Arkitektnytt

Det er slettes ikke med lett penn at jeg tar fatt på den siste lederen i Arkitektnytt noensinne. Det kjennes både alvorlig og høytidelig å skulle sette punktum på snart 77 år med tidsskrifthistorie. Betegnende nok befinner jeg meg helt alene i Arkitektenes hus i Josefines gate, i våre redaksjonslokaler der priser, utmerkelser, tidligere redaktører og årganger gløtter ned på meg fra vegger og bokhyller.

Hundrevis av kilo med papir og trykksverte skal i disse dager settes inn i hyllene for en aller siste gang. Enorme mengder tekst, foto og illustrasjoner skal digitaliseres i et arkiv som blir med oss inn i en ny fremtid. Akkurat nå befinner vi oss midt i vannskillet, og det er stille, så stille.

Mest av alt kjennes tyngden av en menneskealder med ideer, arbeidsinnsats, deadline-press, sene nattetimer foran tastatur og skrivemaskiner; arkitektenes sterke meninger, tanker, kjepphester, utfordringer og ofte brilliante formuleringer og illustrasjoner som disse bladene rommer. Arkitektnytts historie er ikke bare fortellingen om et fagblad, den huser de største delene av historien om norske arkitekter, tør jeg påstå. Den bør ingen ta lett på.

Sammenslåingen av Arkitektnytt og Arkitektur N til det nye tidsskriftet Arkitektur, kommer ikke overraskende på oss i redaksjonen. Den er et resultat av en lang, men grundig prosess innad hos våre eiere i Norske arkitekters landsforbund, som reflekterer at nye tider er underveis. Vi har fått nye mediavaner, vi tenker mer bærekraftig rundt ressursbruk og vi ser at nyheter og debatt utveksles langt fortere enn det elleve papirnumre i året klarer å dekke. Nå tar vi med oss det beste (og meste) fra Arkitektnytt slik det har fremstått de seneste årene, og lager nye flater for dette stoffet.

Gustne tider til tross, er det med stor optimisme og iver vi har tatt fatt på denne fremtiden. Den norske arkitekturen tar stadig større plass i et ordskifte langt utenfor den engere krets, og det ligger et enormt potensial i hvordan man kan formidle og diskutere denne bevegelsen, dette faget, med tyngde og innsikt; pragmatisme og kjærlighet.

Likevel er dette også tidspunktet for å bla oss igjennom denne historien. I dette nummeret ser vi på bladets utvikling, fra en stensil fra like etter annen verdenskrig og fram til bladet du holder i hånden. I dette arbeidet er det ikke sjeldent at vi har humret så tårene triller av hvor rare vi var før i tiden; måpt av hvor fremsynte vi var; hvor kjedelige og gøyale man har vært, eller hvordan debatter og problemstillinger knapt har flyttet seg av flekken. Allerede i første årgang dukker ordene «arkitektens rolle» opp, et slags retorisk begrep som kanskje er ment å stadig huse nytt innhold. Vi skal fortsette å dekke saken.

«Takk for interessen fra dere landet rundt som har lest og kritisert. Takk til alle i Josefines gate som har hengt med på kjøret, sparket fra og gitt meg 25 solskinnsår», skrev Arkitektnytts ruvende skikkelse, Dag Rognlien, da han gikk av etter 25 år i redaktørstolen. Man kan bare slutte seg til disse ordene, og la dem stå som siste punktum for en unik historie.

På vegne av redaksjonen og meg selv: Tusen takk til alle dere som leste, kritiserte og bidro.

PS! Arkitektnytt lever videre på arkitektnytt.no etter nyttår, før Arkitektur ser dagens lys i februar 2023.