Trangt mellom byggene
To nye Sintef-publikasjoner undersøker den tettbygde byen på jakt etter kvalitet. De mener rommet mellom bygningene et like viktig element i arkitekturen som bygningene selv.
Hva skjer med bokvaliteten når man fortetter? Spørsmålet stilles i to nye anvisninger i «Byggforskserien» til Sintef – «Boligblokker – utforming og omgivelser» og «Utforming av leiligheter». Saken ble første gang omtalt på nettstedet Gemini - forskningsnytt for NTNU og Sintef.
Til Gemini forteller Anders Kirkhus, sivilarkitekt og seniorrådgiver i Sintef, hva de har vektlagt i anvisningene:
– Ved fortetting vil den nye bebyggelsen ofte redusere lys og utsikt for eksisterende bygninger, og utearealer kan bli forringet. Nye prosjekter bør derfor kompensere ved å tilføre andre kvaliteter til nabolaget, for eksempel gode uterom eller nye muligheter for fellesskap. Rommet mellom bygningene skaper rammer for sosiale møter og er et like viktig element i arkitekturen som bygningene selv.
– De viktigste premissene legges tidlig i prosessen, påpeker han. Så det er avgjørende at kommuner, utviklere og arkitekter er bevisste på alle hensyn som må tas allerede på planleggingsstadiet, fortsetter han til Gemini.
Ulike strukturer
Forskningen peker også på fordeler og ulemper med ulik struktur av bebyggelse, og Kirkhus peker på at selv om kvartalsbebyggelse skaper definerte byrom, der offentlige gater er atskilt fra et halvoffentlig gårdsrom, kan den være utfordrende med tanke på støy, solforhold og dagslys.
Parallelle lamellblokker gir leilighetene sol, lys, utsikt og utsyn, mener han, men ofte mindre brukbare uterom mellom blokkene. Alt dette må planleggerne ta med i vurderingen, i tillegg til atkomst- og kommunikasjonsløsninger, ulike bæresystemer, plassering av sjakter og forutsetninger for en funksjonell parkeringskjeller.
"Måtelig brukbart restareal"
I «Byggforskserien» har forskerne også sett på utformingen av leiligheter, og samlet dem i publikasjonen «Utforming av leiligheter». Her har de vektlagt funksjonell og visuell kvalitet, og speiselt rettet oppmerksomheten mot et av de viktigste premissene for god boligkvalitet: dagslys og dagslystilgangen i en leilighet, samt leilighetenes planløsning:
– Vi registrerer at nye, små leiligheter som regel har gode baderom og brukbare soverom, men at stua ofte bare blir et måtelig brukbart restareal med mye gangareal. Da blir den vanskelig å møblere, forteller Kirkhus til Gemini.
Et løft
Håpet er nå at Byggforskserien vil gi kommuner, utbyggere og arkitekter en samlet oversikt over kvaliteter man bør tilstrebe, og dermed et godt utgangspunkt for å prioritere i det enkelte prosjekt.
– Vi håper at disse forskingsbaserte rådene kan bidra til å løfte nye boligprosjekter. Og så håper vi at også boligkjøpere blir mer bevisste på hvilke kvaliteter de bør etterspørre når de er på boligjakt. Det vil alle parter være tjent med, avslutter Kirkhus til forskningsnettstedet.