselerere omstillingen fra lineær til sirkulærøkonomi. Og de jobber opp mot byggebransjen.

I et samarbeid med den nederlandske mykvare-produsenten Madaster utvikler og tilpasser de nå en digital materialbank for den norske bygg- og eiendomsbransjen. Madaster har allerede laget en slik bank for Nederland, og nå skal løsningen tilpasses oss.

Material passport er en viktig brikke, forklarer Nordhus. Med et slikt pass reduserer man avfall og unngår at materaler blir borte i på veien gjennom verdikjeden. Ambisjon er at alle bygg skal ha en oversikt over hva de består av helt fra de bygges. Materialbanken kan også kobles til applikasjoner som for eksempel markedsplasser for kjøp og salg av materialer.

– Arkitektene trenger denne oversikten. De må vite hvilke bygg som skal rives, hvilke materialer som blir tilgjengelige, hvor de kan hentes og hva som er prisen, sier Nordhus.

Den digitale plattformen skal sørge for bedre samhandling og sjekklister som sikrer at man har tenkt godt nok før man vedtar riving.

Statsbygg er nå med og tester den norske piloten deres.

Mulig å bli best

Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi.

Ifølge Nordhus blir det vanskelig uten å vite mer om nåsituasjonen, uten kunnskap om hvilke områder man skal ta tak i. Derfor er den nasjonale GAP-rapporten de er i gang med så viktig, mener han.

Per i dag ligger EU foran Norge på sirkulærøkonomi, forklarer Nordhus. Men han tror det er mulig å ta igjen forspranget:

– Vi har gode forutsetninger fordi vi er langt framme på digitale løsninger. Ulempen er at vi er så rike.

Ifølge Nordhus ligger Norge i europatoppen på forbruk. Han mener det gjør noe med oss at det er lettere å kjøpe nytt enn å reparere:

– Mine foreldre bygde jo hytta si av gamle skipskasser på 1960-70-tallet så man skal ikke langt tilbake i tid før det var annerledes.

Tilbake på makronivå forteller han at Norge rykker fram på sirkulærfronten med en nasjonal GAP-rapport. Vi er det tredje landet i Europa som gjennomfører en slik kartlegging. Rapporten trekkes mest sannsynlig fram under neste års framlegging av «The Circularity GAP report» under toppmøtet i Davos.

– Det kommer til å sette Norge inn i et veldig interessant, internasjonalt rammeverk, sier Nordhus.

Sirkulær bykartlegging

I Kongsvinger gjennomfører Circular Norway for tiden det de kaller en City Scan. Dette er en analyse av byggebransjen og tilliggende tjenester i byen.

1. Først kartlegges sosioøkonomiske forhold og politisk forutsetninger og vilje.
2. Deretter gjennomføres en materialstrømsanalyse av ulike råvarer. I Kongsvinger er det for eksempel god tilgang på trevarer. Det avdekkes også sirkulære muligheter. ifølge Nordhus.
3. I fase tre arrangeres workshoper hvor bedrifter jobber med innovasjon og nye løsninger. Planen er å invitere arkitekter og designere inn i denne fasen.
4. Til slutt utarbeides en handlingsplan for å sikre lokale jobber og øke bruken av lokalt tilgjengelige råvarer.

Slik tettes hullene i næringskjeden så den blir mer sirkulær, forklarer Nordhus.

– Bare det å samle bedrifter og andre parter for å finne ut hvordan materialstrømmene går, og se, vurdere og tenke sammen, gir nye ideer til løsninger, sier han.

Første rapport fra Kongsvinger ferdigstilles i løpet av mars. En sluttrapport er planlegt til månedsskiftet august-september.

Lystjeneste og delingsøkonomi

Målet er å endre hele regionen til sirkulære forretningsmodeller, inkludert innkjøpsordningen, sånn at lang levetid, gjenbruk og sambruk blir lønnsomt.

Som alternativ til å kjøpe enkeltprodukter, hvilket bidrar til en bruk-og-kast-kultur, kan man leie tjenester, forklarer Nordhus. For eksempel tjenesten «lys».

Signify, tidligere Philips Lighting, gjør nå penger på å sørge for at lampene lyser på flyplassen Schiphol i Amsterdam. Før tjente Signify penger på stadig å øke salget av lyspærer og lysarmatur.

Nordhus forklarer at det ikke lenger lønner seg at pærene går og armaturene må skiftes når de selv skal dekke konstnadene og sørge for at det er lys til en hver tid. Premissene endres og med ett blir det lønnsomt at lampene varer lengst mulig, at det er lett å reparere eller gjenbruke dem. Dermed legger bedriften penger i kvalitet.

– Kunden får like bra eller bedre løsning, forbruket senkes samtidig som bedriftene tjener penger, sier Nordhus. 

Nærsynthet i Finansdepartementet

På spørsmål fra Arkitektnytt om hvorfor man ikke kutter moms på reparasjonsarbeid for eksempel, mener han at finansdepartementet er den største bremsen. De ser det som et mulig inntektstap.

Problemet er at de ikke ser dette inntektsbortfallet opp mot nye, grønne jobber innen reparasjon og i logistikken med storskalaresirkulering, ifølge Nordhus.

– Vi er nødt til å ha med hele næringskjeden, og arkitektene! sier han.

Han mener de nye løsningene ikke nødvendigvis ligger ikke i den eksisterende kjeden, og at arkitektene blir avgjørende for å finne designløsninger.

På den andre siden av krisen

– Påvirker koronakrisen omstillingen til en grønnere økonomi?

– Jeg tror at det blir mer og mer aktuelt framover å tenke lokale råvarer, lokale arbeidsplasser og lokal gjenbruk, men dette er jo et vepsebol å gå inn i, ler Nordhus.

Han er optimist og tror verdenssamfunnet vil fortsette å jobbe mot klimamålene i Parisavtalen så snart krisen er over.

Nordhus viser til at Frankrike så sent som i februar vedtok en sirkulærlov som blant annet stadfester det de kaller en «rett til å reparere», en tidsramme for forbud mot plast og et forbud mot å destrurere tekstiler.

European Green Deal, som nylig ble lagt fram av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, gir ham også grunn til framtidstro. Den nye grønne avtalen er et veikart for miljø og klimapolitikk i EU frem mot 2050 og for en skjerpelse av 2030 målene i Parisavtalen.

– Jeg tror vi fortsetter å styre mot klimamålene i 2030 og at verden jobber videre mot en sirkulær økonomi som også får folk tilbake i jobb, sier Nordhus.