Arkitektnytt

Kommunal- og distriktsdepartementet (KMD) kom nylig med en ny hytteveileder for kommune-Norge. I «Rettleiar til planlegging av fritidsbustader» gis kommunene verktøy til å foreta gode beslutninger for fremtidens hyttebygging, forklarer statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp).

– Dette er første hytteveileder siden 2005, og den har dermed ikke vært oppdatert etter dagens plan- og bygningslov. Kommunene har etterspurt en oppdatert versjon. Dette henger sammen med kommunenes tydeligere vektlegging av samfunnsplanlegging og den storstilte utbyggingen vi har sett i mange hyttekommuner, sier Bjørnstad til Arkitektnytt.

Veileder for en ny tid

En veileder er ikke et juridisk dokument, men et hjelpemiddel til byråkrater og lokalpolitikere, som skal utvikle og vedta nye arealplaner for sin kommune.

– I den nye veilederen prøver vi å gi gode råd om hvordan kommunen skal balansere mellom utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, til glede for både lokalbefolkning og hytteeiere, og med hensyn til naturområder, beitemark, jakt og allemannsrett.

I veilederen kommer det blant annet følgende erkjennelse: «Fritidsbustadene med tilhøyrande vegar og annan infrastruktur inneber nedbygging av natur, og påverkar friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø og landskap. I nokre tilfelle er omfanget av hytter og tilhøyrande anlegg vorte så stort at utsiktene til å oppleve naturgjevne kvalitetar som urørt natur, stille og stjernehimmel vert utfordra».

– Hva er det viktigste nye med denne veilederen?

– En ny trend er at hyttene blir brukt mye mer enn før. Mange områder ser vi at hytteturistene blir ansett som deltidsinnbyggere. Dette kan skape helt andre krav til eksempelvis infrastruktur og kommunale tjenester. Veilederen er tydeligere på hva kommunene må vurdere i forhold til en bærekraftig utvikling, ivaretakelse av natur- og kulturmiljø og hva fritidsboligene faktisk bidrar med.

– Styres lokalt

I fjor snakket Bjørn Casper Horgen, arkitekt og daværende avdelingsdirektør i Planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i Arkitektnytt om arbeidet med den nye hytteveilederen. Han påpekte den gangen at de med den nye veilederen ønsket å ta opp fritidsbebyggelse som del av samfunnsutviklingen, og ønsket at kommunene i større grad vurderer samfunnsvirkning og miljøvirkning.

«Hytteutbygging er i for stor grad resultat av grunneierinnspill, og kommunene bør stille spørsmålet: Hvorfor skal vi legge til rette for hytteutbygging, og hvordan kan vi få mest mulig tilbake til lokalsamfunnet?» sa Horgen den gangen.

Statssekretær Bjørnstad understreker at det er kommunene som skal bestemme også i fremtiden og at regjeringen gjennom veilederen ikke skal legge noen føringer.

– Det er mange reelle paradoks i hytteutbyggingssaker lokalt. Noen vil bo i hyttelandsbyer og leve sosiale liv, mens andre ser verdien av å være alene i naturen. Samtidig kan det være negative effektene opp mot næringsinteresser og viktige nasjonale verneinteresser som for eksempel villrein. Det viktigste for regjeringen er at dette er spørsmål som skal løses lokalt i kommune, ikke med statlige føringer, sier hun.

– Men er det ikke da en sjanse for at kommunene blir ja-kommuner som ønsker all aktivitet velkommen?

– Alle må følge plan- og bygningsloven, og jeg opplever at kommune står støtt i å gjøre vanskelige avveininger. De er sitt ansvar bevisst, men denne veilederen gjør dem enda bedre i stand til å ta gode beslutninger.

Tilpasses landskapet

– Hvordan sikrer veilederen at fremtidens hytter bygges både skånsomt og samtidig ivareta arkitektonisk kvalitet?

– Svaret finnes igjen lokalt. Det er kommunene som skal sikre en skånsom utbygging hvor de blant annet tar høyde for naturrisiko. Veilederen skal samtidig gi innspill til nettopp hvilke plangrep som kan gjøres – enten det handler om landskapstilpasning, hensyn til blågrønne strukturer eller lokal byggeskikk. Veilederen viser også gode forbildeprosjekter, som ikke bare handler om høyde og takvinkler, men går også ned på detaljnivå med fargevalg og lyssetting.