Arkitektnytt

– Hva vil så dette samarbeidet gå ut på?

– Det enkle svaret er at det er en samarbeidsavtale som formaliserer et godt samarbeid gjennom flere år. Det handler om forskning, undervisning og forskerutdanning, men den nye avtalen åpner også for administrativt samarbeid. Da blir det ganske komplett. Historisk har det handlet om landskapsarkitektur, arkitektur, by- og regionplanlegging og urbanisme, men denne avtalen er ikke begrenset til dette, sier Eva Irene Falleth, dekan i by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Falleth sier avtalen er ganske omfattende. Folk er positive, og ser frem til de nye mulighetene som avtalen gir. 

– Jeg har tro på at vi med avtalen kan bli et enda sterkere faglig knutepunkt. NMBU og AHO er allerede sterke nasjonale miljøer med ulike profiler. Det er både de ulike profilene og sterke fagmiljøer som gjør dette unikt. NMBU har etter 100 år robuste og gode fagmiljøer i landskapsarkitektur. NMBU har for eksempel en tydelig grønn profil og sterke fagmiljøer landskapshistorie og landskapsanalyser. I tillegg har vi Norges landskapslaboratorium og Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur, som er viktig innen både utdanning og forskning. Tanken er at sammen er vi bedre. Også innenfor urbanisme og planlegging har vi forskjellige profiler som gjør at vi supplerer hverandre og som vil gi oss en stor samlet styrke. Dessuten vil studentene lære mer og kunne velge mellom flere emner gjennom samarbeidet. Det er herlig, ikke sant!

– Jo visst! På hvilke måter har dere forskjellige profiler?

– Landskapsarkitektur er allerede nevnt. Innen urbanisme og by- og regionplanlegging har NMBU både et substansielt fysisk innhold, men også et prosessuellt innhold. AHO har på sin side sin styrke i formgiving. Litt for- enklet kan vi si at NMBU har sin styrke i planlegging i målestokken regional planlegging til områdeplanlegging og reguleringsplaner, i både urbane og rurale områder. Vi underviser ikke på detaljert nivå innen by- og regionplanlegging i dag. Vi har også sterke juridiske og eiendomsfaglige miljøer, noe som særtegner vår utdanningsprofil. Dette er noe framtidige arbeidsgivere vet å sette pris på. Nå vet jeg jo ikke hvorvidt AHO ønsker knytte seg til disse miljøene, da. 

Felles emner

Falleth sier det er aktuelt å dra veksler på den mer klassiske arkitekturutdanningen ved AHO. Hun trekker fram at hun har sett på flere masteroppgaver fra AHO som like gjerne kunne ha kommet fra både landskapsarkitektur og planlegging på NMBU. Utdannings- stedene møtes på den samme geografiske målestokken der fagene treffer hverandre. Men hva er egentlig innholdet i avtalen? 

– Når det gjelder utdanning, er det en klar målsetting om at vi skal samarbeide om felles emner. Tanken er at vi får et bedre studietilbud med felles emner for begge studentgruppene, i stedet for å ha små og konkurrerende fag- miljøer. Jeg tror alle er enige om at dette vil være en stor fordel.

Venner og konkurrenter

Avtalen bygger også på etablert samarbeid blant annet i FUS – Forum for utdanning i samfunnsplanlegging, Nasjonalt fagråd for arkitektur og landskapsarkitektur i Universitets- og høyskolerådet, og Oslo City Studio som UiO arrangerer i samarbeid med blant andre AHO og NMBU. Falleth mener det allerede er mange møtepunkter, men behov for en mer forpliktende plattform for samarbeid mellom NMBU og AHO. Den nye samarbeidsavtalen inkluderer også samarbeid om forskning.  

– Felles forskningsprosjekter er litt mer vrient å få til på kort sikt enn utdanning, men vi har ambisjoner om dette på lengre sikt. En årsak er at flere av våre fagfelt har begrenset finansieringsmuligheter gjennom for eksempel Forskningsrådet. Vi ønsker imidlertid sammen å få bedre frem våre fagfelt i forskningsverdenen og dermed nå opp i konkurransen om forsknings- og utviklingsmidler. Dessuten må vi utvikle flere felles forskningsnettverk. Vi er jo også både venner og konkurrenter tilpasset dagens forskningsmarked. Fremover skal vi være mer venner. 

Hun mener AHO og vi tenker veldig likt når det gjelder forskerutdanningen:

– Vi vil ha mer strukturerte løp, i tråd med at forskerutdanningene over tid generelt har blitt mer strukturerte. Dette samarbeidet er allerede i gang. Gjennom dette samarbeidet kan vi tilby flere skreddersydde emner til våre fag på det høyeste utdanningsnivået. Vi er relativt små fagfelt og jeg håper på sikt at også våre søstermiljøer på NTNU kan delta i akkurat dette samarbeidet om forskerutdanningen.

Koronakjepper i hjulene

AHO etablerte et samarbeid med Universitetet i Tromsø om en felles mastergrad, med de tre første årene i Oslo og de to siste i Tromsø. 

– Er det aktuelt å etablere et lignende samarbeid mellom AHO og NMBU? 

– Studenter i landskapsarkitektur veksler allerede mellom AHO og NMBU. Vi har ingen planer om å endre på vår femårige master- utdanning i landskapsarkitektur. Men vi etablerte i høst en toårig master i Global Landscape Architecture i forbindelse med 100-årsjubileet for landskapsarkitektur på NMBU. Det blir spennende å se hvordan studentene ved AHO og hos oss kommer til å bytte studieprogram når tilbudet om øker. Det er viktig å understreke at vi er partnere, og ikke konkurrenter. Veksling mellom institusjoner kan styrke oss alle. 

Men når blir denne samarbeidsavtalen satt ut i livet? Falleth sier koronakrisen har satt kjepper i hjulene:

–  Dessverre har pandemien stoppet de konkrete planene vi hadde, men dette endrer ikke det store bildet om samarbeidet. Vi har utfordringer i spesielt utdanningene på grunn av smitterestriksjoner på arealene, feltarbeid og utferder, og vi arbeider hardt med tilrette- legge for digital og semi-digital undervisning.  Dessuten fikk både NMBU og AHO nye studie- plasser i henholdsvis planlegging og arkitek- tur som må fases inn samtidig på en god måte. Det er synd at pandemien bremser opp mye morsomt og strategisk arbeid akkurat nå, men vi kommer sterkere tilbake.