Arkitektnytt

– Doga har redusert formidlingsaktiviteten, Galleri 0047 er nedlagt, Galleri ROM skifter ledelse og er i endring, arkitekturformidlingen ved Nasjonalmuseet er i endring, i forbindelse med det nye Nasjonalmuseets åpning i 2020, sier leder av Oslo arkitektforening (OAF), Joakim Skajaa.

I sum mener han endringene kan ses som et tegn på at arenaene for arkitekturformidling er på vikende front. Derfor inviterer arkitektforeningen nå til debatt om utviklingen.

Noe nytt, noe brukt

Skajaa håper at Högkvist kan si mer om hvilke planer som gjelder for arkitekturformidlingen etter åpningen av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen.

Han mener mer ambisiøse arkitekturutstillinger kan formidles i det nye museet enn det som var mulig på Bankplassen.

– Man kunne for eksempel tatt imot utstillingen av Herzog & de Meuron som ble vist på Tate modern i London.

Samtidig spekulerer han i om det utløser behov og et rom for noe mer lokalt i feltet mellom de store.

– Trenger man en ny møteplass for arkitektur?

– Det er et interessant spørsmål. At det finnes ulike arenaer er viktige både for å vise arkitekturfaget til folk utenfor faget, men også for faget internt, sier Skajaa.

Muligheter og bekymringer

Tidligere direktør for den nå nedlagte arkitekturdelen av Nasjonalmuseet, Nina Berre, mener Arkitekturmuseet ikke kommer til å finnes på samme måte som før.

– Jeg har tidligere uttrykt bekymring for at arkitekturfeltet nedprioriteres ved omorganiseringen og den nye modellen. Nå er situasjonen som den er, hvor Nasjonalmuseets fremste mål er å åpne det nye museet på Vestbanen neste år.

Hun mener det nødvendigvis må prioriteres i ressursfordelingen ved museet og at det kan gå ut over arkitekturdelen.

– Hvilke nye arenaer for visning og diskusjon av arkitektur kunne du ser for deg?

– Det er fordeler med flere av de vi har. Dogas flotte lokaler egner seg godt for utstillinger, Arkitekturmuseet er skreddersydd for forskning, formidling og debatt om arkitektur og Villa Stenersen passer bra for de intime arrangementene, sier Berre.

Hun ser for seg at andre arenaer kan ta opp tråden eller vektlegges framover, men vil ikke definere konkrete steder eller former for dette.

– Den store utstillingshallen på Vestbanen er som tegnet for store arkitekturutstillinger, samtidig som spørsmålet om hvordan den skal brukes er åpen, sier hun. 

Verdensarenaen

– Det er åpenbart tendenser til et forsvinnende landskap, sier styremedlem i OAF og medansvarlig for arrangementet, Øystein Rø, om situasjonen.

Han mener det er viktig å spørre direktøren for avdelingen «Samling» ved Nasjonalmuseet, Stina Högkvist, direkte om hva som er ambisjonene for arkitektur i det nye Nasjonalmuseet. Direktøren for Doga, Tor Inge Hjemdal, vil han spørre om hvilke endringer mandatet deres har ført til, om det var riktig, sett i etterkant.

Rø er også opptatt av som skal skje med ansvaret for Norges bidrag til Veneziabiennalen. Hittil har utstillingen ved biennalen vært Arkitekturmuseets ansvar.

Han spør om det er riktig at det nye Nasjonalmuseet skal være ansvarlige for bidraget til den viktigste arkitekturarenaen i verden, når de ikke lenger har en egen fagavdeling for arkitektur?

Rø er åpen for at debatten kan ta ulike retninger, og ser for seg at en diskusjon om utstillingen som format kan bli interessant å forfølge.

– Triennalen er bruker av alle disse arenaene og er derfor en interessant aktør å lytte til.

– Reiser dette på ny diskusjonen om et eget arkitekturens hus? NAL la ned denne ideen for noen år siden.

– OAF vil tydeliggjøre at arkitektur er en viktig del av de tunge kulturinstitusjonene. Vi er ikke ute etter en ny diskusjon om et arkitekturens hus, men det ligger kanskje i forlengelse av debatten, sier Rø.