Arkitektnytt

På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om NIL. 

NIL mener:

De fleste har i løpet av våren og forsommeren opplevd at mye har forandret seg.  Mange av oss har endt på hjemmekontor, noen er permittert eller omdisponert. Kulturlivet har stoppet opp og bedrifter har satt langsiktig tenking på vent. På en måte virker det som mye av Norge har tatt oppstilling ved livbåtene med redningsvesten på og står og lurer på hva som skjer.

Vi er blitt tvunget til å tenke annerledes og jobbe annerledes. Plutselig var all reising og møtevirksomhet en saga blott. Vi møtes nå på digitale plattformer og er blitt tvunget til å tenke forandring både i arbeidsform og på hva som er veien videre etter korona.

Denne tiden har på mange måter vært et stuntprosjekt i testing av nye arbeidsformer og gitt oss svar som ikke hadde kommet på bordet i en slik fart uten utfordringene vi har bak oss. 

Det er tid for å spille på lag med denne forandringen og se mulighetene som nå ligger på bordet. Det er når man står litt ustødig at man kanskje har mulighet til å bevege seg utenfor vante spor. Vi kan velge å åpne for nye løsninger, nytenking og utvikling.

Kanskje er vi nå ved et veiskille der vi skal ha større bevissthet rundt våre valg, løfte blikket og ta ansvar for verdiskapingspotensialet som ligger latent i Norge. Våre valg som yrkesutøvere kan påvirke utvikling og bærekraft i den norske byggebransjen og ferdigvareindustrien. Vi bør rette fokus mot påvirkningsmulighetene og ta valg som kanskje ikke bare handler om laveste pris, men tenke i et større perspektiv som tar høyde for varighet og kvalitet.

Over lengre tid har vi dessverre opplevd en utvikling der prisfokus i salg og innkjøp har fortrengt kvaliteter som langsiktighet, bærekraft og etikk. Nå kan vi velge å ta skjeen i en annen hånd og påvirke innovasjonsutviklingen hos nasjonale bidragsytere.

I denne endringstiden kan vi allerede spore en tendens til større fokus på norsk industri og verdiskaping i offentlige anbud. Parallelt opplever industrien at de må snu seg på hælen og revurdere marked, produkter og fremtidstanker. I krysningsfeltet mellom behov, tilbud og etterspørsel, kan vi etterstrebe bevisste valg slik at vi som interiørarkitekter, arkitekter, landskapsarkitekter og designere påvirker og styrker mangfold, kvalitet og bærekraft hos norske leverandører og industri.

Tiden er moden for forandring.

Fredrik Torsteinsen, interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL, styremedlem i NIL

--------------------------------------------------------

BOLIG OG BOMILJØ

Vi som samfunn har opplevd noe helt unikt. Nesten hele Norge ble stengt ned. Vi har fått beskjed om å holde oss inne, unngå kollektivtransport, handle mindre, trene i stuen og jobbe på kjøkkenbordet. Mange av oss har ikke vært hjemme så lenge siden vi hadde vannkopper. Noen har ikke vært så lenge sammen med sin bedre halvdel siden bryllupsreisen. 

Det å jobbe hjemmefra viste seg å være ganske uproblematisk (her tenker jeg hovedsakelig på barnefrie som meg, introverte og dem som vil være sammen med hunden sin hele dagen – småbarnsforeldre kan nok være ganske uenige). Internettet i Bergen har kollapset bare én gang, og etter et par dager med jevnlige angstanfall begynte vi å se fordeler med den nye hverdagen. Vi har spart litt på ørepropper og transport, vi har avlastet kloden litt. Men vi visste ikke hvor lenge dette skulle vare. Og det var ganske skremmende. 

Plutselig ble boligen, som mange kjøpte som et sted til å sove i, hele universet. Det var ikke lenger mulig å jobbe i nabolagets heteste kafé, dra på restaurant eller nyte konsert med venner. Mange fikk mulighet til å se leiligheten sin med friske øyene, og teste den i påsken. 

Det er for tidlig å forutsi i hvilken grad karantenen kommer til å endre måten vi bygger på. Jeg er spent på å se hvordan Covid-19 kommer til å påvirke delingsøkonomien. Vi frykter ikke å dele heisen med naboen. Vil vi frykte å bruke fellesrom eller felles vaskeri? Har vi forresten råd til å droppe denne tankegangen, med klimakrisen rundt hjørnet? 

