Arkitektnytt

Ingmar Relling er blant mange regnet som en av de fremste norske designerne gjennom tidene. Oppvokst i Norges møbelmekka, Sykkylven på Sunnmøre, sies Relling å være en pioner for bransjen, og en døråpner for norsk møbeleksport. 

Møbelmuseet i Sykkylven ønsket derfor å hedre møbeldesigneren med en 100-års-markering. Tidligere i år ble utstillinger, møbelkonkurranse og et Relling-seminar arrangert, hvor man hedret Rellings liv som interiørarkitekt og møbeldesigner, og samtidig diskuterte hvilke utfordringer og muligheter som ligger foran bransjen i dag.

Vakre hverdagsmøbler til alle

Gjennom å få fram møbler som var rasjonelle i oppbygningen, kunne Relling nå sin ambisjon om å bringe møbler med gode estetiske kvaliteter ut til folk flest, forteller møbelhistoriker Eldar Høidal, som jobber i Møbelmuseet i Sykkylven, hvor ideen og initiativet til markeringen fikk sitt utspring. Høidal forteller videre at en av Rellings mange styrker var at han kjente godt til industriens begrensninger og muligheter.

– Relling ville lage materialøkonomiske møbler som var egnet for moderne industriproduksjon, og som samtidig var enkle å pakke ned med lite volum for frakt over lengre avstander, forteller Høidal. 

Troen på de unge

Komiteen bak jubileet, designere Sven Asbjørnsen, Jan Lade og Kasper Bjørkavåg, leder i møbelkraft Åsne Folstad, og Rellings barn, Knut Relling og Hanna Relling Berg, ønsket at jubileet skulle ha et aktuelt og fremtidsrettet preg.

– Relling satset på unge designere i sin tid. Dette resulterte blant annet i en designkonkurranse hvor studentene kunne levere bidrag innen alle typer hjemmemøbler, forteller Høidal.

Relling tok nemlig inn flere unge arkitekter og studenter på sitt kontor, og ga dem den første introduksjonen til industrien de skulle levere tjenester til. Relling mente at satsningen på unge designere først og fremst var en livsnødvendighet for industrien selv.

Læregutt

En som hadde god kontakt med Relling var møbeldesigner Olav Eldøy. Stordabuen forteller at han fikk god lærdom fra bautaen, som han selv kaller ham.

– Relling nevnte en gang for meg at vår oppgave ikke nødvendigvis var å revolusjonere verden. Det vi kunne hjelpe til med var gode, fornuftige møbler. Om dette var en visjon eller hans egen vurdering av mine muligheter, skal være usagt, forteller Eldøy.

Med utdanning fra Kunsthøgskolen i Bergen, arbeidet Eldøy i sin tid med mange norske fabrikker, og har bred erfaring fra internasjonal møbelindustri. Eldøy mener at forskjellen på å være designer på 1950/70-tallet og i dag er stor.

– På 50/70-tallet hadde vi hundrevis av fabrikker, så selv om mange av dem ikke brukte designere, var det likevel mange å velge mellom. Med de få produsentene vi har i dag, må en designer jobbe internasjonalt for å få oppdrag.

Blyant byttet ut med data

I dag er blyanten byttet ut med data. Kommunikasjonen som på den tiden var krevende, er i dag direkte. Det som i dag tar lengre tid er prosessen fra idé til ferdig produkt, forteller Eldøy.

– I dag kan det ta flere år før lanseringen er i boks. Tidligere håndterte produsenten det meste i eget hus, og fikk fram prototyp på noen uker for så å lansere denne på møbelmessen, som på det tidspunktet var i Stavanger, forteller Eldøy og fortsetter:

– Likevel er miljøet for en slik bedrift i dag på vikende front. Produksjonen blir mer og mer spesialisert, og behovet for underleverandører vokser og disse forsvinner ut av landet, med møbelmiljøet og kompetansen følgende etter. Vi er inne i en negativ trend. 

Samtidig mener Eldøy at nyetablerte virksomheter der unge designere er representert gir håp. Med djervt entreprenørskap kan en få til det meste, og med designere med gode visjoner, er det bare hardt arbeid og utholdenhet som skal til.

Norsk design på kartet

En av disse unge møbeldesignerne er Stine Aas. Den bergensbaserte designeren har designet flere produkter for norske og utenlandske bedrifter. 

Aas mener at en av grunnene til at oppmerksomheten rundt norsk design har økt, er nordmennenes evne til å kombinere ulike uttrykk, og samtidig ha foten godt plantet i den skandinaviske designtradisjonen.

– Samtidig har det i de siste årene blitt satset stort på fellesutstillinger i regi av blant annet Doga, designfellesskapet Klubben og Utenriksdepartementet. Dette har definitivt spilt en stor rolle og bidratt til å sette norsk design på kartet, forteller Aas.

Det har også i senere tid kommer flere nye norske møbelprodusenter. Norsk industri vokser, og flere går foran med et godt eksempel på en miljøvennlig produksjon, mener Aas, og peker på Vestre i Magnor som sikter på å bli verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk.

– Vi trenger et sterkt og mangfoldig designmiljø i Norge. Få støtteordninger og dårlige økonomiske vilkår for designeren gjør at det er et veldig vanskelig yrke å overleve i, særlig i startfasen, forteller Aas og fortsetter:

– Jeg tenker vi bør utforske nye og mer demokratiske økonomiske modeller for samarbeid mellom designer og produsent.

Rellingfan

Aas er selv stor fan av Rellings møbler. Hun tror norske designere i dag til en grad allerede er formet av Rellings visjoner.

– Siesta-stolen er et godt eksempel på hans arbeid. Det er de ergonomiske egenskapene i konstruksjonen som skaper den ikoniske visuelle silhuetten. Dette er et møbel du forstår, en egenskap som er typisk for skandinavisk design.

Aas forteller at da designere på den tiden kanskje først og fremst var opptatt av de demokratiske sidene ved design, er dagens utfordringer også sterkt knyttet til bærekraft og å begrense forbruk. 

– På grunn av at det er mindre industri i Norge i dag, jobber designere nå mer internasjonalt, og er kanskje derfor også friere til å utforske sine egne særegne uttrykk.

Sterkt miljøengasjement

Historiker Høidal forteller til slutt at han ser et sterkere miljøengasjement blant forbrukere, da flere begynner å spørre hvor varene er produsert og hva de er laget av.

– I Norge stilles det strenge krav til industriproduksjonen når de gjelder miljø og arbeidsforhold. I mange av landene vi importerer billige varer fra, gjelder ikke de samme standardene, forteller Høidal og avslutter:

– Jeg har god tro på at mer bevisste forbrukere framover ikke bare vil se på prislappene, men også på varenes iboende kvaliteter.