Arkitektnytt

Instagram har tatt den visuelle kulturen til et helt nytt nivå. Med innflytelsesrik kraft, påvirker det hvordan vi forstår og formgir omgivelsene våre. Arkitektnytt lurer på om plattformer som Instagram og Pinterest er i ferd med å ta liv av både kreativiteten og originaliteten? Og hvilken betydning har den store bildefikseringen egentlig for interiørarkitekturfaget? Interiørarkitektene Hans Christian Elverhøi Thomassen og Renate Alexandersen deler sine tanker.  

Folkesport

En gang i tida var interiørdesign tidsfordriv for eliten. I dag kan derimot alle som ønsker det, få kunnskap om interiør og design gratis ved å registrere seg på Pinterest, følge favorittdesigneren på Instagram, eller besøke de mange bloggene som er viet emnet. 

Renate Alexandersen, interiørarkitekt mnil i Alex Ark, mener dette er bra fordi det bidrar til mindre avstand mellom folk flest og fagfolk.

– Det betyr at mange mener noe om arkitekturen vi skaper og livsstilen vi former, og det tenker jeg gjør oss mer skjerpa, sier hun.

Det handler om å ta del i foraene der folk flest er.

– Det er helt nødvendig, slik at vi ikke bare tror at vi vet hvordan folk lever og bor, men faktisk vet og erfarer til enhver tid hva folk er opptatt av, mener Alexandersen.

Hans Christian Elverhøi Thomassen, interiørarkitekt mnil og partner i Riss, synes det er bra at folk blir mer opplyst og interessert.

– Da får vi også kunder med et høyere ambisjonsnivå, forteller han.

Utfordringen er at de samme kanalene er med på å gjøre interiørarkitektur til ferskvare. 

– Det positive er at det bidrar til å skape en interesse for ting som berører faget vårt. På den andre siden risikerer vi at det varige og meningsbærende potensialet vannes ut. For ikke å snakke om miljøaspektet, sier Thomassen.

Instagram er med på å forme minnene vi fanger, og hvis en opplevelse ikke passer i den lille boksen, anses den som uverdig for våre virtuelle minnebøker. S>span class="s2">om et resultat blir omgivelsene våre, i større og større grad, designet for å oppmuntre til deling på sosiale medier. Ett eksempel er restauranten Media Noches i San Fransisco, der designbriefen var å lage «instagrambare» interiører. Deres berømte banantapet, mønstrete gulvfliser og flamingo- maleri på fasaden er hyppig delt på sosiale medier, og restauranten er på listen over de ti mest «instagramable» stedene i San Fransisco. Har det å skape fine utsnitt blitt viktigere enn den kulturelle opplevelsen av et sted? Både og, mener Renate Alexandersen.

– Jeg tenker at et fotoutsnitt kan være overførbart til romutsnitt, noe jeg i utgangspunktet synes er en god kvalitet. I boken Pattern Language beskriver Juhani Pallasmaa kvaliteten ved en nøye kalkulert vindusplassering og et punkt i utsikten som kun kan betraktes fra ett bestemt sted. Dette bidrar til en interessant dramaturgi i arkitekturen, forteller hun.

Samtidig mener hun at bildene som kun fremhever visuelle komposisjoner kan være misvisende for forståelsen av faget.

– Jeg synes det er problematisk når jeg ser dårlig funksjon eller begrenset sosial interaksjon i disse bildene. Det må man ha et trent øye for å forstå, og på den måten ødelegger noe av denne bildebruken folks forståelse av hvilke kvaliteter som faktisk er viktig, mener hun.

Forskjellen fra tidligere, er hurtigheten i den visuelle kulturen, mener Thomassen.

– Utfordringen er å få nok tid til å skaffe seg et reflektert forhold til omgivelsene våre, sier han.

Risikoen er at vi tror vi er opplyste, fordi vi blir eksponert for så mange inntrykk.

