Arkitektnytt

– Omorganiseringen av Nasjonalmuseet handler om det interne livet i museet og måten vi skal jobbe sammen på fremover. I tillegg ser vi på hvordan våre bygg og arenaer skal fungere som en del av en helhet. Men det er to ulike prosesser. Fordi vi gjør en omorganisering i Nasjonalmuseet betyr det ikke at vi omorganiserer arkitekturmuseet. Vi må skille bygg fra mennesker her. Det er viktig, presiserer direktør for Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo. 

Nyheten om omorganiseringen ved Nasjonalmuseet hvor de fire kunstfagavdelingene slås sammen til én og tre avdelingsdirektører går av, har skapt overskrifter. For ikke å glemme kritikken av arkitekturen og materialvalgene i det nye museumsbygget på Vestbanen. Det er hektisk. Hindsbo må flytte avtalen med Arkitektnytt flere ganger.

– Nasjonalmuseet er en konsolidert institusjon fra 2002-2003 hvor det inngår fem ulike institusjoner: Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Arkitekturmuseet og Riksutstillingene, fortsetter hun.

– Nå skal vi være én institusjon, og det er som kjent besluttet at det skal bygges et museumsbygg på Vestbanen, det åpner om to år. I vedtaket til Stortinget ligger det en rekke føringer om at man her skal ta ut det tverrfaglige potensial som ligger i Nasjonalmuseet. Så når vi nå omorganiserer, er det blant annet for å se på hvordan vi skal jobbe frem mot det nye museet og i årene etter åpning. Hvordan skal vi sikre en vellykket åpning i 2020? Hvordan skal vi gi museet, kunsten, formidlingen og forskningen et løft? Hvordan skal vi jobbe med fagene våre? Det har vært viktige faktorer i omorganiseringen. Det har også vært et stort ønske fra de ansatte å jobbe og tenke mer helhetlig og ha ett felles mål. Det er gjennomført en stor intern analyse i omorganiseringen, og da har dette kommet fram som en vesentlig faktor, et ønske om å styrke en felles identitet for Nasjonalmuseet. Det vi har gjort nå, er å forsøke å omstrukturere måten vi jobber på slik at vi både kan jobbe mer på tvers og gå mer i dybden. Og det gjelder både innen formidling og forskning. Samtidig skal det være en bedre mulighet for å hente ut synergieffekten av å jobbe i et tverrfaglig miljø.

– Hva vil skje med bygget på Bankplassen 3? Vil det fortsatt være arkitekturutstillinger der?

– Ja, som sagt er det ingen sammenheng mellom at man omorganiserer, og at man begynner å omprogrammere byggene. Arkitekturmuseet på Bankplassen er et fredet historisk bygg, som fortsatt skal ha sin egen identitet i det videre løpet. Det har aldri vært plan om noe annet. Når vi åpner det nye bygget på Vestbanen vil vi ha arkitekturmuseet, Villa Stenersen og Nasjonalgalleriet i vår portefølje. Hvordan vi får de historiske byggene til å spille sammen med det nye bygget på Vestbanen og bevare en egen identitet for byggene, er noe vi skal se på over tid.

– Vil det også være arkitekturutstillinger i det nye bygget på Vestbanen?

– Ja, det er i høy grad også planen å integrere arkitektur på Vestbanen. De kunstfaglige medarbeiderne skal nå jobbe sammen i samme avdelinger, og på den måten kommer arkitekturfeltet tett på beslutningsprosessene og tett på de faglige diskusjonene. Også i det nye Nasjonalmuseet. Vi er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Alle retningene er viktige for oss, og samspillet mellom dem er utrolig interessant. Og hvis vi skal utløse det fulle potensialet på Vestbanen, er det viktig at alle sjangerne blander seg og blir en del av profilen til det nye museet. Og her det er viktig at de som jobber kunstfaglig er med på beslutningsprosessene. I omorganiseringen har det ikke vært en tanke å nedprioritere det faglige. Tvert imot.

– Hvor mange ansatte med arkitekturfaglig bakgrunn vil det være i den nye modellen?

– Nå har vi de ansatte vi har, og vi har nettopp gått over til en ny modell og da er de ansatte med der. Hvordan vi skal utnytte organisasjonen videre er ikke noe jeg kan svare på her og nå. Men jeg kan si at arkitektur blir en viktig del av den nye modellen og en viktig del av Nasjonalmuseet i 2018, 2019, 2020 og årene etter det. Her er relevant og høy kompetanse innen alle de faglige retningene viktig for oss.

– Hvilken adresse vil de ansatte ved arkitekturmuseet i dag jobbe på når det nye museet åpner i 2020? Blir det Bankplassen 3 eller Vestbanen?

– Som sagt er en viktig forutsetning for arbeidet med det nye Nasjonalmuseet å utløse det tverrfaglige potensialet som ligger hos museets ansatte og i samlingen. Samtidig skal vi på en god måte jobbe med de øvrige husene som vil være en del av museets portefølje. Hvordan dette vil løses i detalj med tanke på arbeidsplasser, er ikke noe jeg kan svare på nå.

– Det er også spørsmål om hva som vil skje med samlingen og for ikke å glemme forskningen. Vil det bli noen endringer her?

– Nå planlegger vi å løfte forskningen generelt. Det er del av den nye organisasjonsmodellen. Nå står vi midt i en flytteprosess og har ikke mulighet til å prioritere et forskningsløft akkurat nå. Men det ligger i planene og i modellen. Og det gjelder igjen på alle våre fagområder, også på arkitektur.

– Museet har også ansvar for Veneziabiennalen og den nordiske paviljongen. Vil det fortsette?

– Ja, våre interne justeringer har ingenting å gjøre med våre eksterne partnere og prosjekter. Så det kommer til å fortsette.

– Det store spørsmålet er altså om Nasjonalmuseet vil satse mer eller mindre på arkitektur etter 2020?

– Nasjonalmuseet skal etter 2020 satse mer på alle fagområdene, inkludert arkitektur. Vi ønsker å løfte forskning, og vi ønsker å løfte formidling. Vi har et nytt bygg med uendelige muligheter, og vi har historiske bygg som skal fungere i samspill med dette, men også med egne identiteter. Så ja, vi skal også satse på arkitektur.