Arkitektnytt

På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om Norske landskapsarkitekters forening (NLA).

Styrets stemme

MISTELTEINSKOGEN SOM FORSVANT

For to år siden var jeg landskapsarkitekt for et boligprosjekt i den lille badebyen Tofte, som ligger helt enestående til i midtre Oslofjord. Her er klimaet i Norge på sitt aller beste, med tidlig vår, varm sommer, myk høst og en mild og kort vinter med litt vind, akkurat slik jeg liker det. Verdens nordligste bestand av den mytologiske mistelteinen liker det samme som meg, og trives best i midtre Oslofjord, der 18 graders isotermen for juli lager ei varm øy.

Mistelteinen er en snyltebusk, som danner eiendommelige, vintergrønne kuler oppi kronene til lind, lønn, poppel og apal. Jeg er godt kjent med mistelteinen i Horten, der det bugner av den i eplehagene. Her på Tofte og Filtvet, som er nordgrensa i verden, så vokser det en litt annen type, som har mørkere og større blader og vokser på selje og alm, også. Mistelteinen er freda ved kongelig resolusjon i 1976, og det er dermed miljøkriminalitet med inntil tre års fengsel for å fjerne mistelteinen eller treet den vokser i. 

Midt i mistelteinskogen skulle utbygger bygge boliger med fjordutsikt. Det var allerede utarbeidet en stedsanalyse for området, og da ble det blant annet registrert 13 trær som kanskje hadde over 100 misteltein. Jeg foreslo å lage landets første mistelteinbydel, men det kunne vi bare glemme, siden vi som landskapsarkitekt ble kasta av prosjektet umiddelbart etterpå, og et annet landskapsarkitektkontor henta inn. Utbygger flyttet deretter tre store trær med misteltein, som alle har dødd i etterkant. Deretter ble den supersjeldne mistelteinskogen bare meia ned. Dette er miljøkriminalitet av verste sort. Jeg har funnet ut i etterkant at det også er straffbart å ikke melde fra om miljøkriminalitet. Så vi må alle passe på å være på den rette siden av loven. Saken følges opp av Asker kommune. NB! Styr unna useriøse utbyggere, som denne på Tofte. 

Fylkesmannen ser alvorlig på flyttingen av trær med misteltein ved Hurum Brygge. Konsekvensen kan bli en straffesak. Det finnes ulike oppfølgingsspor. Det kan være alt fra at de må gjøre noe kompenserende, til at det blir en straffesak. Fylkesmannen opplyser at «generelt må det, hvis en slik sak skal bli en straffesak, være snakk om uaktsomhet eller forsett. Hvis vi mener at det er noe grovt som har skjedd, så kan vi overlate saken til politiet gjennom en anmeldelse».

Rainer Stange, president NLA

---------------------------------------------------

Standard Norge – Økonomisk verdisetting av trær

Standard Norge setter nå sammen en komité for å bearbeide VAT 19 til Norsk Standard for verdisetting av trær.

Målet er en standard som beskriver en omforent metode for verdisetting av trær. Standarden kan brukes i skadeoppgjør og i nabokonflikter, og dermed redusere konfliktnivået og forenkle prosessen med erstatningsberegning. Standarden kan også brukes forebyggende ved å verdisette trær i forkant av mulig skade, for eksempel før et gravearbeid.

Standarden skal utarbeides av en bredt sammensatt standardiseringskomité med medlemmer som representerer relevante interesseområder.

For NLA deltar president Rainer Stange.

---------------------------------------------------

Behov for bedre uteområder i grunnskolen og i barnehagen

Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager har til utarbeidelsen av stortingsvalgsprogrammer i partiene sendt forslag til innspill på uteområder i grunnskolen og barnehager:

Da Norge stengte ned på grunn av korona- viruset, fikk vi igjen se hvor viktig det er med til- gang til gode uteområder for barna våre. Nå foregår store deler av hverdagen i skoler og barnehager ute, men mange sliter med for lite plass og kvaliteten på områdene er ofte for dårlig. En nylig publisert rapport fra Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet har avdekket at gode uteområder er avgjørende for barns psykiske og fysiske helse og utvikling. 

Samtidig ser vi fra praksis rundt om i landet at områdene svært ofte er for små og innholdet ikke møter barnas behov for lek og utfoldelse. For små arealer kompenseres ofte med kunstige materialer både i fallunderlag og lekeutstyr. Naturinnslag, variert topografi og variert innhold som forskningen har avdekket er av særlig be- tydning er det ikke plass til. Er det slik vi ønsker at våre barns arbeidsmiljø skal være? Det er gjort en stor innsats for å bedre inneklimaet i norske skoler og barnehager, mens uteområdene ofte blir forsømt. Det finnes ingen forskrifter som pålegger kommunene å ha en viss størrelse eller kvalitet på uteområdene for barna. Dette ønsker vi å gjøre noe med. 

