Arkitektnytt

På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om Arkitektbedriftene.

Innfører utvidet permitteringstid

Regjeringen har informert om at de utvider mulig permitteringsperiode fra 26 til 52 uker. Endringen vil være gjeldende fra og med 1. november. Samtidig innføres arbeidsgiverperiode 2.

Fra før av har regjeringen forlenget dagpengeperioden for de som pr. 30. juni hadde 19 eller færre uker igjen av permitteringsperioden, til å gjelde ut oktober. Nå blir altså perioden arbeidstaker kan være permittert utvidet ytterligere. Endringen innebærer at arbeidsgiver totalt kan permittere en arbeidstaker i 52 uker innenfor en 18-måneders periode. Den utvidede permitteringsadgangen er i første omgang satt til å vare frem til 30. juni 2021.

I forbindelse med endringen foreslår regjeringen også å innføre arbeidsgiverperiode 2 fra og med 1. januar 2021, for alle som har vært permittert i 30 eller flere uker. Arbeidsgiverperiode 2 vil bli en periode på fem dager hvor arbeidsgiver må betale lønn til de ansatte. Per i dag har vi kun arbeidsgiverperiode 1, som er de lønnspliktdagene hvor arbeidsgiver må dekke lønn de to (ti fra og med 1. september) første dagene av permitteringen. 

Når permitteringslengden igjen økes til 52 uker, innføres også arbeidsgiverperiode 2 som slår inn når arbeidstaker har vært permittert i 30 uker. Denne innføres for å sikre at arbeidsgivere undersøker behovet for fortsatt permittering, slik at arbeidstakere ikke skal være permittert lenger enn nødvendig. 

Arkitektbedriftene minner om at reglene for når det kan permitteres fortsatt er uendret, slik at du som arbeidsgiver fortsatt kun kan permittere ansatte dersom du ikke kan sysselsette de ansatte på en økonomisk forsvarlig måte. Du kan lese mer om adgangen til permittering i Bedriftshåndboken på nettsidene våre.

-------------------------------------------------------

Arkitektur skaper verdi

Prosjektet Arkitektur skaper verdi skal synliggjøre arkitekturens samfunnsrelevans og arkitekters bidrag til verdiskapning. Målet er å formidle de sosiale, miljømessige og økonomiske verdiene god arkitektur skaper for oppdrags- giver, bruker og samfunn, samt hvordan arkitektur kan brukes som et strategisk verktøy i utviklingen av samfunnet vårt.

Nettsiden www.arkitekturskaperverdi.no viser eksempler på norsk arkitektur som på forskjellige måter bidrar til verdiskapning for samfunn, steder, bedrifter og enkeltmennesker. 

Sosial verdi
Arkitektur og sosial verdi ligger tett opptil det vi i dagligtalen omtaler som livskvalitet. Hvordan boliger, byrom eller arbeidsplasser utformes på- virker sansene, følelsene og bevegelsesmønsteret vårt, og kan derfor øke mulighetene for å knyt- te sosiale bånd, være produktive eller finne ro.

Sosial verdi oppnås i prosjekter som legger til rette for kreativitet, innovasjon, produktivitet eller gode arbeidsmiljø. Godt tilrettelagte og fleksible skoler, sykehus eller boliger er viktig for at vi skal føle oss trygge og ivaretatt. Arkitektur er et viktig virkemiddel for å skape trivsel, samhandling og samspill mellom mennesker. 

Miljøverdi
Miljøverdi er knyttet til bygningens innvirkning på naturressursene og føre-var prinsippet når det gjelder klimaendringer. Bygninger står i dag for 40 prosent av energiforbruket, og derfor må vi tenke smartere rundt klimagassutslipp og ressurser. Bygningers levetid, størrelse, materialer og teknisk utførelse har stor innvirkning på den årlige avskrivningen i et miljøregnskap, samtidig kan arkitektkompetansen brukes til å utforme byrom, kontorbygg eller kulturhus som er gode for miljøet.

I Nord-Europa og Norge har begrepet miljøverdi tradisjonelt vært mest knyttet til sparing, god utnytting av ressurser og hjelp av tekniske løsninger. Norske byggeforskrifter gjenspeiler dette svært tydelig ved betydelig vekt på isolasjon, gjenvinning og nullutslippsløsninger. Vi ønsker å fremheve de gode prosjektene der god ressursbruk er oppnådd, men ønsker også å peke på hvordan høy miljøverdi også kan oppnås ved bruk av fornybare, utslippsfrie materialer, ved klimavennlig sammenstilling av bygninger og ved gjennomtenkte bosettingsmønstre og tilrettelegging for miljøvennlig transport og infrastruktur. 

Økonomisk verdi
Økonomisk verdi og arkitektur handler på den ene siden om å finne en fornuftig balanse mellom investeringer og resultater, og på den andre siden handler det om bruken av ressurser. Det enkleste eksempelet på god økonomisk verdi er effektive planløsninger der bruken av areal er tilpasset de funksjonene som bygningen skal romme. God arkitektur handler om oppgaveløsning som lar seg gjennomføre på en teknisk og kostnads- effektiv måte.

I tillegg finnes det indirekte økonomiske effekter knyttet til god arkitektur og byutvikling. Flere av disse er knyttet til graden av produktivitet som, sammen med klimaendringer, er en av vår tids største utfordringer. Og for å skape nødvendig produktivitet avhenger vi av at byggene og byene våre fungerer godt og at de er attraktive. Det er her arkitekturen spiller en viktig rolle.

HJELP OSS Å SPRE BUDSKAPET
Det hjelper å formidle gode historier om hvordan arkitektur skaper merverdi i samfunnet. Om du kommer over #arkitektursksaperverdi på sosiale medier, gi respons, og spre det videre. Multiplikatoreffekten er reell. Du kan bidra.

-------------------------------------------------------