– Byggebransjen er spesielt utsatt
Bedre kartlegging av sirkulær og karbonnøytral økonomi er avgjørende for at byggebransjen kan omstilles til en mer sirkulær økonomi, hevder UN Global Compact Norge i fersk rapport.
Innspill fra løsningsplattform for sirkulære og karbonnøytrale forretningsmodeller
- UN Global Compact Norge er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv.
- Stakeholderrapporten "Innspill fra løsningsplattformfor sirkulære og karbonnøytrale forretningsmodeller – Oppsummering av UN Global Compact Norges innspill til pågående policyutvikling og nasjonal strategi for sirkulærøkonomi" er UN Global Compact Norge innspill til den nasjonale strategien for sirkulærøkonomi.
- Rapporten er utarbeidet av 27 selskaper og bedrifter fra norsk næringsliv, inkludert: Orkla, Schibsted, Kongsberg, Ikea Norge, Jotun, Grønn byggallianse og Looping gjennom UN Global Compact Norges sirkulærplattform.
- Rapporten oppsummerer de viktigste utfordringene og mulighetene UN Global Compact Norges bedriftsmedlemmer har spilt inn til den kommende nasjonale strategien for sirkulærøkonomi.
- Rapporten er skrevet av Asplan Viak AS på vegne av UN Global Compact Norge.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har lovet at en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi er klar innen året er omme. Under «The Norwegian Circular Economy Conference» får han bransjens svar på hva som er avgjørende for å lykkes.
Bedre kartlegging av sirkulær og karbonnøytral økonomi er avgjørende for at byggebransjen kan omstilles til en mer sirkulær økonomi er, ifølge en pressemelding fra UN Global Compact Norge. Det går fram av en fersk rapport de overrekker ministeren under konferansen i dag.
27 sentrale norske bedrifter og organisasjoner har bidratt til rapporten. Ett av fem avgjørende vippepunkter for omstilling til en større andel sirkularitet i økonomien er, ifølge rapporten, at man må ha bedre oversikt over de sirkulære ressursene:
«...med lite kunnskap om regelverk, er det vanskelig for næringslivet å gjøre produksjonen sirkulær. Byggebransjen er spesielt utsatt, og mangler klare minstekrav for ombruk ved riving, rehabilitering og nybygg.»
Brukthandlerlov til hinder
Et av hindrene på veien mot et mer sirkulært Norge er brukhandlerloven. Ifølge rapporten er en åpen delingsøkonomi ikke forenelig med hvordan loven tolkes i dag.
En annen utfordring er merverdiavgift på reparasjon og utleie. UN Global Compact Norge skriver at utvalget mener det er avgjørende med økte avgifter for å skape et marked for mer sirkulære varer. Slik situasjonen er nå, mener det ikke lønner seg å gjenbruke av materialer og varer ofte nok.
– Slik skattesystemet vårt er rigget i dag, vil Norge fortsette å henge etter på sirkulærøkonomi. Her etterspør næringslivet økte avgifter for å sikre oss mot dagens bruk-og-kast-økonomi, sier direktør i UN Global Compact Norge, Kim N. Gabrielli.
Et stort økonomisk potensial
– Bærekraftmålet om ansvarlig forbruk og produksjon besitter et enormt forretningspotensial, som fortsatt må tas ut i konkrete businessløsninger. Vi forventer at den nasjonale strategien vil vise vei også for næringslivet, sier Gabrielli.
62 prosent av de globale klimagass-utslippene stammer fra produksjon av varer og tjenester, ifølge UN Global Compact Norge. De mener en omstillingsdugnad i næringslivet er grunnlaget for å sikre norsk økonomi i fremtiden. Med henvisning til FNs utviklingsprogram oppgir de at bærekraftmålene, dersom de nås, til sammen kan by på forretningsmuligheter til en verdi av tolv tusen milliarder dollar.
Per i dag blir kun 2,4 prosent av hva Norge produserer en del av kretsløpet igjen. De resterende 97,6 prosentene går rett i søpla, ifølge GAP-rapport Norge 2020. Rapporten ble lansert i slutten av august, og viser andelen sirkulærøkonomi for fjoråret.
De norske tallene er langt under det globale snittet på 8,6 prosent, ifølge tall fra den nye sirkulære GAP-rapport 2020 for verdensøkonomien. Det globale tallet har for øvrig gått ned en halv prosent, fra 9,1 prosent i 2018.
I arbeidet med den nasjonale strategien trenger norske politikere og myndigheter noen klare veivalg eller vippepunkter som staker ut kursen, skriver UN Global Compact Norge.