Hvorfor trenger vi bedre uteområder?

Barn er institusjonalisert på en helt annen måte enn tidligere. Fra de er i ettårsalderen til de går ut av grunnskolen oppholder de seg på hverdagstid i barnehagen eller på skolen, og i en god del av tiden er barna ute. Det er beregnet at så mye som 2000 timer i løpet av grunnskolen er friminutter noe som tilsvarer mer enn et årsverk i arbeidslivet. Barnehagebarn oppholder seg enda mer ute. Uteområdene er med andre ord en viktig folkehelsearena og kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse fordi vi der når så å si alle barn.  

Først og fremst er uteområdene et fristed og en arena for lek og sosialt samvær, men de har også betydning for fysisk aktivitet, motorisk utvikling og ikke minst læring. Nye læreplaner skal innføres trinnvis fra 2020. Undervisningen skal nå bli mer praktisk, aktiv og variert, og det er et tydelig krav at man også skal variere læringsarena. Dette er også viktig for å ivareta Stortingets vedtak om 1 times fysisk aktivitet i grunnskolen daglig. Da må utearealer i nye skoler og barnehager tilpasses disse forholdene. Nær- miljøets behov for gode og store nok uteområder er ytterligere en grunn til å rette oppmerksomheten mot skoler og barnehager. På ettermiddags- og fritid er dette arenaer av stor betydning som tilbud i nærmiljøet, noe som er ytterligere forsterket av dagens fortettingspolitikk som har bidratt til at det ofte er knapphet på gode uteområder der folk bor.

Vi utfordrer (...)  til å ta inn følgende i partiprogrammet:

Gode uteområder er avgjørende for barns psykiske og fysisk helse og utvikling. Uteområder ved barnehager og skoler er derfor svært viktige, og det trengs et løft for å sikre barn og unge store nok og varierte uteområder for lek, fysisk aktivitet og læring.

Vi vil:
• Arbeide for å vedta en generell arealnorm for uteområder tilknyttet nye skoleanlegg på minst 30 kvm per elev (min. 18 kvm pr. elev i bysentrum / tett bybebyggelse) og for nye barnehager min. 25 kvm pr. barn (min. 15 kvm pr barn) inkludert krav til kvaliteter som dekker de ulike alderssegmentenes behov for fysisk aktivitet, motorisk utvikling, sosialt samvær, nærhet til natur, lek og læring.
• Arbeide for at det etableres flere økonomiske incentivordninger slik at uteområder ikke blir en salderingspost på budsjettet.

Innspillet er sendt til programkomiteene i AP, MDG, SV, V, Rødt, SP, H, Frp.

Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager består av: 

Bad, Park og Idrett

Tverga – ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge 

Friluftsrådenes landsforbund.

Norsk Friluftsliv

Norges Idrettsforbund 

Naturvernforbundet

Norske landskapsarkitekters forening

Lala Tøyen

Kine Halvorsen Thorén

---------------------------------------------------

Impulsforelesningene høsten 2020

Samtlige forelesninger vil finne sted kl. 14.00-16.00  i Gamle festsal, Urbygningen.

Torsdag 15.10: Førsteamanuensis Katinka Horgen Evensen og forsker Beata Sirowy, NMBU: «Urbant landbruk, - kultivering av det offentlige rom» Torsdag 22.10: Slottsgartner Ane Senstad Guldahl: «Slottsparken i Oslo»

Torsdag 29.10: Professor emeritus Ola Bettum: «Strategier for byrommenes landskapsarkitektur, refleksjoner fra praksis»

---------------------------------------------------

TreStykker 2020

Årets versjon av TreStykker er ferdigstilt og kan besittes i Vaterlandsparken i Oslo. TreStykker er som vanlig en midlertidig konstruksjon, så det gjelder å ikke vente for lenge. Prosjektgruppa består av arkitekt- og landskapsarkitektstudenter fra BAS, AHO, NMBU og NTNU. NLA har vært sponsor for prosjektet og gitt 10 000 kroner i prosjektmidler.

TreStykker har vært arrangert 11 ganger tidligere. Alt er tegnet, prosjektert og bygget av studentene, hensikten er blant annet at studentene skal få praktisk byggeerfaring. I år er det dels blitt brukt gjenbruksmaterialer.

Les mer på www.trestykker.com

---------------------------------------------------