Nyheter

Fagforeningsrivaliseringen

Lille, fagspesialiserte Arkitektenes fagforbund (Afag) er ikke alene om å ville organisere arkitekter. Det tunge, tverrfaglige tariffmonsteret Tekna puster dem i nakken.

Cecilie Klem 5. mars 2015
Foto Christopher Olssøn

 

Tekna
  •  Medlem i paraplyfagorganisasjonen Akademikerne. Har 67 000 medlemmer og 32 lokalavdelinger rundt omkring i Norge, hvorav 900 arkitekter i alle arkitektfaglige grupper.
  •  Organiserer ansatte som har mastergrad eller mer innenfor naturvitenskapelige fag og teknologifag.
  • Av arkitektene i Tekna jobber halvparten i privat sektor, stort sett innenfor rådgivningsfeltet eller i små og mellomstore bedrifter. Den andremhalvparten er jevnt fordelt mellommkommune og stat. 
  • Medlemmene i privat sektor er enten knyttet til NHO-avtalen eller til direkteavtaler med bedrifter som står utenfor NHO-systemet. 
  • Har 500 bedriftsgrupper, det vil si organiserte grupper av ansatte lokalt i bedriftene med tillitsvalgte som drivere. 
  • Har 2500 tillitsvalgte i privat sektor. 
  • Har kurs for tillitsvalgte i avtaleverk, styrearbeid, hovedavtalen, forhandlingsteknikk, konfliktløsning og andre verktøy.
  •  Sekretariatet teller 120 ansatte, hvorav 17 er jurister. Kapasitet: 558 medlemmer per ansatt i sekretariatet. 
 
AFAG
  •  Medlem i paraplyfagorganisasjonen Akademikerne. Har 4167 medlemmer hvorav 3300 er arkitekter, 520 er landskapsarkitekter og 230 er interiørarkitekter.
  • Organiserer cirka 3000 i privat sektor, 600 i kommunene og i overkant av 200 i statlig sektor pluss nærmere 300 enkeltmannsforetak. 
  • Alle kontorer av en viss størrelse har tillitsvalgte.
  •  Medlemmer i privat sektor er enten knyttet til tariffavtalen mellom Afag og Arkitektbedriftene, Afag og Abelia/NHO eller til direkteavtaler med bedrifter som står utenfor Arkitektbedriftene eller NHO-systemet. 
  • Holder kurs for de tillitsvalgte i forhandlingsteknikk og generelt tillitsvalgtarbeid. 
  •  Har 386 tillitsvalgte, hvorav 15 interiørarkitekter, 35 landskapsarkitekter og 326 arkitekter.
  • Sekretariatet teller litt under fem fulle stillinger. Kapasitet: 835 medlemmer per
  • ansatt. 
  • I 2010 doblet man antallet ansatte i Afags sekretariat. Siden den gang har medlemstallet vokst med 1286.

Da Afag og de tre fagidelle arkitektorgansiasjonene NAL, NIL og NLA startet forsøket på å samles i en ny og større organisasjon i mai 2013, var et av argumentene at Tekna var blitt en tung og truende konkurrent. Ved å slå sammen de fire organisasjonene ville Tekna miste sitt fortrinn som stor og mektig. 
  I den første rapporten om ny organisasjon, «Prospekt Norges Arkitekter», vises det til Teknas pågåenhet. Rapporten slår fast at Tekna «med sine 60 000 medlemmer, stadig rekrutterer fra våre faggrupper». I «Midtveisrapport Norges Arkitekter» fra desember 2013 vises det til at Tekna «organiserer en gruppe på nærmere 500 arkitekter og landskapsarkitekter, primært ansatte i de største konsulentfirmaene». 

 
Nå teller Tekna 900 arkitekter blant medlemmene, og det er ikke lenger primært i konsulentbransjen de organiserer arkitekter. Tekna-organiserte arkitekter finnes i kommunal, statlig og privat sektor. Fra juni 2013 til høsten 2014, da Afag røk ut av forsøket på å starte Norges Arkitekter, økte antall Afag-medlemmer med 321. Alt dette kan tyde på et stadig økende antall fagorganiserte arkitekter. Samtidig viser det at Tekna seiler opp som en reell konkurrent for Afag. 
 

