Nordisk nabolagscamp
Er det mer fleksible planprosesser eller åpne gymsaler på søndager som skaper gode nabolag? Oslo arkitekturtriennale tjuvstartet denne uka med fellesnordisk idémyldring.

Som et oppspark til høstens festival samlet Oslo arkitekturtriennale (OAT) denne uka et stjernelag av arkitektur- og byutviklingsekspertise på Doga i Oslo for en «Nordic Neighborhood Camp», med vide og brede diskusjoner om festivalens tema, «Mission Neighborhood».
Til stede var byarkitekter fra de fleste store skandinaviske byene: København, Stockholm, Malmø, Bergen og Trondheim. I tillegg var to av partnerne i danske Vandkunsten, Elena Rojas og Søren Nielsen, i salen, samt Jenny Grettve fra det tverrfaglige svenske kontoret Dark Matter Labs.
Mer håndfast og konkret
Med foredrag, diskusjoner og workshops, der forsamlingen ble delt inn i klynger og bord, var planen at utveksling av idéer på tvers av fag og landegrenser skal gjøre nabolagstematikken mer håndfast og konkret, i forkant av festivalen som åpner i september.
– Definisjonen på et godt nabolag må være et sted der det er mulig for meg å bidra med noe, ifølge Ingerid Helsing Almaas fra Doga, som var en av «klyngelederne» under campen.

Urban ledelse, urbant liv
Mer pusterom i bylivet, mer fleksible planprosesser og mer tilrettelegging for spontane møter i nabolaget, var noen av de mer konkrete forslagene som kom ut av gruppearbeidet, som var delt inn i tre ulike kategorier: urban ledelse, urban form, og urbant liv.
Det ble også tatt til orde for mer forpliktende illustrasjoner i byutviklingsfasen, større ansvarliggjøring av utbyggere, mobilisering, ikke bare medvirkning, og etablering av «lokalsamfunnets vaktmestere». Det kan høres generelt ut, men det kom også konkrete forslag, som åpne gymsaler på søndager, og satsning på «uenighetsfellesskap».
– Gode nabolag er god samfunnsøkonomi. Alle kommunale etater må vise hvordan de bidrar til nabolagsutviklingen, mener Einar Sneve Martinussen, interaksjonsdesigner og førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Ikke bare plantekasser
Dette er bare toppen av isfjellet, mener triennaledirektør Christian Pagh.
– Dette er en slags begynnelse på en mer finmasket samtale om nabolag. Det er et rikt begrep som kan handle om alt mulig, og det gjør det også her i dag, men det er litt av poenget, sier Pagh til Arkitektnytt.
– Jeg syns det er en kjempemulighet i å utforske den nordiske variasjonen. Vi deler ambisjonene om felles løsninger, kollektiv tenkning, sosialt engasjement, men det er også ulike tilnærminger som skaper nyanseforskjeller, sier han og fortsetter:
– I Danmark kan man kreve at 25 prosent av boligene skal være sosiale, mens i Sverige har man mye sterkere tradisjon for byarkitekter. Jeg har veldig tro på at vi kan gjøre hverandre klokere. Men det er langt fra «dette er interessant», til faktiske konkrete forslag til nye løsninger. Det er den reisen vi i triennalen er på.
Når man snakker om nabolag blir det ofte litt kosete prat om plantekasser og inkludering, mener Pagh.
– Men det vi ser tydelig i dag er at nabolag handler om strukturer og penger. Vi må snakke om nabolag på systemnivå, før man igjen kan gå ned på detaljnivå og bli konkret, sier Pagh.

Byarkitektene samlet
Begeistringen er stor for muligheten til å få en felles nordisk plattform for å diskutere nabolag.
– Vi har mye til felles i de nordiske landene, samme klima, samme form for og historie med urbanisering. Noe som ble veldig tydelig under denne samlingen var hvor viktig sosial infrastruktur er, og hvor nyttig det er å se det gjennom nabolaget, sier Katja Lindroos, leder for finske Urban Practice.
Bergens byarkitekt, Maria Molden, mener at hvis man kan skape nabolag hvor folk kan få gi av seg selv, så kan man gi folk en større følelse av mening.
– Det handler ikke om myke verdier, men beinharde samfunnsøkonomiske verdier, som en bedre satsning på nabolag ville gitt ringvirkninger for, sier Bergens byarkitekt Maria Molden.
Hun var svært fornøyd med å være omgitt av så mange kolleger.
– Dette er første gang jeg treffer så mange andre byarkitekter på samme sted. Jeg ser jo at de danske og svenske modellene for byarkitekter ligger på et helt annet strategisk nivå, og har tatt den strategiske delen av arkitektfaget med inn i politikken. I Sverige har man hatt byarkitekt siden 1600-tallet, og der står den gamle tanken om arkitekten som ser helheten sterkere. I Norge har vi kanskje trukket oss litt tilbake, sier Molden.

På riktig vei, ifølge politikerne
I salen var også politikerne for å la seg inspirere. Leder av byutviklingsutvalget James Stove Lorenzen (H) og byrådssekretær for byutvikling Rasmus Reinvang (MDG) takket for innspillene, og kalte samlingen en eksplosjon av kreativitet.
– Det er de menneskelige fellesskapene som er altavgjørende, som vi må klare å legge til rette for, men som vi også må ta ansvar for, hver og en av oss, sa Reinvang.
For politikerne handler det gjerne om å bygge mest mulig, påpekte Lorenzen, som samtidig understreket at man må bli bedre til ikke bare å tenke volum, men også kvalitet.
– Jeg liker bedre det jeg ser nå enn det vi så for 15-20 år siden. Så vi er på riktig vei, og det må vi bare fortsette med, sa Lorenzen, i begeistring for pågående og kommende byutviklingsprosjekter, samtidig som han bemerket at illustrasjoner av fremtidige prosjekter forunderlig ofte inneholder en som går gatelangs og spiller saksofon.