Nyhet

Munch etter Munch

Oslo arkitekturtriennale i det gamle Munchmuseet på Tøyen er over. Hva bør skje med Gamle Munch nå?


Det tomme hovedrommet i Munchmuseet slik det ser ut i Yamile Calderóns fotoserie «Munch Museum [Empty]». Foto: Yamile Calderon

Oslo arkitekturtriennale har de seks siste ukene fylt det gamle Munchmuseet på Tøyen med liv. Utstillinger, debatter, idéverksteder, kaféliv og fest har vist et slag slumrende potensiale i den Gunnar Fougner og Einar Myklebust-tegnede bygningen, som i 2021 ble forlatt av Munchs kunst etter 57 år.

Triennalen stenger dørene denne helgen, med blant annet avslutningskonferanse og avslutningsfest. Etter hvert skal bygget blant annet huse en utstilling med tegneserieskaper Christopher Nielsen. Tekstlab og Kunsthall Oslo skal også etterhvert bruke bygget, det samme skal Ombruksuka 2022 og en gjeng lokale aktører har allerede begynt å ta det i bruk.

Men, i et litt større perspektiv, hva skal nå skje med bygget? I en krok av triennalen, drøftes nettopp denne problematikken i utstillingen «Munch Full/Munch Empty/What's Next?»

– Da vi flyttet inn i juni, som første bruker etter at kunsten flyttet ut, følte vi det var viktig å gi besøkende en introduksjon til bygget og gi folk muligheten til å snakke om huset i et nabolagsperspektiv, sier kurator Jonas Vesterhus.

Tomme rom og kunstkasser

Utstillingen viser blant annet Yamile Calderóns fotoserie «Munch Museum [Empty]» som i samarbeid med Kari Brandtzæg dokumenterer et tomt munchmuseum på Tøyen etter 57 år i drift. Fotografiene er rammet inn i gamle rammer som sto nedstøvet i spon på museets tidligere rammeverksted.

Videre kan du se en filmpresentasjon av Munchmuseet på Tøyen fra da det åpnet våren 1963. Filmen viser bilder fra åpningsutstillingen og ellers en rekke av museets moderne og tekniske løsninger.

Du kan også se seks forskjellige forslag til ny bruk av museet fra arkitektstudenter fra Technische Universität Wien.

Midt i rommet, på toppen av de tomme kunstkassene, kan du diskutere forslagene og ny bruk av museet gjennom arkitekt Elise Schultz masteroppgave «Connecting Architecture and Community».

– I tillegg bruker vi de gamle overvåkingskameraene i bygningen for å fortelle noe om overgangen fra et strengt overvåket museum til et kulturhus for nabolaget, sier Vesterhus.

Utstillingen «Munch Full / Munch Empty / What's Next?» inviterer voksne og barn til å tenke over hva det gamle Munchmuseet på Tøyen har vært og kan bli. Foto: Are Carlsen/Oslo arkitekturtriennale

Østerriksk blikk på Munch

En vegg av utstillingen viser også sluttproduktet fra et studentkurs fra Institutt for arkitektur og design ved Technische Universität Wien, som denne våren tok for seg byggets fortid og fremtid i kurset «Tøyen Concrete - Visjoner for det Gamle Munch Museet».

Kurset arrangeres på nytt denne høsten, med nye studenter, og vi får tak i lærerne og arkitektene Eva Mair, Katherina Putzer og student fra forrige semester, nå studentassistent på kurset, Hanna Ebenhöh, på en omvising på Nasjonalmuseet Arkitektur.

– Hvordan oppsto samarbeidet og ideen om en studentoppgave om det gamle Munchmuseet?

– Jeg besøkte Katherina i Oslo i fjor sommer og vi så Nasjonalmuseets utstilling om Erling Viksjø. Vi ble veldig imponerte over hans arbeid med moderne etterkrigsarkitektur. Han la mye kvalitet til Oslo med bygningene sine, forklarer Eva Mair, som også viser til boken «Concrete Oslo» fra 2018, av Erik Langdalen, som gir en god oversikt over tettheten av bygg med høyt kvalitet fra denne perioden i Oslo.