– I virkeligheten blir vi dummere, fordi vi egentlig aldri ser, tenker og erfarer noe lenge nok til at vi utvikler intellektet vårt i hvordan vi forholder oss til ting, mener Thomassen.

Mer skjerpa

Med den mengden av bilder vi tar inn over oss daglig, er det kanskje ikke så rart om det er spor av det som inspirerer oss i det vi selv lager. Allikevel er originaliteten ofte vanskelig å spore, og miljøene begynner å ligne hverandre. Er plattformer som Instagram og Pinterest i ferd med å ta liv av originaliteten og kreativiteten?

– Det er noen utrolig dyktige aktører der ute, eksempelvis Jotun. De bruker de beste stylistene til inspirasjonsbildene sine, og det er lett å la seg påvirke. Samtidig motiverer det meg til å gjøre en god innsats for at arbeidet mitt skal holde en særegenhet, forteller Alexandersen.

Thomassen: – Det kan virke som at mange har latt inspirasjonsbildene overta for det som handler om kreativitet og integritet, og jeg synes ofte at jeg kan se hvor folk har vært inne og klikket, forteller Thomassen.

Selv opplever han ikke at hverken Instagram eller Pinterest tar livet av noe som helst.

– Det er snarere noe som gjør at jeg blir mer skjerpa til å finne på noe selvstendig. Det er også den forventningen jeg har til mine fagfeller, sier Thomassen.

Estetikk og funksjon

Fordi interiørarkitekten også jobber med de myke tingene ved byggeri, kan forskjellen mellom interiørarkitekten og stylisten være uklar for mange.

Alexandersen mener vi kan tenke på stylistene som scenografer.

– De komponerer vakre settinger som kun forholder seg til det estetiske, uten å ta hensyn til krav om funksjon og bruk. De jobber ikke med arkitekturen og rommet, forteller hun.

– Jeg føler meg ikke truet, men tenker at vi må skjerpe oss for å holde et like godt nivå på taktilitet, detaljer og komposisjoner. Det er vi som skal håndtere både estetikken og funksjonen i arkitekturen, mener Alexandersen.

Thomassen maler et bilde.

– Hvis stylisten kan sies å jobbe med stillebenet, så vil jeg si at interiørarkitekten arbeider med noe som ligner på genremaleriet – ett hvor menneskene stadig er i bevegelse, tenker Thomassen.

Det krever også et annet bildeformat enn stillebenet.

– For all del, stillebenet er effektfullt for å sette an en stemning. Men det forteller ikke alene historien om det vesentlige i interiørarkitekturen, sier Thomassen.

Viktig format

Interiørarkitekturen handler først og fremst om mennesker og objekter i rom, om mellom- rommet og om romlige stemninger. Fordi rommet bare kan oppleves med kroppen, betyr det at interiørarkitekturens kjerne alltid vil være usynlig på bilder. Allikevel er fotografiet en veldig viktig del av interiør- arkitekturfaget. 

– Det er fordi fotografier formidler atmosfære som igjen skaper stemninger i folk, og det nettopp dette vi driver med, sier Thomassen.

Han oppfordrer til utforskning av flere formater.

– En del arkitekter har begynt å bruke film for å dokumentere og formidle arbeidet sitt. Her har vi mye å lære, for jeg tror kanskje det er det bevegelige bildet som best kan fange opp det vi jobber med, sier han.

– Jeg skulle gjerne sett flere interiørarkitekturprosjekter presentert som film. På Instagram for eksempel, sier han smilende.

I en verden som i stor grad oppleves og erfares gjennom skjermer i virtuelle rom, tror Renate Alexandersen at den store interiør- interessen handler om en søken etter noe som berører oss sanselig, emosjonelt og som gir en fysiologisk tilstedeværelse.

– Nettopp i kontrast til vårt digitale liv, trenger vi mer av dette. Ikke bare på foto, men i virkeligheten, oppfordrer hun.