«En mystisk forsvinningssak»
Hvor ble Haugesund-arkitekten Einar Hallelands tegner av? Forlegger søker arkivet som skal ha forsvunnet på 1970-tallet.

Einar Halleland (1860-1944) er fremdeles som den store Haugesund-arkitekten å regne, med sin signatur på blant annet Vår Frelsers kirke, Staalehuset, fengselet og det gamle posthuset i Torggata i hjembyen. Men mange av tegningene til signalbyggene er forsvunnet.
Nå søker forlegger Tor Inge Vormedal hjelp til å finne disse til et nytt bokprosjekt.
- Det skal visstnok finnes et privatarkiv, men jeg har ikke funnet det, sier Vormedal til Haugesunds Avis.
Privatarkiv
Avisen omtaler det hele som «en mystisk forsvinningssak», og ber nå sine lesere om å lete etter tegninger med signaturen E.H eller «Einar Halleland». Tegningene skal ha forsvunnet da Halleland-huset, arkitektens egen privatbolig og kontor i byen, ble revet på midten av 1970-tallet.
Forfatteren forteller at han har funnet et omfattende antall arkitektskisser og tegninger i gamle byggesaksmapper i arkivet til Haugesund kommune og hos Haugalandmuseet, men Hallelands privatarkiv, som han ryktes å ha etterlatt seg, er fremdeles et mysterium.
- En mann som har tegnet så mye burde ha etterlatt seg et arkiv, sier Vormedal til avisen.

Kulturelle skatter
Forleggeren mener det kan dreie seg om alt fra 10 til 30 ulike tegninger, og han tror at de aller fleste vil være signert arkitekten selv. Tegningenes økonomiske verdi anslås til å være liten, men Vormedal mener de må regnes som kulturelle skatter.
Einar Halleland var den første utdannede arkitekten i Haugesund og skal ha tegnet omkring 50 bygg i byen. Han deltok også i gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904, der det i dag finnes om lag 10 bygg signert Halleland.
I fjor ble det kjent at hans gravsted nå er fredet for all tid.
Hastverk
Boken om Haugesund-arkitekten skal etter planen være i salg i november. Derfor haster det å finne flere av Einar Hallelands tegninger før boken skal trykkes, skriver Haugesunds Avis.
- De som vet noe, kan ringe meg eller sende meg en epost, sier forleggeren.
Oppfordringen bringes herved videre til alle Arkitektnytts lesere.