Vil skyve bransjen framover

Bent Aaby er Afags valgte leder. Sammen med generalsekretær Jostein Fyhn utgjør han lederduoen i arkitektenes egen fagforening. Hans kronargument i kampen om medlemmene er at Afag oppfyller fagpersoners behov for å bygge en identitet rundt hva de er. 
  Han understreker det er Afag som sitter med kunnskapen om arkitektens arbeidshverdag, Afag som vet hvordan de tenker og hvordan de jobber. Afag er den eneste  fagforeningen som kobler behovet for ordnete lønns- og arbeidsforhold med fagideelle mål på arkitekturfeltet. Dette er det viktig for Aaby å få fram. 
 
– Vi ønsker å skyve arkitektbransjen framover, og vi vil ha arkitekter inn i offentlige stillinger. 

Et tap å ikke være medlem

Når vi spør Tekna-leder Lise Lyngsnes Randeberg hvordan hun vil lokke til seg  potensielle arkitektmedlemmer, legger hun vekt på Teknas store faglige nettverk. Lønn og arbeidsforhold kommer selvsagt først, understreker hun, det er tross alt det medlemmene lever av, men hun kan skryte av 33 faglige og tverrfaglige nettverk innenfor bygg og entreprise, energi, klima, samferdsel og selvstendig næringsdrift.
  Hun legger også vekt på at Tekna har lokalavdelinger som samler medlemmer på tvers av alle sektorer og roller. De samles til sosiale tiltak og er samfunnspolitisk aktive. Blant annet.
– Det skal føles som et tap å ikke være medlem hos oss. Vi tilbyr så mye, det er en helt fullstendig pakke, sier Randeberg.
 

Utfordrende konsulentbransje 

Tilbake på Afag-kontoret innrømmer leder Bent Aaby at forbundet har noen utfordringer når det gjelder bransjens utvikling de siste årene. De må jobbe hardt og målbevisst for å beholde og skaffe seg medlemmer i de store konsulentfirmaene som Sweco og Rambøll. Her er Tekna en stor konkurrent. 
Derfor jobber Afag i disse dager med å få på plass en tariffavtale i et av de største konsulentselskapene. < – Dette er viktig arbeid for oss. Vi har virkelig en utfordring foran oss, slår Aaby fast.

 

– Kjøttvekt gir gjennomslag 

Randaberg i Tekna vil ikke mene noe om Afags underlegenhet i størrelse eller konkurransedyktighet i de store konsulentvirksomhetene. 
   – Jeg ønsker først og fremst å snakke om fordelene ved å være med i en tverrfaglig, bred organisasjon med et omfattende sekretariat og et stort tillitsvalgt apparat ute i bedriftene. Kjøttvekt gir gjennomslag, for å bruke et velbrukt begrep, sier hun. 
 
– Om man vil være en del av et tverrfaglig fellesskap eller tilhøre en smalere nisjeorganisasjon som er mer opptatt av interessene til akkurat én spesifikk faggruppe, må være opp til hver enkelt arkitekt. Det er både fordeler og ulemper med begge alternativer. 

– Og dere vil gjerne ha enda flere arkitekter?
– Vi vil ha flere medlemmer, vi, og ønsker alle velkommen som er medlemsberettiget. 
  – Har dere tilbudt Afag å slå seg sammen med dere?   – Såvidt jeg vet har det ikke vært gitt noe formelt tilbud om sammenslåing, men vi snakker gjerne med  dem. Vi står arkitektene nær som forening. Vi anerkjenner Afag og arkitektenes fulle rett til å ha sin egen forening, men ønsker de et tettere samarbeid med oss, gjør vi gjerne et forsøk. Det er absolutt grunnlag for et samarbeid på det faglige området.  
 

– Ikke formålstjenlig

Når spørsmålet om et tettere samarbeid eller sammenslåing med Tekna, kommer opp, er Afags Aaby ganske klar.
 
– Vi har aldri fått noe konkret tilbud fra Tekna om sammenslåing. De er sikkert interessert i å få oss med, men i dagens situasjon ser vi det ikke som aktuelt, og oppfatter at medlemmene våre heller ikke ser det som formålstjenlig, sier han. 

