Arkitektnytt

Ting skjer i hovedstaden. Vi fikk nettopp nytt hovedbibliotek i Bjørvika. Og ikke langt unna åpnet nylig en ny badeplass i Bispevika. Akkurat det vi trengte nå. Badeplassen på Sørenga ble en favoritt blant badeglade nærmest over natta. Kan man vente seg samme popularitet her? Landskapsarkitekt Hedda Gardsjord i Grindaker har vært prosjektleder.   

– Det er litt andre solforhold, sier Gardsjord. – Det er ikke sol like lenge på kvelden som på Sørenga. Det er jo også mer bynært og med bygninger tett på. Så det blir nok ikke helt den samme intensiteten som vi ser på Sørenga. Men det er et bra tilskudd. Det er veldig sentrumsnært. Jeg ser for meg at folk kan bruke det til å ta et morgenbad før de skal på jobb i Barcode, for eksempel, forteller Gardsjord.

Badeplassen i Bispevika er allerede tatt flittig i bruk

– Det er kjempehyggelig å se at folk bader helt inn i Vika. Jeg var der i går og ser at det har blitt ekstremt populært allerede nå. Det var tett med folk da sola var på plass og i dag tidlig var det visstnok en masse morgenbadere allerede. Blant annet pendlersyklister som stopper for å ta seg en dukkert. Det ser ut til at det er et utømmelig behov for friarealer i tilknytning til fjorden, sier hun. 

Indre rom 

Når det hele er ferdig i 2021, vil Vannkunsten bestå av ni punkthus med den offentlige Havnepromenaden mot sjøen og mer intime smug og plasser mellom husene. I tillegg er det et indre vannrom som husene henvender seg til.   

– De vestre husene med tilhørende havnepromenade og badebrygge er i dag ferdigstilt, men koblingen østover mot Bispekilen er under bygging. Vannet som trekkes inn mellom husene forbinder sjøen med byen på en god måte og det skal bli spennende å se helheten i området når det står ferdig. forklarer Gardsjord.

Offentlig-privat friksjon

Med offentlig badebrygge og private leiligheter på samme sted følger en offentlig-privat friksjon. Om man skal bo i førsteetasje her, må man regne med å måtte tåle en del støy, vond lukt og fulle ungdommer De indre rommene er såkalt halvoffentlige.

Når det hele blir ferdig, skal det være mulig for publikum å gå igjennom smugene. Er dette et offentlig eller privat rom? Hvordan har landskapsarkitekten nærmet seg denne problematikken?   

– Et sånt område vil aldri bli helt privat. Reguleringsplanen stiller krav til passasjer gjennom de indre rommene der alle skal kunne ferdes, men romlig er det stor kontrast mellom den åpne havnepromenaden og de mer intime indre smugene som forhåpentligvis gir noen signaler om graden av offentlighet. –  De fleste butikkene og restaurantene vender ut mot promenaden og gatene.

Tar form

Hele sjøfrontutviklingen i Oslo begynner å ta form. Vi ser konturene av hvordan det hele blir når det er ferdigstilt. Et viktig argument for hele utviklingen har vært at det skal gjøre fjorden tilgjengelig for byens innbyggere. Operagata, som går parallelt med Dronning Eufemias gate var først regulert som bilvei, men har siden blitt endret til sykkelgate. Gardsjord mener dette er et viktig grep:

– Dette er veldig viktig for å etablere Operagata som en strøksgate, sier hun. – Det blir et fotgjengervennlig nabolag tilrettelagt for de myke trafikantene.

Naturlik vegetasjon

Strekket fra Barcode og ned til vannet har et overordnet vegetasjonskonsept, der Bispevika altså utgjør det siste trinnet. Gardsjord forklarer at hensikten er å få til en mest mulig naturlik vegetasjon. 

– Det gir seg selv, egentlig. Det er langt mer skyggefullt inne i smugene og strandvegetasjon mot sjøen og langs havnepromenaden og inn mot Bispekilen. Det er arter som hører hjemme her, gress og blomster man finner i Oslofjorden. Det blir også trær her. Men trær er generelt vanskelig å få til når det er så mange hensyn å ta. Det er særlig atkomst for brannbil som gjør dette krevende. Før eller senere er vi nødt til å ha en ordentlig diskusjon om i hvilken grad brannbilen egentlig skal være premissleverandør i byutvikling.

Neste trinn

Rodeo arkitekter har nylig invitert publikum til å komme med ideer for Grønlikaia, som er blant de siste byggetrinnene i Fjordbyen-utbyggingen. Hva er det som mangler i Fjordbyen? 

– Jeg kjenner ikke så godt til Grønlikaia. Men generelt synes jeg det er fint med store plener, som i tradisjonelle parker. Det er noe med det å sette seg ned på gresset som ser ut til å treffe bredt. Jeg skulle gjerne sett at man fikk til store, grønne arealer a la Middelalderparken, som strakte seg ned mot sjøen. Det hadde vært verdifullt.