Arkitektnytt

Det vi ofte glemmer når vi arbeider med byutvikling er at vi selv er naboer, sa NAL-president Adnan Harambasic ved åpningen av Arkitekturdagen 2022, en del av Oslo arkitekturtriennale, som i år har nabolag som tema.

– Vi har alle forestillinger om hva et godt nabolag er. For meg er det knyttet til noen hverdagsminner fra barndommen, som å være hos frisøren og høre det nyeste om naboen i b-oppgangen. Eller å høre dunkelyden av en hammer i et rammeverksted eid av slektninger av min far, fortalte Harambasic fra scenen.

– Hvorfor er de minnene så sterke? Fordi de reflekterer idealer for tilhørighet, noe som alltid er en forutsetning for å bygge fellesskap, sa NAL-presidenten, og satte dermed tonen for dagen.

Sirkulær månelanding

Tue Hesselberg Foged, partner i danske Effekt var første foredragsholder ut, og snakket om kontorets ambisiøse arbeid med å skape et «carbon reduction roadmap»: Her brukes Parisavtalen som en ramme for å sette konkrete mål for utslippskutt i dansk boligbygging.

Effekt arkitekter er veldig opptatt av å måle effekten arbeidet deres for å bygge på en måte som er sunt for både planeten og menneskene.

– Vi er første generasjon som forstår hva det er som foregår, men også siste generasjon som kan gjøre noe med det. Dette er den store utfordringen i vår tid, sier Foged.

Gjennom korte presentasjoner av en rekke prosjekter ga Foged også eksempler på hvordan kontoret jobber med triennalens og arkitekturdagens tema for i år: Nabolag. Kontoret har prosjekter som fokuserer på selvforsynte nabolag, nye boligprosjekter med regenerert natur, og transformasjon av modernistiske sosialboliger.

Det mangler ikke på ambisjoner i Effekts arbeid, og Foged avsluttet da også med et omskrevet og forkortet månelandingssitat fra John F. Kennedy: «This nation should commit itself to achieving the goal, before this decade is out, of returning safely to the earth».

Nabolag av natur og dyr

– Det her er arkitektur, sa Anna Chavepayre, og viste fram bilder av en uteservering, full av mennesker. Arkitektur handler om å skape møteplasser, og ofte gjøre så lite som mulig, var hennes poeng.

Gjennom praksisen Collectif Encore, som holder til på den sørfranske landsbygda, jobber Chavepayre med små prosjekter der arkitekturen prøver å gjøre så lite som mulig, og skape nabolag for både mennesker, natur og dyr. I fremtiden må vi bli vant til å tenke at landskapet er en integrert del av naboskapet, sa Chavepayre under én av dagens mest inspirerende presentasjoner.

– En god arkitekt er en lat arkitekt. Man må la bygningen finne sin plass, lytte til den og ha omsorg for den. Mange som vil renovere bygg vil gjerne stappe et nytt hus inn i et gammelt hus. Vi vil i stedet anvende det vi har, og gjøre så lite som mulig.

– Naboskap skapes hver dag. For at det skal bli riktig levende må det være plass til alle, både mennesker, levende vesener og vill natur, sa Chavepayre til jubel i Folketeater-salen.

Byarkitektenes felles språk

Etter lunsj var det var full nordisk forbrødring på scenen, da spørsmålet «Hva gjør byarkitekter for å skape gode nabolag?» ble stilt. Representanter fra Aarhus, Malmö og Reykjavik var hentet inn for å snakke om sine roller i byutviklingen.

Fordelen med en byarkitekt er muligheten til å gå på tvers av alle avdelinger i kommunen, påpekte byarkitekt i Aarhus, Anne Mette Boye.

– I Aarhus prøver vi å la arkitekturen være et felles språk ikke bare i planavdelingen, men på tvers av alle deler av myndighetene, som helse og miljø, sa byarkitekt i Aarhus, Anne Mette Boye.

Triennale-direktør Christian Pagh mente den største utfordringen for gode bygg og nabolag er kapitalkreftene, som vil bygge ting som er enkle å reprodusere.

– Det er også mye enklere for myndighetene å godkjenne noe som er likt som tidligere. Men da ender vi opp med dritt! Vi har ikke et system som står opp mot enkelheten i den industrielle reproduksjonen. Byarkitektene kan artikulere alternativer, med en annen sensibilitet, sa Pagh.

– Om man har et felles språk som formulerer et krav til kvalitet som alle enes om, er det mye vanskeligere for utbyggere å finne smutthull som tillater dem å bygge noe som ikke er godt nok, avsluttet Malmøs byarkitekt Finn Williams sesjonen.

Syngende moderator

På tampen av dagen, da enkelte kanskje begynte å føle at stemningen var i ferd med å dale, tar alt en ny vending. Moderator Julie Sjøwall Oftedal inntar scenen med en gitar rundt halsen, og tar rett og slett en trall, til ære for kjærligheten, nabolag og arkitekturen. Stemningen stiger brått, før Dorte Mandrup går på scenen.

For å skape vellykket, fellesskapfremmende arkitektur må man unngå å programmere for mye, var budskapet fra Dorte Mandrup.

Den danske stjernearkitekten presenterte vidt ulike prosjekter: En sportshall i København, et isfjordsenter på Grønland og et nytt senter i Vadehavet nasjonalpark, ble alle brukt som eksempler på bygg som nå blir brukt på måter arkitekten ikke kunne forutsett, og at det er nettopp dette som danner gode sosiale møteplasser, formodentlig til inspirasjon for utvikling av nye nabolag.