Arkitektnytt

Y-blokka befinner seg i sin skjebnetime, med sultne gravemaskiner på plass i området og en statlig reguleringsplan som sier «riv». Motstanderne av rivning har derimot ikke helt gitt opp håpet om en løsning for bygget, tegnet av Erling Viksjø, og både Plan- og bygningsetaten og andre fag- og interesseorganisasjoner kjemper en seig kamp for bevaringen av bygget.

Inn i debatten

Torsdag 6. juni kaster Nasjonalmuseet seg inn i debatten og inviterer til samtaler, der kunsthistorikere og kuratorer ved museet vil se nærmere på hva som gjør kvartalet enestående i norsk arkitekturhistorie og hvordan Erling Viksjø utformet anlegget i sin helhet.

Paneldeltagerne og seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Talette Simonsen, sier at de ønsker å få frem hvorfor Regjeringskvartalet som helhet har så stor kunsthistorisk og arkitekturhistorisk verdi, og hvorfor det vekker så stort engasjement blant fagfolk, innbyggere og i internasjonale forum. 

– Vi vil gi mer plass enn det som blir sagt i korte mediesaker, og vil vise den historiske sammenhengen anlegget ble utviklet i – i Norge, men ikke minst også hvordan det forholder seg til internasjonale strømninger og arkitekturdebatter i sin samtid. Kort oppsummert vil vi ta initiativet til å fortsette debatten om anlegget og føre en saklig og faglig nyansert debatt, sier Simonsen til Arkitektnytt.

– Hva er det som gjør Y-blokka verneverdig sett fra Nasjonalmuseets ståsted?

– Det er mange meninger om det faglige, men Nasjonalmuseets rolle er å vise betydningen av helheten, av de to blokkene som ble utviklet samtidig og som sammen danner den monumentale helheten som arkitekten ønsket å skape. Det er et viktig argument for bevaring av Y-blokka, og noe som gjør dette anlegget helt enestående i norsk sammenheng, fortsetter hun.

Samspill

Da Regjeringskvartalet ble bygget var det med nye idealer for kunst i offentlige rom, og kunstnerne som ble involvert, deriblant Pablo Picasso, Carl Nesjar, Odd Tandberg, Inger Sitter og Tore Haaland, vil også bli kastet lys på under samtalen.

– Arkitektens samarbeid med kunstnerne er en essensiell del av hvorfor dette anlegget er så viktig. Erling Viksjø ga kunstnerne veldig mye frihet i samspillet, noe som ble avgjørende for hvor vellykket Regjeringskvartalet ble. Museet har mye av materialet fra denne designprosessen i samlingen, både etter arkitekten og noen av kunstnerne, og vi ser på oss som formidlere av hvordan hele dette anlegget ble utviklet som en syntese mellom arkitektur og kunst, sier Talette Simonsen.

I tillegg til Simonsen vil kuratorene Bente Aass Solbakken og Øystein Ustvedt ved Nasjonalmuseet samt professor i kunsthistorie ved UiO delta i samtalen.

Tid: 6. juni, kl. 17:00

Sted: Nasjonalmuseet - Arkitektur, Bankplassen 3, Oslo

Arrangementet vil bli streamet via Najonalmuseets facebookside