Sosial infrastruktur

For å bidra i utviklingen av delingsøkonomi må vi legge til rette for at folk kan bli kjent med naboene sine. Uteområder og inngangspartier er naturlige samhandlingsplasser. Sentrumsnære boligbygg har redusert bilparkeringskapasitet, og satser på kollektivtransport. Utenfor bykjerner er det ikke uvanlig at beboere tar heisen fra parkering og rett opp til sin egen etasje, uten å treffe andre folk.

Sosiale relasjoner er svært viktige for menneskets velvære. I ekstreme situasjoner kan det redde liv. Eric Klinenberg i boken «Hetebølge»¹ skriver om Chicago i juli 1992, da ekstrem høy temperatur tok mange liv. To bydeler med sårbare innbyggere, og med sammenlignbare antall eldre og fattige, kom ut at den naturkatastrofen med svært ulike resultater. I Engelwood var det 33 døde per 100 000 innbyggere, mens i Auburn Gresham kun tre døde per 100 000. Det var et lavere dødstall enn i Chicagos rikeste bydeler. Klinenberg ble fascinert av den statistikken, og begynte å forske på det fra et sosiologisk ståsted. Hans konklusjon var at bydeler med sterke sosiale relasjoner, og god sosial infrastruktur, tok vare på sine svakeste. Der folk bodde i isolasjon – med lite eller ingen omgang med naboene – klarte de seg rett og slett ikke. 

«Et sunt samfunn er ikke bare et samfunn som deler verdier, det er et samfunn som deler rom og skaper tilknytning gjennom å gjøre ting sammen»². Snakke sammen og ha tilhørighet til det stedet man bor i. Fordi «hjem» er ikke bare de kvadratmeterne du bor på – det er hele nærmiljøet ditt. 

Arkitektur er et viktig verktøy i den utviklingen, og vi har et samfunnsansvar for å skape samhandlingssteder i boligprosjektene våre. Hvis kunden ikke er klar for å etablere co-working areal i bygget, kan vi foreslå et større inngangsparti med en sofagruppe og en hylle til å bytte bøker? Kanskje en pergola til å beskytte benker ved inngangen, hvor naboer kan slå en prat på vei hjem? Mennesker er ofte redde for det ukjente. Så de må bli kjent med hverandre, og korte ned den sosiale avstanden. 

Trygge bosteder for de sårbare

Omsorgsboliger og sykehjem vil ha størst behov for fysiske endringer. 

– Metodisthjemmet i Bergen ble hardt rammet av Covid-19, og har gjort tiltak i prosjektet for å legge til rette for flere skiller mellom avdelingene, forteller Helene Clee Søhoel Fitje, arkitekt MNAL hos Holon Arkitektur. 

– De har blant annet bestilt flere vaskerom med flere vaskemaskiner, smittesluser, og medisinskap i hver etasje i tillegg til medisinrom. De legger til rette for en ekstra inngang og mulighet til å omdanne rom til midlertidige garderober ved en smittesituasjon, sier hun. 

Hvordan kan vi inkludere omsorgsinstitusjoners beboere i samfunnet, uten å sette dem i fare? 

Det sies at lukt, lyd og smak kan ta oss tilbake til barndommen. Smaken av ferske tomater kan bringe frem minner om en reise til Italia. Lavendelukt minner om bestefaren. Og favorittsangen gir umiddelbare assosiasjoner til venninnens bursdag. Sansehager skal vekke sansene – og i forbindelse med omsorgsboliger eller sykehjem skal de trigge minnene hos beboerne. 

Landskapsarkitekt MNLA Live Høgelid forteller om et prosjekt hun jobber med i Kvam kommune, med blant annet sansehage og adskilt område for demente pasienter: 

– Uteområder for slike institusjoner kan være viktige møtepunkter for lokalsamfunnet. Bor du på et hjem eller i en omsorgsbolig, kan det være utrolig viktig å komme i kontakt med verden utenfor, sier Høgelid.

Kanskje en pergola til å beskytte benker ved inngangen, hvor naboer kan slå av en prat på vei hjem? Mennesker er ofte redde for det ukjente. Så de må bli kjent med hverandre, og korte ned den sosiale avstanden. 

Skal vi gjøre de samme tingene bedre, eller gjøre bedre ting?³ 

Framtidens boligutvikling er i våre hender. Vi kan påvirke den med kreative ideer, inkluderende løsninger og gode, helsefremmende rom. Vi må ikke glemme enslige, sårbare og barnefamilier. Og vi må tegne det på en slik måte at veiene deres kan møtes og krysses, så de sammen kan skape et trivelig bomiljø.

Beata Brzoza, interiørarkitekt MNIL, varamedlem i styret i NIL

--------------------------------------------------------