Arkitektnytt

Maria Fall er rask til å understreke at hun ikke er ute etter å komme med kritikk av sertifiseringssystemet, men mener å se at noen av kravene kan være krevende å imøtekomme på en fornuftig måte. Fall har hatt dialog om dette med Grønn Byggallianse, som har ansvaret for BREEAM i Norge. 

– BREEAM synliggjør at det grønne er viktig, og at det grønne bidrar til kvalitet, sier hun.

– Men noen ganger kan et krav virke mot sin hensikt hvis man ikke har tenkt igjennom begrunnelsen for å stille akkurat dette kravet. Innimellom får jeg spørsmål fra våre medlemmer om BREEAM. Flere av dem er forvirret med hensyn til hvorfor krav til plantevalg er utformet slik det er. Når planteplaner endres, må man finne erstatningsplanter. Planteprodusentene bidrar gjerne med forslag til alternative planter, men når kravene blir urimelig strenge, kan det være vanskelig å finne gode forslag til de planter som skal erstattes.   

Fall mener deler av BREEAM-manualen trenger å oppdateres. 

– For eksempel sier manualen at svartelistede arter er uønsket. Begrepet «svarteliste», brukes ikke lengre av Artsdatabanken. Risikovurderingene er nå samlet i noe som heter Fremmedartslisten, sier hun.

– Alle risikokategorier inngår der. Og det er viktig å være klar over at Fremmedartslisten ikke er en forbudsliste. Den er et kunnskapsgrunnlag som man kan bruke som et hjelpemiddel når man vurderer sine plantevalg. Det som står i Fremmedartslisten, må også vurderes i sammenheng med hvor man skal plante. Det er forskjell på å plante noe nært for eksempel ømfintlig natur og å plante noe midt inne i byen. Når man bruker Artsdatabankens risikovurderinger som en fasit, hvilket det ikke er, blir det vanskelig å finne riktig plantemateriale. Om man rigid bruker denne risikovurderingen, kan man til og med ende opp med at kravene virker mot sin hensikt. Jeg tenker at det er hensiktsmessig å forholde seg til kravene som er satt i regelverket, altså Forskrift om fremmede organismer, og utover dette ta en vurdering utefra hvert enkelt prosjekt hva gjelder bruk av det som er definert som en fremmed art.

Økologisk kompetanse

Hun mener også det er veldig viktig at man stiller tydelige krav til BREEAM-økologenes plantefaglige kompetanse. Det er plantene som utgjør fundamentet for gode grønne anlegg. 

– I noen prosjekter jeg har fått forespørsel om, kan det se ut til at kompetansen varierer, sier hun. – Plantefaglig kompetanse favner bredt. Det er ikke alltid nok å kjenne til planter. I mange anlegg er det nødvendig å også ha kunnskap om jord, for eksempel. Og ikke minst bør man ha kjennskap til både planter som vokser i naturen, og de planter som brukes i grønne anlegg. Så mitt spørsmål til Grønn Byggallianse er om man kunne stille klare kompetansekrav og få dem nedfelt i retningslinjene. Om kravene er tydelige, får man bedre anlegg også. Og det er jo hele hensikten.  

Skjøtsel

Fall sier videre at hun savner klarere retningslinjer for det som skjer etter at anlegget er etablert. Vedlikehold er nødvendig for å kunne opprettholde intensjonen som ligger bak anlegget. Hun ser på BREEAM som et kvalitetsstempel. Og da er det viktig at kvaliteten holdes oppe gjennom anleggets levetid. 

– Hvis man for eksempel har anlagt en artsrik eng, må man også ha konkrete krav til hvordan det skal skjøttes, om det skal være noen vits i. Det har ingen hensikt å bruke en masse ressurser på å etablere en rekke arter, og så ender området opp som en snauklippet plen. Det er for eksempel heller ingen vits å lage et anlegg som ender opp som et villniss, fordi man har valgt feil planter eller ikke har ressurser til skjøtsel. Vedlikeholdet blir altfor ofte glemt som en viktig del av prosjektet, så her kan BREEAM bidra positivt til å løfte fram dette. 

Fungerer det ulikt?

Fall sier hun har et inntrykk av at samhandlingen fungerer ulikt i forskjellige prosjekter. Hun trekker fram BREEAM-prosjektene på Fornebu S og Vega Scene som eksempler der det ser ut som det har vært en god dialog. 

– Dette er prosjekter der man har sanket frø fra planter som vokser like i nærheten og fått de oppformert på kontrakt, så det er vel ikke helt standard BREEAM-prosjekter. Men mitt inntrykk er at samarbeidet mellom alle involverte parter har vært svært godt i disse prosjektene. I andre prosjekter ser det ut til at det har vært en rekkefølge i prosessen, der økologene har kommet med føringer som man skal forholde seg til hvis man skal oppnå gitte poeng uten at det inviteres til dialog rundt dette. 

Fall understreker at dette er hennes inntrykk, som selvfølgelig ikke trenger å stemme med virkeligheten, men hun ønsker å fremheve at dialogen er nøkkelen til gode grønne områder.

– Jeg er usikker på om dette er noe som Grønn Byggallianse legger føringer for og forventninger til i BREEAM-prosjekter, men jeg håper og tror det.

– Grøntbransjen importerer mye fra utlandet. Det har blitt påstått at BREEAM-sertifisering gjør det vanskeligere for planteprodusenter å opprettholde sine handelsavtaler. Er det derfor planteprodusentene er opptatt av dette?

– Nei, det har ingenting å si for handelsavtalene. Norske produsenter ønsker å styrke norsk produksjon. Import styres av mange faktorer, for eksempel hva som kan dekkes i markedet og ikke minst hva kundene etterspør. Her har planlegger og bestiller mulighet for å påvirke om man skal kjøpe norskproduserte varer eller importerte varer.  Bruk av Artsdatabankens risikovurderinger som en fasit for plantevalg, leder ikke til mindre import – heller det omvendte. Det vi er opptatt av, er at det skal lages gode, robuste anlegg.

– Betimelige innspill

Anders Nohre-Walldén, leder for utvikling i Grønn Byggallianse, ønsker innspillet fra Norsk Gartnerforening velkommen. 

– Dette er betimelige innspill, sier han. Maria Fall peker på noen utfordringer Norsk Gartnerforbunds medlemmer erfarer når de er i prosjekter der BREEAM er et krav. Vi erkjenner at manualen ikke er perfekt. Det er derfor vi jevnlig oppdaterer manualen, og det er vi i gang med nå. Det gledelige med effekten av BREEAM, er at visse temaer blir tillagt mer vekt nå, som for eksempel økologi i prosjekter. Og denne type innspill bekrefter for så vidt dette inntrykket. 

Nohre-Walldén sier seg enig i at for eksempel kompetansekravene med fordel kan sees på i ny manual. Han forklarer at arbeidet med en ny BREEAM NOR-manual er i gang og at neste versjon er planlagt å komme i 2021. Gitt kompleksiteten i manualen, vil man trenge denne tiden.   

– Det er utnevnt et strategisk råd allerede, og det vil komme invitasjoner til å bidra med innspill i 2020, sier han. – Det er mange som mener mye om BREEAM. Faglige, gode innspill som kan bidra å utvikle manualen er viktig også for økologibiten.