Høyblokka blir bevart. Y-blokka blir revet.
Synd synes arkitektene som har kommet med forslag til hvordan man kan løse både arealbehov og ønsket om åpent byrom, selv om man bevarer Y-blokka.
Regjeringen har bestemt seg for hvilke bygg som skal rives og bevares i det nye Regjeringskvartalet. Det kom fram under en hasteinnkalt pressekonferanse i går ettermiddag.
Forandre og bevare
Statsminister Erna Solberg og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fortalte at Regjeringen har falt ned på «konsept øst», som var et av forslagene i konseptvalgutredningen. Det betyr at Høyblokka bevares, Y-blokka, S-blokka og R4 rives.
Samtidig åpnes det for flere nye høyhus i bakkant av Høyblokka mot Grubbegata. Akersgata skal holdes åpen for trafikk, og Ring 1 skal bestå.
Bevaring av Høyblokka var den klare anbefalingen fra et stort flertall av fagmiljøene som deltok på et høringsmøte om Regjeringskvartalet i mars i år. Der deltok blant andre NAL, NLA og Norsk Form. Regjeringen har delvis hørt på rådene fra fagmiljøene.
– Vi er glade for at regjeringen har lyttet til de arkitektfaglige rådene og bevarer Høyblokka, men det er trist at Y-blokka skal rives, sier Kim Skaara, president i NAL i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Bygg på Y-blokka
Grethe Løland i Framifrå arkitekter synes også det er positivt at Høyblokka er bevart. Hun trekker i tillegg fram at det er bra at man bruker perspektivet «bevare for å fornye». Løland synes imidlertid det er synd at det ikke er tatt høyde for kvalitetene ved Y-blokka.
Hun mener at man burde inkludere innspillene fra utstillingen på galleri 0047 i idéfasen som Regjeringen nå legger opp til. Forslaget Y-not fra Framifrå arkitekter, som sto utstilt på galleri 0047 fram til 11. mai, viser potensialet som ligger i bygge på Y-blokka.
I forslaget viser de til at Y-blokka har i dag nesten like mange kvadratmeter som Høyblokka. Hvis man bygger 15 etasjer på taket av Y-blokka får man til sammen 20 etasjer. Dette gir totalt 50 000 kvadratmeter gulvareal, noe som vil dekke en fjerdedel av det totale arealbehovet for departementene estimert i KVU-rapporten.
– Tanken om at Y-blokka er lite arealeffektiv er feil. Regjeringen sier de vil bygge på baksida av Høyblokka. Hvorfor ikke bygge på Y-blokka i høyden? spør Løland retorisk.
– Det legges opp til en idéfase og til en bred diskusjon i tida framover. Hvis vi ser ti år fram i tid, tror du Y-blokka blir revet til syvende og sist?
– Ja, jeg tror Y-blokka blir revet. Det var derfor vi leverte forslaget vårt til utstillingen om Regjeringskvartalet. Vi forutså scenarioet om at Y-blokka vil bli revet, fordi det er så lett å avfeie den. Vi ville derfor vise potensialet som finnes i bygget.
Løland synes det er for bastant standpunkt å gå for rivning av Y-blokka på nåværende tidspunkt. Hun mener dette burde vært en del av oppgaven til idéfasen, og man kunne komme fram til beslutningen om å rive den hvis det var hensiktsmessig.
I utstillingsbidraget foreslår Framifrå arkitekter å rive Høyblokka. Løland understreker at dette var et tankeeksperiment for å rendyrke kvalitetene i Y-blokka. Den fremste kvaliteten ligger ifølge arkitekten i rommene utenfor bygget.
– I seg selv danner Y-blokka tre plassrom, og det ligger en strukturerende kvalitet i disse byrommene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Åpne opp bygulvet
Dette er et syn som deles av arkitekt Vilhelm Christensen i Superunion architects. Arkitektene mener det ikke er en motsetning mellom gode og åpne byrom, som Regjeringen legger opp til, og en bevaring av Y-blokka.
I utstillingen «Vi lever på en stjerne» på Henie Onstad kunstsenter viser Superunion i forslaget «Arne Garborgs plass 1914-2020» hvordan man kan skape et åpent byrom gjennom å etablere flere gangpassasjer inn til og gjennom området i et såkalt porøst bygulv med flere åpninger og et transparent bakkeplan.
– Det er kanskje et urealistisk tankeeksperiment, innrømmer Christensen, men sier i samme åndedrag at Regjeringen så langt ikke vist noen konkrete eksempler på åpne byrom.
– Så det blir spennende å se hva de legger i begrepet.
Christensen synes det er synd at man har tatt beslutningen om å rive Y-blokka.
– Det virker som de i hele prosessen har sett Y-blokka som et problem. Regjeringen sier Y-blokka ikke legger til rette for gode og åpne byrom, men vi har vist muligheter for dette rundt bygningen, sier arkitekten.
Christensen forteller at det er ikke avklart om de vil åpne lokket over Arne Garborgs plass eller ikke, men tror det er mest sannsynlig vil de bygge lokk over Ring 1 uten bygninger oppå.
– Hovedgrunnen for beslutningen er nok sikkerhet. Vegtrafikken må føres under deler av Y-blokka, og det skaper en sikkerhetsrisiko.
Han stiller samtidig spørsmålstegn med målsettingen om et bærekraftig Regjeringskvartal.
– Det har lenge vært fokus på bærekraft i argumentasjonen. Det er derfor merkelig å skulle rive en 40 år gammel, solid betongkonstruksjon som ikke er skadet. Er det bærekraftig? spør Christensen.
– Tror du Y-blokka kommer til å bli revet til slutt?
– Ja, det kan godt hende de vil rive Y-blokka. Det virker som de har bestemt seg, men jeg synes det er merkelig å rive en bygning som ikke er særlig skadet. Vi hadde ikke hatt denne diskusjonen om ikke bomben hadde gått av, sier arkitekt Vilhelm Christensen.
Du kan lese mer om Superions tanker om Arne Garborgs plass i et debattinnlegg på arkitektnytt.no.
Skrittvis fram mot nytt Regjeringskvartal
Arbeidet med planprogrammet starter nå. Idéfasen, med inviterte innspill og muligens honorerte parallelloppdrag, og påfølgende reguleringsplanprosess utarbeides i 2015-2016. Det blir altså ingen åpen idékonkurranse slik NAL håpet på.
Det nye kvartalet skal huse alle departementene, bortsett fra Forsvarsdepartementet. Det tilsvarer 5700 arbeidsplasser og totalt 200 000 kvadratmeter.
Planen er at et nytt Regjeringskvartal skal stå ferdig senest i 2025.
Les mer om beslutningen og planene på regjeringen.no.
