Arkitektnytt

Hvorfor bør det bli flere arkitekter i offentlig planleggingsarbeid og forvaltning? Hvordan kan arbeidet fremstå viktig og interessant? Hvordan rekruttere arkitekter med engasjement for god samfunnsutvikling? Spørsmålene var mange da et bredt spekter av representanter for forvaltning, kommune og regioner samlet seg i Kjellerstuen på Arkitektenes hus til workshop i regi av Nal onsdag denne uka.

Det var en generell oppfatning at stadig færre arkitekter søker seg til viktige stillinger. Selv i storbyer som Stavanger, Bergen og Oslo sliter man med å finne godt nok kvalifiserte arkitekter til lederstillinger.

Skolesystemet

Avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Andreas Vaa Bermann, fortalte at etaten ved flere anledninger hadde opplevd mindre interesse enn ønskelig fra arkitektstanden til leder- og seniorstillinger. 

– Det er ingen tvil om at arkitekter har en svært viktig rolle i den offentlige forvaltning, men vi opplever en noe synkende grad av søkere, og mange av dem har heller ikke tilstrekkelig kompetanse. Nyutdannede arkitekter blir ofte forbigått av søkere med bakgrunn i samfunnsfagene og planleggerutdannelsene som i større grad skjønner hva byutvikling og planlegging er. De er ofte drivende gode, sa Vaa Bermann i PBE.

Innleder og Nal-president Gisle Løkken fortalte at det skjer store endringer i arkitekturfaget som gjør at arkitektene og utdanningsinstitusjonene må tenke nytt om faget.

– Skolene har fine formuleringer rundt faget, men det nytter ikke å utdanne arkitekter bare med fine ord. Klarer vi å anvende dem? spurte Løkken.

Nal-presidenten fortalte videre at målet må være å styrke fagets posisjon og bredde i samfunnet, samt å arbeide for at det utdannes flere arkitekter. 

– Listen over ledige stillinger på Arkitektnytt er lang, sa Løkken.

Aase Høgfeldt-Eskevik hos Riksantikvaren fortalte om store omstruktureringer innad i direktoratet og mangel på ressurser. Hun understreket at en bedre jobb måtte gjøres for å bringe arkitektstudentene inn i kulturminneforvaltningen.

– Etterutdanningene i arkitekturvern og urbanisme ved AHO blir mer og mer populære, og det viser at de ikke får det de ønsker seg i kjernestudiene. Vi har alle muligheter til å gjøre oss synlige mot AHO, med forelesninger, studieturer og prosjekter. Det vi mangler er ressurser, sa Høgfeldt-Eskevik

Kai Reaver, prosjektleder i Nal, kjenner også godt til situasjonen ved Arkitekthøyskolen i Oslo:

– De private kontorene underviser, og finner de gode folka blant studentene. Du kan si at studentene trenes opp av det private i en flytende relasjon. De offentlige må tilby seg å undervise og komme seg inn i skolene på samme måte, sa Reaver.

Kommunenes fordeler

– Det er attraktivt å jobbe som arkitekt i kommunene, det gir en utrolig handlingsfrihet, sa kommuneplansjef i Asker kommune Tor Arne Midtbø, og fikk støtte fra blant andre Trondheim og Larvik kommune. Veldig mange rundt bordet hadde lang erfaring fra både det private og det offentlige, og fortalte om overaskende positive møter med «jobb i kommunen».

Hilde Bøkestad er kommunalsjef i Larvik, og snakket om det kommunale mellomsjiktet som et sted der det er mulig å få ting gjort. 

– Arkitekter har en rekke kvaliteter som andre yrkesgrupper ikke har, men arkitektenes perspektiv bør utvides for å se det større bildet, hvilket samfunn vi ønsker å omgi oss med, sa hun.

En engasjert Grete Kvinnesland, prosjektutvikler i Stavanger Utvikling, fortalte om mangfoldige arbeidsoppgaver og muligheter i det offentlige.

– Jeg driter litt i hvordan din hytte ser ut. Men samfunnsoppdraget, hvordan vi tar vare på hverandre, det får man jobbe med i kommunen. Og man kan tenke langsiktig i det offentlige, sa hun til latter rundt bordet.

Stortingets eneste arkitekt, Liv Kari Eskeland (H), fortalte at den nye regjeringen har et uttalt mål om at arkitektkompetansen skal styrkes i kommunene, og at det er viktig å ha de beste arkitektene i kommunene til å stå opp mot stadig tøffere utbyggere. Eskeland uttrykte stor forståelse for at det kan være vanskelig å skape gode fagmiljø lokalt, og la fram ideen om større, interkommunale samarbeid og miljøer.

Et image-problem

I 2017 fikk Bergen sin første byarkitekt på 46 år, og Maria Molden benyttet anledningen til å lese Inger Hagerups dikt «Det bor en gammel baker», som en påminnelse til arkitektene om å ikke isolere seg som faggruppe:

– Vi har gjort en dårlig jobb med å snakke om arkitektur, og alt har foregått i ekkokamre. Samfunnet skjønner ikke vitsen med arkitektur lenger. Nå trenger vi en ny fortelling, og aller helst en fortelling som noen andre forteller om oss, sa Maria Molden.

Hun fortalte at engasjementet rundt byens nye fagetat hadde vært stort, og at de opplevde en tidobling av antall søkere til stillinger hos byarkitekten.

– Vi har blitt en slags postkasse for alt som har med arkitektur å gjøre, et sted man kan komme og snakke om arkitektur. I en by uten noen andre store, offentlige institusjoner for arkitektur, har den nå fått en adresse, fortalte Molden.

Nal ble oppfordret til å jobbe tettere opp mot KS (Kommunesektorens organisasjon), vurdere å starte et undervisningsopplegg, både mot arkitektstudenter og i grunnskolen, og å formidle samfunnsoppgaven som arkitekter har mot distriktene gjennom informasjonsmøter og annen utadrettet virksomhet.