– Oslo minst ett hakk bedre
Line Oma fra Arbeiderpartiet mener at Oslo kan bli bedre på flere punkter. Nå er hun stolt over at bystyret endelig kan vedta en arkitekturpolitikk for byen.

Det politiske dokumentet om Oslos arkitektur har vært etterlengtet, ifølge Oma som er Oslo Arbeiderpartis talsperson for byutvikling. Onsdag 26. februar er saken oppe til behandling i bystyret, og hovedstaden vil etter alle solemerker få vedtatt en arkitekturpolitikk.
– Det viktigste med dette vedtaket er å få på plass rammer så vi kan jobbe videre. For eksempel å få på plass en byarkitekt, sier Oma til Arkitektnytt.
Deretter mener hun at noe av det viktigste framover blir arbeidet med menneskelighet:
– At byer lages for folk som bor her og ferdes på gateplan.
Ønsker seg variasjon
Arkitekturpolitikken som vedtas onsdag sier ikke detaljert hvordan man skal jobbe med arkitektur, forklarer Oma.
– Men den gir rammer og er et signal om at vi tar arkitekturpolitikk på alvor, sier hun.
Arkitekturen skal ikke detaljstyres, og debatten om byen og arkitekturen må ikke begrenses. Vedtaket skal snarere fremme variasjon i arkitekturen, mener hun.
– Hva er det viktigste punktet i det dokumentet som vedtas nå?
– At vi i det hele tatt får en arkitekturpolitikk. Deretter er første punkt videre å vurdere en rådgivende byarkitekt, sier Oma.
Hun mener detaljeringen av arkitekturpolitikken må bli til over tid, og at det skal være en del av arbeidet for en kommende byarkitekt, å komme med forslag til utformingen.
Fargevirkning
Et annet tidlig punkt på Omas gjørelist å få ferdig en veileder i fargebruk for bygninger.
Som leder av bystyrets arbeidsgruppe for områdereguleringen på Filipstad tar hun selv i bruk arkitekturpolitikken med umiddelbar virkning. Gruppens innspill til områdeplanens behandling i byrådet skal være ferdig om en måneds tid.
– Vi har fokus på forlengelse av arkitekturpolitikken i planen, angående fargebruk og variasjon.
Oma forklarer at de vil unngå mer av den grå og triste eller globalt utseende arkitekturen som hun observerer rundt omkring i byen. Slik blir arbeidet med Filipstad et eksempel på hvordan man kan jobbe med en videre konkretiseringen av arkitekturpolitikken, forklarer hun.

Fengselsaktig
Et helt konkret utspill å merke seg fra Oma, er skyggeeffekten av solskjerming. Hun har tatt bilde av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika som et eksempel.
– Det ser litt fengselsaktig ut. Det bør finnes andre måter å gjøre det på, sier hun om hvordan moderne solskjerming av og til kan virke i bybildet, og påpeker at det kan være snakk om bygninger som ellers er estetiske vakre.
– Jeg mener folk i Oslo opplever at byen begynner å bli veldig fin, at vi er stolte og at vi konkurrerer med Stockholm og København om helgeturer og lignende, sier Oma.
Men vi har også grå og triste områder som mange opplever som stygge, mener hun. Og her ser hun utfordringer, men også gevinster å høste.
Hun gir honnør til arkitektstanden som hun mener allerede er flinke og gjør en god jobb uten støtten av en arkitekturpolitikk.
– Men vi kan løfte viktigheten av arkitektenes arbeid, unngå de billige, stygge prosjektene, og få fokus på, kanskje fortsatt rimelige, men gode løsningene.
Oma trekker fram viktigheten av gode førsteetasjer, miljøvennlighet, bærekraft og gjenbruk.
– Arkitekturpolitikken skal bidra til å gjøre Oslo minst ett hakk bedre, sier hun.


Byarkitekt nå?
I forrige uke var Oslo Venstre ute og mente at byrådet i Oslo nedprioriterer arkitekturkvalitet og at partiet vil ha en byarkitekt snarest. Venstre mener at det må bli fortgang i opprettelsen av en byarkitekt-etat. Helst vil de ha en beslutning allerede på bystyremøtet 26. februar.
– De burde jo være enige i at dette er gode forslag, men jeg merket ikke den store tilslutningen da jeg la det frem i utvalget. Byrådspartiene vil nok ha minst mulig endring i sin egen melding, sa Haakon Rikeles, Venstres mann i byutviklingsutvalget til Arkitektnytt.
Han fikk svar fra Byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG), som påpekte at forslaget om en byarkitekt i Oslo kommer fra hennes parti. Byrådet kunne riktig nok ikke love en byarkitekt med det samme.
– Det er jo vårt forslag opprinnelig, så selvfølgelig er det noe vi har tenkt vil være bra for Oslo. Men jeg kan ikke si noe annet enn at vi vurderer om dette er hensiktsmessig. Rollen til en eventuell byarkitekt må sees opp mot andre deler av byråkratiet som Rådet for byarkitektur og Plan- og bygningsetaten, sa Marcussen, som har kjempet for en egen arkitekturpolitikk siden 2015.