– Det er ti år igjen
Lederen for FN-initiativet UN Global Compact, lokker arkitekter til klimadugnad: – 2019 var året da det snudde, skal arkitekter henge med i fremtidens næringsliv må de tenke klima og bærekraft i alt de gjør, sier Kim Gabrielli.
FAKTA:
UN Global Compact Norge:
- FNs bedriftsinitiativ for et mer ansvarlig og bærekraftig næringsliv, godkjent av alle FN-statene.
- UN Global Compact har 10 000 bedriftsmedlemmer globalt og nær 150 medlemmer i Norge. De tilbyr er plattform (samarbeidsnettverk) et rapporteringssystem og snart en innholdsflate for redaksjonelt stoff som medlemmene bidrar til.
Circular Norway
- Circular Norway leverer tjenester og produkter til bedrifter og byer, i tillegg jobber de med næringspolitikk med det formål å bidra til et sirkulært Norge.
- Sammen med Nito, Avfall Norge, Virke, Renas, Skift og Schibsted har de tatt initiativ til å gjennomføre en Circularity Gap Report for Norge. Denne skal være ferdig og lanseres i tredje kvartal 2020. Rapporten utarbeides i samarbeid med nederlandske Circle Economy, etter samme modell som Global Circularity Gap Report som presenteres årlig på World Economic Forum i Davos.
I høst kom Kim N. Gabrielli inn som daglig leder for det nye norgeskontoret til UN Global Compact (UNGC). Før det norske kontoret åpnet i 2019 fantes det kun et felles nordisk nettverk, men siden september har Gabrielli tatt imot 35 nye medlemmer og bygget opp en liten stab som holder til i Næringslivets hus i Oslo.
Han innrømmer at det foreløpig er tynt med arkitekter blant medlemmene, og antagelig liten kunnskap om hvem UNGC er. Men Nordic Office of Architecture og Alliance arkitekter er allerede et dedikert medlem, forteller Gabrielli, og etter hvert ønsker han å få med seg flere ledende arkitektkontor som for eksempel Snøhetta.
Gabrielli er klar på at byggebransjen og arkitektene blir viktige å ha med for å nå klimamålene når nærmere 40 prosent av klimautslippene kommer fra bygningene våre.
Global hva-for-no’?
UNGC startet i 2000 som en global bevegelse for samfunnsansvar i næringslivet, forteller Gabrielli. Etter hvert utviklet FN ti prinsipper for arbeidet, delt inn i fire kategorier: menneskerettigheter, arbeidsliv, miljø og antikorrupsjon.
Alle medlemmer må skrive under på de ti prinsippene. I tillegg skal det rapporteres årlig på hvordan arbeidet følges opp.
Gabrielli mener rapportering innen samfunnsansvar, klima og bærekraft snart kan være et krav for alle selskaper, og mange av prinsippene er allerede dekket av norsk lov. Dessuten mener han at klima- og bærekrafts-utfordringene er vår tids store forretningsmulighet. Ifølge Gabrielli er det mulig å tjene penger og bidra til at mennesker får det bedre samtidig som man gjør kloden friskere.
Norge ut av bakevja
Framveksten av en sirkulærøkonomi blir avgjørende, mener Gabrielli. Han tror en slik endring kan gi både kostnadskutt og økte inntekter for næringslivet.
I dag utgjør sirkulærøkonomien kun 8,6 prosent av verdens økonomi, ifølge Circularity Gap Reporting Initiative.
Finland og tolv andre EU-land har en egen nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, men det har tatt tid å få på plass en tilsvarende strategi for Norge, forteller han.
Men nå vil regjeringen gjøre Norge til et foregangsland, og Gabrielli ser UNGC som et nedenifra og opp-initiativ for å få det til.
– Feil vei
Leif I. Nordhus, daglig leder i Circular Norway, sier til Arkitektnytt at det foreløpig ikke finnes tall for hvor sirkulær den norske økonomien er. For å øke andelen ser man nå nærmere på tall fra enkeltland, deriblant Norge, som har et av verdens høyeste forbruk per capita, sier Nordhus om bakgrunnen for at de i samarbeid med en rekke andre aktører (se faktaboks) nå utarbeider en såkalt GAP-analyse for Norge:
– En GAP-analyse er kort sagt en materialanalyse over hvor vi kartlegger alle materialer som kommer inn i norsk økonomi. Hvordan de foredles, produseres, distribueres, hvilke sosiale behov som de dekker og hvor de til slutt ender opp, inkludert hvor mye som gjenbrukes, forklarer han.
