Typisk arkitekter
Introvert, fantasifull, intuitiv og målbevisst. Finnes det en egen arkitektpersonlighet?
Fra papirutgaven Arkitektnytt 9/2022

«Arkitekter, altså» – jeg må innrømme at det har skjedd at dette hjertesukket har blitt ytret i redaksjonens lokaler. Men hva ligger bak denne slengbemerkningen? Hva er det som er typisk arkitekter? Spørsmålet meldte seg for en tid tilbake, da Arkitektur N-redaktør Gaute Brochmann avslørte at han hadde tatt en personlighetstest, og oppdaget at hans personlighetstype er nettopp Arkitekt. Her handler det altså ikke om en typisk klesstil eller andre overfladiske markører, men noe dypere.
Men en egen Arkitekt-personlighetstype, hvordan har man kommet frem til det? Personlighetstesten det her er snakk om, heter 16 Personalities og sorterer oss alle, dersom den får lov, inn i én av seksten personlighetstyper basert på hvordan man plasserer seg på fire ulike skalaer: Introvert/ekstrovert (I/E), intuisjon/observasjon (N/S), tenkning/føling (T/F) og judging/prospecting (J/P). Dette gir hver personlighet en egen kombinasjon av bokstaver, og Arkitektens kombinasjon er INTJ. Definisjonen av denne typen på testens nettsider lyder som følger: «Fantasifulle og strategiske tenkere, med en plan for alt».
Høres det kjent ut? INTJ-personligheten kalles også i andre sammenhenger Strategen, Vitenskapsmannen eller Mesterhjernen, og berømte skikkelser som Elon Musk, Michelle Obama, Unabomberen og Adolf Hitler har alle visstnok Arkitekt-personlighet. Det er dessuten en av de sjeldneste personlighetstypene – kun to prosent av befolkningen faller inn i denne kategorien, og det er den aller mest sjeldne blant kvinner.

En stereotypi i tankene
Men hva slags personlighetstype er det som skjuler seg bak disse fire bokstavene – og hvorfor har den fått navnet Arkitekt? Vi tok kontakt med et kyndig fagmenneske for hjelp, førsteamanuensis i organisasjonspsykologi Malte Runge ved OsloMet.
– Arkitektpersonligheten, slik den er definert i 16 personligheter-testen, er en kombinasjon av fire personlighetstrekk. Det første er introversjon, som beskriver folk som ikke tåler store mengder eksterne stimuli og derfor foretrekker å jobbe alene, reflektere i stillhet før de snakker og unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det andre er intuisjon, som gjelder de som liker å bruke fantasien til å være innovative og elsker å tenke teoretisk og på det store bildet, noen ganger på bekostning av å tenke praktisk. Det tredje er tenkning, i kontrast til dem som lar seg lede mer av hjertet. Og det siste er judging, som beskriver mennesker som er fokuserte og målbevisste, sier Runge.
– Hva tror du det er med vår oppfatning av arkitektyrket som gjør at denne personlighetstypen har fått akkurat dette navnet?
– Jeg kan se for meg at de som har utviklet testen har hatt en stereotypi i tankene om en introvert, men kreativ og hardtarbeidende person – noe som jeg er sikker på beskriver mange arkitekter! Men jeg tror også at alle arkitekter har noen kollegaer som er utadvendte og eksentriske. Jeg tror det handler mer om stereotypien enn den faktiske yrkesgruppen, som sikkert er relativt mangfoldig personlighetsmessig. Men å jobbe hardt og være kreativ er definitivt ting de fleste arkitekter kan identifisere seg med, forteller han.
– Så hvor mye innsikt gir disse testene egentlig?
– Personlighetstester kan gi mye innsikt, men etter min mening er ikke 16 personligheter den nyttigste. Den er basert på en teori av Carl Jung om personlighetstyper, som ikke har så mye støtte i forskningsmiljøet. En grunn til det er at vi ikke liker å tenke på personligheter som typer. Det er mulig å være veldig ekstrovert eller introvert, men rundt 70 prosent av oss er et sted i midten, og da er det vanskelig å skille mellom folk. Det finnes mange andre tester som er mer anerkjente blant forskere, som for eksempel Hexaco. Men personlighetstester kan være nyttige i yrkessammenheng, for eksempel hvis man vil velge rette person å føye inn i et eksisterende team, eller man ser etter visse trekk som er spesielt viktige i en spesifikk jobb. Men jeg ville ikke anbefale noen å ansette folk kun basert på personlighet – det er en del av et større puslespill, sier Runge.