Arkitektnytt

Velkommen til gards: Karin Helms er ny professor i landskapsarkitektur på AHO, der hun skal undervise ved det internasjonale master- programmet i landskapsarkitektur. Hun vil og- så bidra med forskning og utvikling av AHOs institutt for urbanisme og landskap.

Professor Karin Helms er en erfaren akademiker innenfor landskapsarkitektur, som har kombinert sin akademiske karriere med en egen praksis, samt utviklingen av fagstandarder. Hun har mottatt flere priser for sine akademiske bidrag til samarbeidsformer og internasjonale organisasjoner. Helms tok sin doktorgrad i 2019 fra RMIT School of Architecture and Design i Barcelona, og har jobbet som førsteamanuensis ved ENSP Versailles hvor hun også har vært leder av fakultetet fordesign samt nestleder for skolens internasjonale samarbeid. 

Helms ble utnevnt til professor ved AHO i mai måned, men kom ikke til Oslo før i august, på grunn av pandemien. Hun skal undervise førti prosent, forske førti prosent, og resten går med til administrative oppgaver. Hun er involvert i et forskningsprosjekt om risiko og landskap i samarbeid Norges Geotekniske Institutt, og i et om kystkanter langs Skottlands nordlige kyst i prosjektet The North Coast Landscapes Research Network med ESALA og EMiLA. 

Helms er i perioden 2019–2021 president for IFLA Europe, og jobber her mot EU og Council of Europe for å fremme landskapsarkitektur som svar på utfordringer knyttet til biomangfold og klimautfordringer. Og som ikke dét var nok: Helms står også bak utdanningsprogrammet EMiLA, der fem ledende skoler og universiteter i Europa samarbeider om et masterprogram. 

Hun mener det eksisterende Erasmus-programmet har en begrensning i at de som underviser ikke har noe særlig utbytte av det. Men hun sier hun vil vente til hun er litt varmere i trøya før hun tar tak i EMiLA, det er fortsatt mye å sette seg inn i. 

– Dette er den herligste tiden, ler hun. – Når alt er nytt og spennende og man treffer folk og finner ut av ting. 

– Jeg kjenner til Oslo som turist, men har aldri bodd her. En ting jeg oppdaget, er at jeg har langt flere venner her i byen enn jeg visste om, blant annet folk jeg tidligere har undervist. Jeg blir tatt godt hånd om. Det er som en liten familie av landskapsarkitekter, sier hun. 

Helms sier ENSP Versailles i høy grad er forankret i naturvitenskapelig metodologi. Hun har selv bakgrunn fra biologi, der hun blant annet forsket på såkalt phyto-sosiologi, som kan forstås som et slags plantenes språk, der man kan lese landskapet ut fra hvordan plantene oppfører seg. En god innfallsvinkel for en landskapsarkitekt er å forstå jorden og grunnen, mener hun. Dette er imidlertid en tildels teoretisk tilnærming. Helms snakker varmt om prosjektdrevet forskning. Hun mener et positivt aspekt ved AHO er at høgskolen er designorientert.  

– Ser vi en generell vending i akademia, der man opererer med et utvidet tekstbegrep, og er interessert i hvordan ting blir laget i praksis?

– Artig at du spør! Jeg er helt overbevist om at praksis er en fruktbar tilnærming til forskning. Ikke minst i doktorgradsavhandlinger. Jeg hadde en praktisk metodologi i mitt eget doktorgradsarbeid. For min del har dette vært helt avgjørende. Jeg ser det som en begrensning å kun forske på noe, altså å se ting utenfra. I mitt arbeid har jeg forsket gjennom design og for design. Jeg ser dette som en måte å unngå det gapet og den avstanden som gjerne oppstår mellom praktikere og forskere. Dette gjelder ikke bare for landskapsarkitektur, sier hun.

– Jeg har selv sett mange kolleger jobbe med denne praktiske tilnærmingen med stort hell. Det er gjennom det praktiske arbeidet vi kan dekryptere arbeidet vårt og knytte det til teoretiske og filosofiske perspektiver og samfunnet for øvrig. Jeg vil anbefale alle som jobber innen designrettede disipliner å kikke litt på dette. Jeg sier selvfølgelig ikke dette for å devaluere rene teoretiske studier. Det er som om vi står omkring det samme fjellet, og det er mange ulike veier opp til toppen. 

Helms forteller om hvordan pandemien opplevdes i Paris. Det var plutselig friskere luft og langt flere fugler i byen. Fuglene begynte å bygge reder og ruge egg på nye steder. Hun sier overgangen til Oslo, etter å ha tilbragt de siste ti årene i Frankrike, ikke nødvendigvis trenger å bli så voldsom. Hun er vokst opp i Danmark og har jobbet på mange forskjellige steder i Europa. 

– Jeg føler ikke at jeg er i utlandet så lenge jeg er i Europa, sier hun. – Det er noe helt annet å komme til Kina eller USA, der kjenner jeg meg som en utlending. Men ikke her. Jeg liker de ulike europeiske kulturene og språkene, og er innstilt på å lære meg norsk. For meg er det som om jeg har fått en gave av AHO med dette professoratet. Jeg har jobbet lenge i Versailles, men alltid på korte kontrakter. Det er ikke heldig i lengden.

Det norske landskapet ligner ikke mye på det danske, men Helms sier det er likheter mellom kulturene, og at hun savnet det skandinaviske. Hun forklarer videre at hun kunne ønske seg det hun kaller en skandinavisk livsstil, med mye frisk luft og utendørsaktiviteter. Norge er, alt i alt, et sunt land å være i. 

– Jeg fikk alvorlige helseproblemer, sier hun. – Vi må få gjort noe med luftforurensningen i byene. Jeg fikk lungekreft. Som ikke-røyker kom dette ganske brått på. Det gikk jo bra, da, men etterpå blir man sittende og tenke. Skal jeg slutte å jobbe? Begynne med noe helt annet? Men slike tanker går over. Og etter dette er jeg enda mer sikker på at folkehelseaspektet i landskapsarkitekturen og byplanleggingen er nødvendig. Byene bør være sunnere å bo i. Fortettingen har klare fordeler i at det opptar mindre areal, og dermed mindre jord. Man trenger samtidig gode miljøer å bo i. Her trengs det nytenkning. Jeg vil gjerne bruke det jeg kan.