Ifølge Global Circularity Gap Report var andelen sirkulær økonomi på verdensbasis 9,1 prosent i 2018. I 2019 sank tallet til 8,6 prosent.
– Så det går feil vei, sier Nordhus.
Arkitekter kan gjøre butikk av klimakrav
– Still krav til arkitekten om bruk av bærekraftige materialer, sier Kim N. Gabrielli om hvordan myndigheter og byggherrer kan bidra til det grønne skiftet.
Gabrielli refererer til «Eiendomssektorens veikart mot 2050», og mener sirkulære løsninger blir avgjørende for klimanøytralitet innen 2050, slik veikartet legger opp til.
– Men hvordan gjør vi det i praksis? Hvordan gjør vi bærekraft til business? spør han.
Svar på eget spørsmål er at politiske initiativ, som for eksempel reguleringer, må kombineres med bedriftenes egen vilje til å identifisere tiltak og gjennomføre dem.
–I kombinasjon blir dette en konkurransefordel for arkitekter som kan levere løsninger, mener Gabrielli.
UNGC jobber med utgangspunkt i «Eiendomssektorens veikart mot 2050» og har som prioritet å bidra til at tiltakene foreslått der settes ut i livet.
Medlemmene legger grunnlaget til høsten
– Vi oppretter nå en løsningsplattform for sirkulære forretningsmodeller og karbonnøytralitet for at bedriftene både kan gi innspill til myndighetene og for å identifisere sirkulære tiltak i bedrifter på tvers av bransjer, sier Gabrielli.
Plattformen skal ta utgangspunkt i tre kunnskapsinnhentinger som utføres i løpet av 2020. Regjeringen og Enova har gitt Deloitte og Sintef i oppdrag å levere analyser knyttet til hvor sirkulær den norske økonomien er. I tillegg skal Circular Norway utføre en nasjonal GAP-analyse for å se på det samme.
Plattformen er et tverrfaglig nettverk med fokus på rammebetingelser, forretningsmuligheter og -løsninger. I dette arbeidet er det medlemmene som identifiserer områdene det skal jobbes på kombinert med resultatene fra analysene nevnt over, forklarer Gabrielli.
I samarbeid med Asplan Viak starer arbeidet allerede nå i mars. Bedriftene engasjeres parallelt med kunnskapsinnhentingen, både for å gi innspill til analysearbeidet og for å se på tiltak i egen bedrift og i samarbeid med andre.
Gabrielli har allerede etablert samarbeid innen sirkulærøkonomi med tunge aktører som Sintef og Asplan Viak, begge medlemmer i UNGC. Nå retter han blikket mot arkitektkontorene og andre bransjeaktører og invitert til å deltakelse i plattformen.
– Vi ønsker oss medlemsbedrifter og kunnskapsaktører, som er villige til å forplikte seg for å gjøre en forskjell, sier Gabrielli om hvem som får delta i plattformarbeidet.
Etterhvert vil UNGC Norge lansere en redaksjonell flate i form av et digitalt magasin og en podkast. Her inviteres de mest dedikerte medlemmene til å bidra med innhold.
Taktskifte
– Det er ti år igjen. Det blir nå et skifte hvor man begynner å se mulighetene, sier Gabrielli.
Han mener det er slutt på tiden da klimamål var noe man må gjøre i tillegg. Han ser tre endringsfaktorer som kommer til å økte tempoet i endringene framover:
- Det vil komme stadig flere statlige reguleringer og initiativ.
- Finansaktører flytter pengene sine til bærekraft- og klimaområdet i mye større grad enn før, for eksempel ser var det en vekst på 30 prosent i grønne, sosiale og bærekraftige obligasjoner og lån fra 2018 til 2019.
- Endring i forbrukervaner. Gabrielli viser til undersøkelser som sier at opptil 90 prosent av forbrukerne ønsker bærekraftige produkter og løsninger servert av bedriftene.
Hittil er det først og fremst staten som har regulert inn nye krav, ifølge Gabrielli.
– Når både myndigheter, finansaktører og forbrukere peker i samme klimavennlige og bærekraftige retning blir det en enorm kraft og motivasjonsfaktor for næringslivet. Særlig i land der myndighetene ikke følger opp like godt som i Norge vil finansaktørene og forbrukerne bli avgjørende, sier han.
Gabrielli mener endringene nå kommer fort, og det er der potensialet ligger. – De som vil tjene gode penger innen eiendom og bygg framover, må derfor finne fram til de mest holdbare og klimavennlige materialene. Hvis ikke vil de sakke akterut i kampen om oppdragene, avslutter Kim Gabrielli.