Arkitektnytt

Estetikk står høyt på Norske arkitekters landsforbunds agenda denne høsten. Det var også et naturlig tema da NALs kursavdeling i slutten av august gjennomførte sitt første fysiske arrangement etter nedstengningen 12.mars. Med god plass mellom stolene og nyspritede innleggsholdere ble frokostdebatten en vellykket nyvinning i NALs kurstilbud, også takket være solid interaktivt oppmøte, med innspill og spørsmål via e-post og SMS.

«Hvem bør ha det siste ordet om estetisk utforming av byggeprosjektet? Er det ekspertene (arkitektene) som bør bestemme? Eller må vi innfinne oss med at det er demokratiske spilleregler som gjelder, og la vanlige folk (for eksempel politikere og saksbehandlere i kommunen) bestemme?» spurte NAL i møteinvitasjonen. 

Svarene kom fra de tre inviterte arkitektene Eskild Bakken ved NTNU i Gjøvik, Margrete Vaskinn i Avdeling for samfunnsutvikling i Kongsberg kommune og NAL-president Gisle Løkken i 70°N arkitektur i Tromsø. 

Stadig utprøving

Løkken og NAL mener nå at det er på tide å endre paragrafene, i både plan- og bygningsloven og forskriftene som omhandler estetiske krav. Møteleder Kai Reaver, arkitekt, NAL-rådgiver og fersk gjesteprofessor i arkitekturvern og digitale medier ved Haute école i Geneve, forklarer hvorfor:

– Estetikkbegrepet, og særlig bestemmelsene omkring estetikk i plan- og bygningsloven er utsatt for stadig diskusjon, krangling og utprøving. Arkitekter har ulike syn på både begrepets betydning og hvordan estetikk bør anvendes i lovverket. Vi ville løfte dette spørsmålet frem – delvis for å se om vi kunne enes, men også for å høre tre ulike vinklinger på det. Derfor hentet vi inn representanter fra praksis, kommune, og forskning, sier han.

Reaver har også ledet arbeidet med NALs høringssvar på Kommunal- og moderniseringsdepartementets pågående utredning om endring i plan- og bygningsloven. Forslaget innebærer å legge innholdet i paragraf 31-9, som omtaler kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk, til paragraf 29-2, som omtaler visuelle kvaliteter.

– Hvorvidt det å plassere historiske verdier inn under 29-2, under visuelle kvaliteter, er problematisk eller ikke, er én av mange eksempler på interessante og utfordrende debattema vedrørende estetikk. Jeg ønsket å poengtere Le Corbusiers analyse i Vers une architecture som et eksempel på at denne diskusjonen har vært konstant i 100 år. Samtidig er vern og transformasjon aktuelle problemstillinger i forlengelse av bærekraft, degrowth og økt opperksomhet på eksisterende bymiljø. Et prinsipielt standpunkt jeg tok vedrørende at solceller ikke bør være gjenstand for estetisk kontroll, i tråd med klimaetatens strategi for grønne tak og fasader og arealplanen 2025 i Oslo, er et eksempel på at dette kan være ganske betent tematikk, forteller Reaver.

Ta diskursen tilbake

Han mener det er vel så viktig at NAL kan bruke slike anledninger, som frokostdebattene, til å forsøke å finne ut av hva landsforbundet egentlig bør mene. Han håper på en større diskusjon, mer debatt, og mer energi, som følge av at slike arrangementer er satt opp. 

– Det er spredningen ut fra Arkitektenes hus og ut i det offentlige ordskiftet, som nå forhåpentligvis kan forekomme, som er det interessante, sier Reaver.

Utover høsten er det planlagt flere frokostdebatter, der både lærdommer fra Y-blokka og økende nedbygging av strandsonen skal diskuteres i storsalen i Josefines gate og med dem som vil følge via nett. Alle debattene skal ledes av Kai Reaver.

– Det er stor interesse for å diskutere arkitektur i samfunnet i dag, men ofte mangler arenaene kuratering. Dermed blir de gjenstand for sinte kommentarfelt i sosiale medier. Debatt er jo et litt gammeldags format som likevel har som hensikt å komme frem til de beste argumentene, og sørge for saklig og profesjonell meningsutveksling omkring et tema. Dette kan derfor sees på som et forsøk på å ta diskursen tilbake, avslutter han.