Vanskelig balansegang i Tønsberg
Imellom vått og tørt, høyt og lavt, nytt og gammelt. Tønsberg befinner seg i en arkitektonisk skvis. Nå sier innbyggere og politikere sin mening.
Den videre utbyggingen av bydelen Kaldnes har fått politikerne i Tønsberg til å stoppe opp og spørre seg om byutviklingen i Norges eldste by. Det foregår nå en debatt om det bygges for mye og for nærme sjøen, og om kvaliteten på det som bygges. I forrige uke gjennomførte Tønsberg blad en leserundersøkelse der leserne fikk sagt sitt om den nye arkitekturen i byen. Tilbakemeldingene var mildt sagt blandet.
Politikerne vil vente
- Det er en utrolig vanskelig balansegang å drive byutvikling i Tønsberg. Man må ta hensyn til det eksisterende og historiske, man må ta hensyn til utbyggerne, og ikke minst må man ta hensyn til innbyggerne, sier Høyres ordførerkandidat, Lise Mandal, til avisen.
Hun får følge av Arbeiderpartiets Per Martin Aamodt, som nå ber om en pustepause i utviklingen av Kaldnes-siden av Kanalen. Utbyggingen på Kaldnes har gått i raskeste laget de siste årene, mener han:
- Vi må ikke bygge ned hele kystlinja. Partiet mitt og jeg har vært aktiv bidragsyter til å være med på noe av det folk kritiserer. Vi har skapt 700 arbeidsplasser der, så noe positivt har det vært, men det er en del ting som vi kanskje hadde gjort annerledes om vi hadde hatt bedre tid, sier en selvkritisk Aamodt til Tønsberg blad.
Kjell Anders Lier, førstekandidat for MDG, mener også det bygges for mye nært sjøen på generell basis:
- Generelt er svaret ja. En konsekvens av at det bygges så nært vannet, er at det blir dyrt. Sjønære prosjekter får en usosial profil, siden prisen jekkes opp mye. Det er ikke noe galt med boligbygging, men vi ønsker mer tilpasset arkitektur. Man bør ha respekt for at vi holder på i Norges eldste by, sier Lier til TB.
Lesernes dom
Også avisens lesere virker å være opptatt av byens historie i møte med ny eiendomsutvikling:
«Tilpass arkitekturen til byens eksisterende utforming og historie. Finn et særpreg som kjennetegner Tønsberg. Dette er mangelvare synes jeg. Utviklingen ligner alle andre byer i Norge», svarer en leser.
En annen skriver:
«Lite identitet, det meste kunne stått hvor som helst i Europa. Bærer preg av for mye kompromisser mellom arkitekter og politikere, bygningene blir verken spennende eller identitetsskapende. Se til Bergen! Se hvordan de blander gammelt og nytt! F.eks. den nye, moderne bydelen Solheimsviken! Her våger både arkitekter og politikere å tenke stort og helt.»
Klassisk sjøbod
Over 550 personer svarte på Tønsberg blads oppfordring om å trille terningen på noen av de største byggeprosjektene i byen fra senere tid. Soleklar vinner var området Søndre del av Brygga, bygget i klassisk sjøbod-stil som erstatning for bygningen Gamle Haabet. I andre enden av listen troner høyhuset Jarlsø-tårnet, som stod ferdig i 2014 på tomten til gamle Jarlsø verft.
I et tilsvar til Tønsberg blad skriver varaordfører Bent Moldvær og medlem av Utvalg for bygge- og arealsaker, Anne-May Hogsnes (Tønsberg Frp) at en slik arkitekturkåring «blir helt feil», og at bildene i saken er tatt ut av sitt miljø.
«Hvordan kan du stemme på et bygg på Jarlsø eller Ørsnes uten å se de flotte utearealene?» spør politikerne. «Har dere tenkt på at det kan få noen uheldige konsekvenser eller at bildene kan oppfattes feil? Tall fra en slik «undersøkelse» kan umulig gi et virkelighetsbilde av et framtidens Tønsberg,» skriver Moldvær og Hogsnes.
Siste ord er neppe ytret.