Arkitektnytt

Gaute Brochmann anbefalte, i Morgenbladet i 2021, at unge arkitekter må lære seg gjenbruk eller bli arbeidsledige. Sirkulær design er tidens mantra. Dette foreløpig forstått og praktisert som design med gjenbruk, som for eksempel Futurebuilt som snakker om å «bygge fremtiden med gårsdagens materialer».

Design med gjenbruk engasjerer også gledelig mange organisasjoner og bedrifter: Madaster, Loopfront, Rehub, Construction City, Circular Norway, Building Smart, Resirqel med flere. Design med gjenbruk er prisverdig, men reiser samtidig et tankekors: Kan organisering og systematisering av rivingskomponenter, samtidig være med å legitimere og oppmuntre til en diskutabel rivingskultur?

Gaute Brochmanns anbefaling er betimelig, og bør forstås og praktiseres som design for gjenbruk. Det vil si at man planlegger/designer simultant et byggverk som reversibel prosess og utvikler byggemetoder og konstruksjons-knutepunkt som like lett kan demonteres som monteres.

Slik kan fremtiden designes med komponenter fra bygg designet for gjenbruk. Riving, knusing og energikrevende gjenvinning opphører – avfall elimineres. Man designer et byggverk som latent lager for magasinert produksjonsenergi og ferdige bygningsdeler. Dette blir da nær gratis til disposisjon ved neste anledning og vi får et sirkulært design «vugge til vugge».

Slik tenkemåte synes fjern fra dagens teori og praksis. Kjent og eneste referanse til reversibel byggemetode er lafteteknikk/laftestokker og murverk/murstein i tradisjonell gjenbruk, som har vært bærekraftig utført gjennom generasjoner.

Samtidens rivingskultur er basert på en arkitektur tenkt frem til ferdigstillelse, med skjulte konstruksjoner og tekniske installasjoner hermetisk innpakket i plast og teip, gjerne med et uttrykk som er intetsigende eller forførende og ikke visuelt lesbart eller fortellende.

Design for gjenbruk vil være visuelt lesbar og fysisk forståelig. Kanskje det også vil føre til fornying av arkitektur som byggekunst, hvor vi gjenoppdager vokabularet for et ærlig fortellende og rikere språk? Det er nødvendig for en bærekraftig fremtid.

Ambisjonen og tenkningen rundt sirkulær design sammenfaller i tid med Arkitekturopprøret. Begge deler burde foranledige en diskusjon om arkitektur som byggekunst. Design for gjenbruk betyr en radikal omstilling i holdning, kunnskap, arbeidsmåter og tverfaglig innsikt og respekt, men omstillingen vil kreve noe tid, selvom det haster.

For eksempel foreligger en modell for introduksjon av såkalt «byggpant» i Norge, men den er foreløpig ikke tatt i bruk. En slik modell vil belønne optimalt gjenbruk. Dernest vil man kunne se for seg byggeforbud for prosjekter, som ikke kan dokumentere fullt gjenbruk.

I mellomtiden vil forhåpentlig en langsomt våknende byggeindustri oppdage effektivitetsgevinster og direkte lønnsomhet ved å designe for gjenbruk.

Jan Aase
sivilarkitekt