– Samtidig så vi hva som skjedde med rivingen av Y-blokka og rivingen av Tøyenbadet fra samme periode. Dette startet en diskusjon om hvordan byen ser bygningene fra etterkrigstiden og hvordan de behandler dem.

Arkitektnytt møter Eva Mair, Hanna Ebenhöh og Katherina Putzer fra Technische Universität Wien, som er i gang med andre runde av et studentkurs om etterbruk av Munchmuseet på Tøyen. Her er de på befaring på Nasjonalmuseet Arkitektur. Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Handler også om klima

Putzer og Mair fikk da øynene opp for Munchmuseet, som på denne tiden viste sin siste ustilling i det gamle bygget.

– Vi ønsket å ta med oss studenter fra Wien for å lære om etterkrigs-arkitekturen her i Oslo, og forstå den tiden den var bygget i. Men vi ønsket også å undersøke hvordan et bygg som Munchmuseet kan bevares og transformeres. Noe som i vår tid, med klimaendringer og ressurskriser, er superviktig å lære alle studenter innen arkitektur, sier Mair.

Flere av prosjektene åpnet opp bygget på ulike måter, med nye innganger og vinduer.

– Studentene så mye på hvordan man kunne lede ulike brukergrupper inn i bygningen – og hvilke deler av bygget som passer til én bruk, mens andre deler kan brukes til noe annet. I dag kjenner de fleste bygget fra foajeen og fremsiden, men den i dag lukkete baksiden har også et stort potensial og er også vendt mot bydelen Tøyen, sier Putzer.

Arkitektstudentene fra Wien lagde ulike scenarioer for etterbruken av Munch-museet. Her Tøyen Music and Performance Center av Hanna Ebenhöh, Christop Güttl. Illustrasjon: Hanna Ebenhöh og Christop Güttl

Klubb i kjeller, scene på taket

Noen studenter laget prosjekter hvor de åpnet bygget som et stort festivalbygg inspirert av Øyafestivalen i Tøyenparken, med en utendørsscene på taket og en musikklubb i kjelleren, gjennom en inngang som i dag er gjemt inni buskene. Det foreslås en sauna i kjelleren og lufteområde for badstufolket i atriet midt i bygget.

Andre tegnet veksthus og et senter for matproduksjon, et museum for barn, og en utvidelse av Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo.

Som student synes Hanna Ebenhöh at det var en stor og spennende oppgave å kartlegge kvaliteten til Munch-bygningen, som i dag ofte blir omtalt som Gamle Munch.

– Det finnes så mange romlige, og nærmest gjemte, kvaliteter i den vakre bygningen på Tøyen. I vår kartlegging fant vi også at det i nabolaget finnes et behov for offentlige steder som passer en slik bygning. Når det finnes gode bygninger, bør de brukes og tilpasses ny bruk, sier Ebenhöh.

– Hva var viktig for dere i dette arbeidet?

– Det var først et veldig interessant detektivarbeid, før vi måtte jobbe med hvordan vi respektfullt kunne forholde oss til byggets historie, og tilpasse det ny bruk og dagens standard og komfort.

Jonas Vesterhus, kurator for utstillingen «Munch Full / Munch Empty / What's Next?» ved Oslo arkitekturtriennale. Foto: Jan Khür

Et spørsmål til alle

For kurator Jonas Vesterhus i Oslo arkitekturtriennale er det, etterå ha holdt til i Gamle Munch siden juni og holdt det åpent disse triennaleukene, tydelig at bygget har et kjempepotensiale for å bli viktig i nabolaget.

– Sett fra triennalens og ditt ståsted, som kurator for denne utstillingen, hva bør og kan Munch etter Munch bli?

– Det har vi vist under triennalen – kanskje spesielt med at kaféen har vært åpen og Tøyen Legoklubb, som har hatt aktiviteter her hele tiden, sier Vesterhus og oppsummerer:

– Med utstillingen har vi ønsket å kommunisere så direkte som mulig, slik at også de som har snudd på femøringen kan være med i samtalen «Munch: What’s next?».

Oslo arkitekturtriennales avslutningshelg byr blant annet på omvisninger, paneldebatt og boklansering, sjekk programmet her.