Arkitektnytt

Denne uken samler Nogoods Studio (Danja Burchard og Maike Statz) og Exutoire (Bui Quy Son og Paul-Antoine Lucas) et knippe kunstnere og arkitekter til andre workshop-uke av Rom-prosjektet «Dissident Publics: Future Artefacts of Queer Methodologies».

«Dissident Publics»-prosjektet er en naturlig forlengelse av fjorårets Safe Space Collective, forklarer Gjertrud Steinsvåg, daglig og kunstnerisk leder ved Rom for kunst og arkitektur.

– I Safe Space-prosjektet ble det fokusert på en bredere diskusjon om representasjon og definisjonsmakt i arkitektbransjen. Det var veldig viktig, men nå tar kuratorene dette arbeidet videre i en ny og mer konkret retning. «Skeiv teori er på mange måter belyst, men hvordan kan vi tenke oss at skeiv arkitektur ser ut og virker», er blant spørsmålene som nå blir stilt i prosjektet, sier Steinsvåg til Arkitektnytt.

Nogoods Studio er et prosjektstudio i Bergen, mens Exutoire er kjent fra blant annet Safe Space Collective i Oslo og er gjestekuratorer ved Rom for kunst og arkitektur i 2022-2023.

Internasjonalt kollektiv

«Dissident Publics» startet opp i august med en ukes såkalt «samskapingsprosess» på Galleri Rom i Oslo. Nå er Bergen og kontoret til Nogoods arena for samling nummer to. Denne andre samlingen har også fått navnet «Nogoods Studio». Endelig resultat fra kollektivet skal vises frem ved Rom i juni neste år.

De fem kunstnerne og arkitektene som er invitert inn, i tillegg til Exutoire og Nogoods, er Léa Brami (fransk kunstner, arkitekt og forfatter basert i Brussel), Mahé Cordier-Jouanne (fransk arkitekt og tatoveringsartist), Liene Pavlovska (latvisk scenograf og romlig designer), Lexie Owen (kanadisk tverrfaglig kunstner basert i Oslo) og Jan Trinh (norsk arkitekt).

Brødbaking, leksikon og manifest

Etter første dag av workshop-uken får vi tak i tyske Danja Burchard og australske Maike Statz i det Bergen-baserte Nogoods Studio. De forteller om en god første dag av samlingen og en travel uke foran dem. Målet denne uken er å konkretisere prototyper for det videre arbeidet til kollektivet.

– Det har vært en svært givende dag, hvor det har handlet om å lytte til de ulike deltakerne og prøve å bli kjent med hvordan de tenker rundt oppdraget. Senere skal vi bake brød sammen og diskutere blant annet hvordan vi oppfatter ulke personlige og emosjonelle romfølelser, sier Burchard og Statz til Arkitektnytt, på telefon fra Bergen.

– Vi skal også ut i byen og diskutere ulike oppfatninger av offentlige rom. Arbeidet skal videre ende opp i et manifest og et slags leksikon hvor vi formulerer våre forståelser av relevante begreper.

Arkitektur som filter

Nogood Studio ble stiftet i Bergen i april. De beskriver seg selv som et «prosjekt i bevegelse og et studiorom mellom kunst arkitektur og performance». Australske Statz har blant annet studert interiørarkitektur i Nederland, mens tyske Burchard har utdannelse innen kunstformidling og kuratering. Begge har imidlertid jobbet med, og er opptatt av, å bruke arkitektur for å forstå verden.

– For meg er arkitekturen et filter som jeg kan studere våre sosiale strukturer og hvem som til enhver tid er inkludert og ekskludert. Selv om jeg ikke er utdannet arkitekt, er arkitekturen et svært interessant prisme å undersøke samfunnet gjennom, sier Burchard.

Denne ukens samling avleder også to offentlige arrangementer. En forelesning på Bergen Arkitekthøgskole (Bas) på onsdag, «On Performative Spatialities» med den Lausanne-baserte arkitekten Nagy Makhlouf, og en åpen dag på kontoret til Nogoods Studio på fredag, hvor ukens funn presenteres.

I marginene av periferien

– Prosjektet dere har sammen med Extouire og Rom kalles for «Dissident Publics». Hva legger dere i dette navnet?

– For oss handler det om å tenke nytt rundt offentlige rom og tenke over hvem som ikke inkludert i dette rommet i dag. På den måten er vi dissidenter. Vi er opptatt av dem som er ekskludert eller befinner seg i periferien av våre felles rom. Det er ved å rette blikket dit vi også klarer å inkludere det skeive i arkitekturen, sier de to.

Nogoods Studio er derfor også svært interessert i tilfeller hvor ekskluderte tar i bruk eller tar tilbake offentlige rom og bruker dem på nye, utilsiktede måter. Et eksempel henter de fra det speilaktige bygget til Barcelonas samtidskunstsenter CCCB.

– Mange mennesker er ekskludert fra å komme inn på slike sentre, men her har glassfasadens speileffekt gjort at ungdom har begynt å bruke plassen utenfor senteret som utendørs dansestudio. Denne måten å ta tilbake offentlige rom på, ønsker vi å utforske.

Ved kontoret i Bergen har de allerede arrangert skrivekurs og vist performative kunstprosjekter. Deres magasinprosjekt «Bias – Bodies in Architecture Structures» er nå i redigeringsfasen og skal gis ut i 2023.

Rom utenfor Oslo

At et Rom-prosjekt som dette arrangeres i Bergen er også en del av en større strategi, forklarer Gjertrud Steinsvåg. De har også tidligere vært i Bergen, Trondheim og Tromsø med mindre arrangementer. Målet er å bli en mer nasjonal aktør – utover galleri- og møteplassen i Oslo.

– Det er nedfelt i vår strategi at vi skal være et sted for prosjekter knyttet til kunst og arkitektur, stedsutvikling og det offentlig rom, og jobbe lokalt, nasjonalt og internasjonalt med dette. Gruppen i dette prosjektet er svært internasjonal og at vi nå er i Bergen gjør at vi nå også brer oss utenfor Oslo. Det er også viktig for oss å koble oss på andre, større og mindre aktører for å vise at vi kan være en attraktiv og nyttig samarbeidspartner.

– Hvorfor er dette viktig for dere?

– Fordi vi tror det er et potensial og behov for oss til å breie ut måtene og formidlingsformatene våre. Med den tverrfaglige metoden vi jobber ut ifra finner vi litt andre problemstillinger. Dette opplever vi at det er interesse for der ute. Akkurat nå driver vi og tester ut hvordan det er å ta den rollen, men vi håper og tror dette blir en viktig del av Roms videreutvikling.