– Men ville det ikke vært like faglig fremmende å gå sammen med ingeniører og andre naturvitere og bli bedre og sterkere sammen? 
– Vi samarbeider allerede godt med Tekna i alle sammenhenger. Et godt tverrfaglig samarbeid fordrer at alle fag er med, og at man har med det beste fra alle fag. Det er slik man får den gode tverrfagligheten. Afag jobber for å gjøre arkitektfaget enda sterkere, og det er vi gode på, svarer Aaby.
Han mener det er helt opplagt at arkitektene risikerer å miste innflytelse dersom Afag og Tekna skulle slå seg sammen. 

– Det er vi som best kan hevde arkitektenes behov rundt det bordet hvor Akademikerne utformer sin tariff-faglige og faglige politikk, sier Afag-lederen. 

Jobber med NALS fanesak

Via Akademikerne får arkitektene i tillegg en stemme inn til de sentrale politiske beslutningstakerne, poengterer Aaby.
 

– Blir vi utfordret på faglige spørsmål, er vi der med stor selvfølgelighet, understreker Afag-lederen.  
Han mener Afag allerede har jobbet lenge med det som de siste to årene har vært NALs fanesak: arkitektkompetanse i kommunene.

– Vi sitter ved bordet og deltar i beslutningsprosessene i kommunene rundt i Norge. Vi kjemper for arkitektstillingene helt konkret og direkte. Vi har effektive kanaler hvor vi kan påvirke. 
 
– Hva gjør tariffavtalene dere har fremforhandlet spesielt gode for arkitekter? 
– Et godt eksempel er at vi var svært tidlig ute med en veldig god avtale på etterutdanning. Det er et arkitektfaglig spesifikt punkt.
 

Fagpolitisk tillegg til NAL

Afag vil synliggjøre faget og få beslutningstakere til å skjønne hvor viktig faget er. Det er et av hovedbudskapene fra Afag. 
– Vi kan komme i tillegg til NAL når arkitekter skal mene noe på vegne av faget. 
 
Vi må være sterke på det fagforeningspolitiske, men vi må også markere oss sterkt på det fagideelle feltet. Det må bli en enda større del av arbeidet vårt. Vi skal snakke med medlemmene og kommunisere tydeligere i arkitektfaglige spørsmål. 
 
Tekna-leder Randeberg er også opptatt av å få fram Teknas samfunnspolitiske virksomhet. 
– Vi jobber gjennom Akademikerne, men også på egenhånd med for eksempel klima og energi, rekruttering til realfag og for å gi beslutningstakere faktagrunnlag innenfor infrastrukturområdet, innenfor byplanlegging og transport, for eksempel.

Snakk tariff!  

Blant de som merker trøkket i medlemsvervingen fra fagforeningene, er studentene ved høgskolene. Haakon C. Vetlesen er studentrepresentant for arkitektene på førsteåret ved arkitektutdanningen ved NTNU og medlem av Tekna. Tekna-medlemskapet opprettet han på byggingeniørstudiet, men han kommer til å skifte til Afag når han kommer godt avgårde på arkitektstudiet. Han er blant dem som ser seg tjent med å være i en fagspesialisert fagforening. 
  Han forteller at Tekna ikke er så synlig på arkitektutdanningen. Det er imidlertid Afag, som balanserer på stram linje mellom å være nyttige informanter og være masete. Vetlesen synes Afag kunne fokusert mer på tariffpolitikk og fagforeningsdelen av medlemskapet, og at de snakker for mye om banktilbud, karriererådgivning og billige forsikringer. 
 
– Kanskje de er redde for å skremme noen vekk, eller de tror kanskje ikke unge er interesserte? spør studentrepresentanten. 
 
Ifølge ham er det ikke en veldig høy bevissthet blant studentene om hva Afag er, og hva som er forskjellen mellom NAL og Afag. 
 
– På universitet og høgskole er ikke studentene like oppdatert og stemmen deres er ikke like hørbar som i grunnskole og på videregående skole. Det er i alle fall min erfaring, sier Vetlesen.