Uakseptabel sløsing
Politikerne må komme på banen og sørge for at lovverket forbyr den slags sløsing med kontormøbler som NRK eksponerte i Sløsesjokket.

Så du Sløsesjokket på NRK1 onsdag 27. januar? Det anslås at det kastes ca. 140 000 tonn kontormøbler i Norge hvert år, noe om utgjør 200 flyttebiler per uke. Det burde ikke være mulig i dagens opplyste samfunn, hvor vi er opptatt av å bruke ressurser med fornuft, og redusere søppelberget. Det er tydeligvis mulig – men ikke akseptabelt. Spesielt når det fremkommer at det er statsfinansierte instanser som kanskje er verstingene.
Med bakgrunn fra kontraktsmarkedet og seriøse møbelprodusenter som lever med skyhøye miljøkrav til produktene og det fotavtrykk/miljøbelastning de representerer, er det helt uforståelig at kunder som krever at alle krav skal oppfylles i anbudsfasen, kaster produktene som restavfall etter en kort tid av den potensielle levetiden.
Politikerne må på banen
Politikerne må komme på banen og sørge for at lovverket forbyr den slags sløsing med ressurser. Og det må skje nå! Alle de politiske partiene bør sette sirkulær økonomi på topp tre i sine partiprogram frem mot valget til høsten.
Et samlet arkitekturfelt står bak den politiske arkitekturplattformen Arkitektur for et bedre samfunn. Plattformen består av to overordnede hovedmål og fire fokusområder.
Hovedmål: Bygde omgivelser som eget, overordnet politikkområde
1. Bygde omgivelser formaliseres som et eget, overordnet politisk saksområde med egen stortingskomite.
2. Det gjøres en offentlig utredning av hvordan målene for, og organiseringen av den fysiske planleggingen, svarer på samfunnets framtidige forventninger og behov.
Fokusområder:
1. Bolig og boområder
2. Offentlige anskaffelser
3. Arealbruk og fortetting
4. Gjenbruk og transformasjon Gjenbruk og transformasjon gjelder hele byggebransjen, herunder interiør og møbler.
Erfaringen mange profesjonelle aktører i arkitekturbransjen gjør seg, er at byggherrer og tiltakshavere kvier seg for å gå i gang med gjenbruk i stedet for å prosjektere nybygg eller kjøpe nytt inventar, da selve prosessen kan bli mer ressurskrevende og uoversiktlig. Men det vil garantert ende med et unikt resultat, i tillegg til at man har bidratt i kampen for miljøet.
Benytt profesjonelle rådgivere
Vårt råd er å bruke dyktige fagfolk som interiørarkitekter og andre rådgivere og lytte til de anbefalinger de gir. Selv om prosessen skulle bli mer krevende, og overraskelser kan dukke opp underveis, så vil resultatet på alle måter bli mer tilfredsstillende.
I tillegg til byggherrens vilje, og rådgivernes kompetanse, gjenstår også en nødvendig tilpasning av dagens lovverk for å kreve og tilrettelegge for gjenbruk av bygningsmasse og materialer, samt en smule pragmatisme når det gjelder teknisk forskrift. Det er ikke alltid at absolutt alle de krav som i dag stilles, kan oppfylles når gammel bygningsmasse gjenbrukes og transformeres.
Når det gjelder interiør og møbler, må myndighetene kreve og legge til rette for at møbler av alle slag skal gjenbrukes til livssyklusen er sluttført. Dette innebærer: - krav om at gjenbruk skal utredes for hele eller deler av møbleringen, før innkjøp av nye møbler godkjennes i det offentlige - krav om at møbler som av forskjellige årsaker ikke kan benyttes i nye lokaler skal leveres til gjenbruk for andre, via et kommunalt mottak eller private firmaer - at det opprettes støtteordninger eller gis lavere avgifter for firmaer med gjenbruk som forretningsidé
Ta ansvar!
Vi kan ikke fortsette å opptre slik NRK har belyst i Sløsesjokket. Det opp til oss alle å bidra til å bli kvitt ukulturen, det gjelder absolutt alle – ikke minst de som er prosjektansvarlige i offentlig sektor. For å få fortgang i endringene, oppfordrer vi politikerne til å løfte problemstillingen om ressurssløsing på dagsorden – og lovregulere området.
Mona Lise Lien, daglig leder i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)
(Lien bidro til NRKs research-team i forkant av programmet)