Arkitektnytt

På det samlende torget skal det bygges et klokketårn med symbolsk betydning. Illustrasjon: Mir AS

Allerede i august 2012 ble det klart at arkitektkontoret Fantastic Norway skulle utarbeide planene for en ny bebyggelse på øya. De første skissene så dagens lys i september samme år.

Det har gått mer enn 1000 dager siden terrorangrepet mot Utøya, der 69 mennesker ble drept og 66 ble skadet. I går behandlet kommunestyret i Hole den endelige justerte reguleringsplanen for Utøya. Den ble vedtatt med 18 mot tre stemmer.

Tar prosjektet videre

Arkitekt Erlend Blakstad Haffner forteller at reguleringsplanen er basert på de første skissene han og Håkon Matre Aasarød i Fantastic Norway gjorde i 2012. Etter at kontoret ble lagt ned, er det nå Blakstad Haffner Arkitekter som tar prosjektet videre.

– Dette er første steg på veien til en gjenreisning av Utøya, sier Haffner til Arkitektnytt.

AUF har tidligere sagt at de ønsker å være tilbake på øya i 2015. Da vil de komme tilbake til en bebyggelse samlet rundt et torg med beliggenhet på toppen av øya.

Til utstillingen i den nordiske paviljongen på arkitekturbiennalen i Venezia i 2012, stilte Fantastic Norway ut en kirkeklokke av tre. Klokka var og er fortsatt tenkt som en del av Utøya-prosjektet. Foto: Grete Kristin Hennissen

Justert grep

Hovedgrepet fra 2012 er beholdt, men justert og moderert løpende i samarbeid med AUF, forteller Haffner.

– Prosjektet er godt forankret. AUF har hatt en indre, demokratisk prosess på det, og praktiserer fortsatt en åpen dør-politikk. Folk kan komme med innspill og tanker fortsatt. Vi opplever at det er en veldig stor vilje i AUF til å komme tilbake til øya. Og selv om det ikke er det enkle valget de har tatt, står de i det og gjør en veldig god jobb. Det har vært en tøff prosess for dem, det skal vi ha dyp respekt for, sier Haffner.

AUF som arkitektur

Haffner forteller at det overordnete grepet i prosjektet har vært å forsøke å fortolke AUFs verdigrunnlag i arkitektur og bygge med et forsiktig anslag som ikke er monumentalt.

– Det blir et lite samfunn egentlig, et torg hvor man forener de ulike inne- og utesituasjonen i et helhetlig grep. Teltplassen og det området hvor talene skal holdes, ender i det sentrale torget. Det er tanken, sier arkitekten.

– Helheten er viktig

Ordfører i Hole kommune, Per Ragnvald Berger (H), er glad for at reguleringsplanen nå er vedtatt. Han opplyser at FrP fremmet et utsettelsesvedtak på møtet i går kveld, men at dette falt.

Formålet med en utsettelse skulle være å få en bedre samordning mellom de tre Utøya-relaterte prosjektene Hole kommune håndterer: Et nasjonalt minnesmerke, bryggeanlegg og parkering på landsida og prosjektet på selve øya.

– Det er viktig at man ser helhetlig på det, dette er utforende og krevende oppgaver. Som ordfører kan jeg si at jeg er glad vi kom et skritt videre i går, men jeg oppfordrer Arbeiderpartiet og AUF til å støtte opp om kravene fra de grupperingene som målbærer ønskene til beboerne på landsida, sier Berger.

Han er positiv til det han har sett av skisser og planer for bebyggelsen på Utøya.

Liker det estetiske

– Før jeg ble ordfører, var jeg med på å vedlikeholde og montere infrastruktur på øya, og den foreløpige planen innebærer en svært vesentlig standardheving. Jeg synes også det ser bra ut estetisk sett, sier Hole-ordføreren.

Ifølge NTB har 22. julifondet til nå mottatt cirka 40 millioner kroner til byggeprosjektet på AUF-øya.