Arkitektnytt

Når vi sitter alene på hjemmekontor, alt er stengt, nattelivet dør ut og det er ingen steder å reise, så blir våre byrom ekstra viktige på dagen. Byene som vanligvis ble tømt for folk i påskeferien, fylles nå av masse folk i parker, på fortau, torg og langs promenader, og vi får en levende bykultur. Koronokrisa aktualiserer de rikspolitiske ambisjonene om at «byer og tettsteder, ikke bare skal ha en bærekraftig arealutnyttelse, men også at de skal få en mer helhetlig utforming med gode offentlige gater, torg, plasser og parker, integrerte løsninger for overvannshåndtering og en grønnstruktur som ivaretar og genererer bærekraftige økosystemtjenester og attraktive allmenninger for befolkningen.»

PARKEN ER BYENS HAGE

Det må opparbeides et hierarki blant parker, fra kvartalsparken, som ikke bør ligge lenger unna enn 300 m i henhold til svenske undersøkelser, eller 500 m i henhold til parisisk standard, til beplanta plasser (squares) – større byparker og parkystemer. I det 21. århundre får parkene en økologisk dimensjon. For å forhindre en kollaps i viktige økosystem-tjenester og for å leve opp til FNs bærekraftsmål, må vi etablere og reparere naturbaserte blå og grønne strukturer i byene. Det er fint å tenke på at dyra bor i parkene våre. Og vi mennesker ser hvor deilig det er når våren kommer og april og mai åpner sesongen, etter mange måneder med mørkt, grått og kjølig vær, selv i en veldig mild vinter. Norge har 82 000 elver og bekker med egennavn og stor forbokstav. De er i seg selv personligheter. Mange av dem renner fra skogen og kulturlandskapet gjennom byggesonen i byene. Forurensing av våre vassdrag er i hovedsak fjernet. Langs vassdragene har vi en gyllen anledning til å lage et helhetlig parkystem ved at det grønne følger helt naturlige vannveiene. Sammen med turveiene er dette Norges bidrag til en moderne parkpoltikk. Mer enn 100 års arbeid med Akerselva, og nå Alnaelva og Hovinbekken i Oslo, er gode, norske eksempler på moderne parksystemer.

PROMENADELANDET

Norge har mer enn 100 000 km med kystlinje, og vannet representerer en uslåelig herlighetsfaktor. I etterkrigstida ble havnene industrialisert og byen ble ofte avstengt fra vannet. Promenaden er en attraktor for byutvikling og har lav terskel for bruk. Den kombinerer det beste fra gata og parken i et bilfritt, langstrakt formspråk. Det er ofte høy standard på belegg, beplantning, belysning og møblering. Vi ser at promenaden revitaliserer stedene, fra de aller minste til de største byene, som Son, Sandvika, Tønsberg, Porsgrunn, Arendal, Oslo, Trondheim, Mosjøen, Hammerfest.

FRA MOTORVEI TIL PARKGATER

Høymotoriserte gater kan være svaret når motorveiene humaniseres. Bygg om motorveier og bilveier til beplanta avenyer, slik vi kjenner dem fra Barcelona og Paris. Borgemesteren i Paris, Anne Hildago, beskriver at bilismen bare representerer en kort periode av byens historie, og at vi nå går fra en by uten (privat-)bil (Tout-voiture) til en by uten bil (Sans-voiture). I historiens lys gjelder det å lande på rett side, noe som dypest sett gjelder å ta vare på og utvikle bykulturen og bylivet, som har vært under press i hele etterkrigstida. I Bergen oppdaget man på 1960- og 70-tallet at det ikke bare var den verneverdig bebyggelse som ble sanert, det var en tusenårig bykultur som holdt på å forsvinne. Den norske bykulturen havnet på rødlista. Men vi tar grep: trikkens og bybanens renessanse i Oslo og Bergen har fullstendig forandret gaterommene ved at de introduserer høy kvalitet i byrommene. Holdeplassene blir viktige steder, siden det alltid er folk som kommer eller reiser.

FORTAUET ER VÅRT VIKTIGSTE BYROM

Det var hyggelig i byene i påska, siden alle folk var hjemme og folk var ute og gikk som aldri før. Gata, og spesielt fortauene, er vårt viktigste byrom, siden vi bruker fortauet uansett vær, årstid og tid på døgnet. Et sammenhengende fortausnett med brede, beplanta fortau er god helsepolitikk ved at alt legges opp til en god bykultur basert på gående. I 50 år har fagfolk arbeidet med å humanisere veien om til levende byrom til gågater på 70-tallet, gatetun på 80-tallet, miljøprioritert gjennomkjøring (MPG), miljøgate på 90-tallet og nå sambruk (shared space) på 2000-tallet. Når byene vokser, bygges de bilbaserte veiene om til gater for kollektivtransport, syklende og gående. Gatene skal være universelt utforma og opparbeides på stedets og spesielt fotgjengernes premisser. Før var det slik at det var privatbilen som var rangert høyest, nå er den rangert lavest. Det er allikevel kampen om gatetverrsnittet. På brede beplanta fortau blomstrer bylivet med uteserveringer langs fasadene. Det er til og med åpne kaffebarer med uteserveringer nå, som klarer å holde oppe under krisa.

100 00 GATETRÆR

Brede gangstrøk forhindrer konflikt slik vi ser det langs den smale turveien på 2,50 m langs Akerselva, der folk går i kø og blir syklet ned. Ei god bygate består av minst halvparten fortau og grønt i forhold til kjørebane. Det må sørges for en helhetlig og ubrutt gateplanting for å få det grønne inn til hver leilighet, kontor og butikk. Gatetrær er det viktigste grønne elementet i gaterommet, siden det tar så liten plass, og at det er noe levende opp i alt det grå og harde. Trærne introduserer årstidene inn i den tette byen. Én viktig årsak til at jeg kjøpte meg leilighet i en haug med bygninger i Bjørvika var den rause gateplantinga i Dronning Eufemias gate, og for å følge med «mitt» eget prosjekt. Akkurat nå kan vi nyte magnolialomstringa på de brede fortauene, der vi kan spasere uten å skumpe bort i hverandre på smale fortau, slik som det oftest er i norske gater. Det bør plantes gatetrær på alle fortau, så det blir fint å bo og jobbe i byene. Jeg lanserer en nasjonal gatetreaksjon ved at hvert tettsted og hver by i landet passer på å plante trær i alt det grå. Vi trenger ikke å reise bort så mye når det er høy kvalitet rundt oss. Derfor kommer det noe godt ut av krisa, at vi tar i bruk våre hverdagslige byrom.

Rainer Stange, grunnlegger av Dronninga landskap, professor i landskapsarkitektur og president i Norges landskapsarkitekters forening.

-------------------------------------------------------------------

Den amerikanske arkitekten, byplanleggeren og teoretikeren Michael Sorkins død fra koronaviruset den 26. mars setter i gang en rekke tankeprosesser om arkitekturens tilstand og fremtid, mener Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.

Nå oppfordrer NAL og Arkitektnytt alle lesere til å spille inn sine forslag om veien fremover rundt de to spørsmålene:

* Hva kan arkitektene gjøre for å komme styrket ut av unntaksvåren 2020?

* Hvilken vei bør arkitekturen gå fremover i lys av vårens store omstillinger?

Send oss tanker, ideer, notater eller innlegg i en e-post til arkitektnytt@arkitektnytt.no eller ta i bruk kommentarfeltet på Arkitektnytts Facebook-side.