Behold Y-blokka og gjenopprett Arne Garborgs plass
Regjeringskvartalet trenger tilgjengelige, offentlige rom av god kvalitet. En underbelyst mulighet er å løfte frem områdets glemte byrom, Arne Garborgs plass – et grep som også gjør Y-blokka langt mer attraktiv.
I forbindelse med utstillingen «Vi lever på en stjerne» på Henie Onstad Kunstsenter, har vi jobbet med Arne Garborgs plass – det glemte byrommet som frem til 1960-tallet var en representativ forplass både til hovedbrannstasjonen og Deichmanske bibliotek. En frodig beplantet plass som ble brukt av publikum og ansatte i området – og som sentral møteplass for byens homofile. Den var det eneste offentlige bruksrommet i områdets «ørken av betong,» som Brannvesenet en gang omtalte det.
Se bildegalleri fra utstillingen.
Arne Garborgs plass forsvant under lokk da Y-blokka ble bygget på slutten av 60-tallet og har med årene blitt forvandlet til en mørk og forurenset trafikkmaskin. Vi har sett på hvordan Arne Garborgs plass kan gjenoppstå – ved å samtidig bevare Y-blokka – og hvordan den kan se ut om vi setter både bygningsvern, miljø og offentlighet foran strenge sikkerhetshensyn.
Uanstrengt ferdsel på bakkenivå, walkability, har lenge vært et kvalitetskriterium for gode byrom. Regjeringskvartalet forvaltet denne kvaliteten før det ble avstengt, og vi mener at dette aspektet bør tilbakeføres – og videreutvikles – til beste for Oslo sentrum. Kjetil Rolness er inne på noe av det samme i Dagbladet 10. august 2013, der han argumenterer for rehabilitering av Garborgs plass. Men han forutsetter samtidig riving av Y-blokka.
Vi mener Y-blokka tvert i mot er et viktig element i området som helhet, ikke minst som et dynamisk supplement til Høyblokka. Man skal heller ikke glemme at Y-blokka inneholder noen av de mest forseggjorte Picasso-innslagene i Regjeringskvartalet, både utvendig og innvendig. Bygningen har høy arkitektonisk og kunstnerisk egenverdi – som vil kunne økes ytterligere ved noen enkle grep.
Vårt forslag viser hvordan Y-blokka kan gis en formal og innholdsmessig oppgradering i tett dialog med plassen. Grunntanken er enkel: Hvis vi legger Ring 1 i en ny tunnel mellom Hammersborg- og Vaterlandstunnelen, kan vi unngå tungtrafikken som i dag preger Arne Garborgs plass, og fotgjengerne kan inviteres tilbake. Ved å fjerne lokket rundt Y-blokka kan plassen igjen åpnes for lys og luft, og Y-blokka vil fremstå som den enkle horisontale kontrasten til Høyblokka den en gang var tenkt som. Ved å åpne opp de nederste etasjene, vil den visuelle virkningen forsterkes, og gaterommet vil kunne flyte gjennom bygget.
En åpning under Y-blokka mot Nygaardsvolls plass (foran Høyblokka) skaper et sammenhengende plassrom for fotgjengere gjennom området. Her kommer også publikumsfunksjoner som restauranter og cafeer, samt en ny hovedinngang til Y-blokka direkte fra Garborgs plass. Deichmanske bibliotek (eller dens fremtidige kultur- eller regjeringsfunksjon) får en ny hovedinngang i biblioteksmuren mot plassen – dermed vil plassen enkelt aktiveres ytterligere. Sittemøbler, vegetasjon og gjenoppbygging av fontenen som en gang stod her, skaper et inviterende plassrom. Muren mot biblioteket er programmert med serveringssteder og – som et nikk til historien – et offentlig toalett. Toalettet som tidligere lå her ble stengt i 1967, og var under kallenavnet «Klagemuren» byens viktigste møteplass for homofile.
Arne Garborgs plass kan uten tvil skape nye møtepunkter mellom publikum, kulturfunksjoner og politikere, samt en rekke nye tverrforbindelser i området. Brannstasjonen vil kunne få tilbake sin tapte forplass, og dens fasade kan hentes frem igjen. Arne Garborgs plass kan altså med relativt enkle grep bli et grønt og livlig, åpent byrom, som både kan gi plass til den eksisterende Y-blokka og sikre åpenhet og miljøgevinster.
Grunnet dagens sikkerhetsregime får forslaget en utopisk dimensjon, uansett hvor realistisk det måtte være. Det har nemlig blitt bortimot umulig å foreslå viktige institusjonsbygninger med hevet grunnetasje, ettersom slike konstruksjoner regnes som sårbare for bombeangrep fra undersiden. At slike designgrep umuliggjøres, får store konsekvenser både for arkitekturen – alle slike bygg blir uinntakelige festninger, for å sette det på spissen – og det offentlige rommet omkring. I dag er hele områdets fremtid usikker. Deichmann er på flyttefot, brannstasjonen vurderer relokalisering og regjeringens bruk av området henger i luften. Kanskje kan en gjenopprettelse av Arne Garborgs plass skape et sikkert holdepunkt og samtidig pulserende identitetsmerke i området?