Arkitektnytt

Siden oppstarten i 1954 har blomsterutstillingen Temps de Flors i nord-spanske Girona brukt byens mest kjente landemerker som utgangspunkt for en gigantisk utstilling. Utstillingen inviterer publikum inn i bakgårder, hager og bygninger av kulturell betydning, som til vanlig ikke er tilgjengelig for publikum. Hele gateløp blir dekorert av kunstinstallasjoner, ledsaget av musikk, lys, fontener og den berusende duften av tusenvis av blomster. 

– Det er et nåløye å komme gjennom søknadsprosessen for å delta i konkurransen og for å være til stede som utstiller. Da selve konkurransen startet, hadde vi 14 dager på oss for å finne sted, materialer og utføre arbeidet med installasjonen. Vi trives godt med å arbeide sammen, men denne oppgaven var virkelig en stresstest. Vi hadde en ambisiøs plan om å løfte en større installasjon opp fra bakken for å henge i luften. Rommet vi arbeidet med, var en gammel kino som hadde brent ned i 1988, og vi ønsket å benytte resirkulerte materialer i dette spennende rommet. Vi hadde frie tøyler med tanke på konsept og en kunstnerisk frihet som til vanlig begrenser meg i mitt virke som interiørarkitekt, forteller Olsen. 

 I en verden mellom scenekunst  og land art

I det tette samarbeidet mellom forskjellige fag kommer de ulike måtene å jobbe på tydelig frem. Blomsterdekoratøren er i motsetning til interiørarkitekten vant med å jobbe fritt, uten kreative, juridiske eller strukturelle føringer. 

– Jeg har en fri, kunstnerisk tilnærming til blomsterdekoratørfaget, det kan betraktes som scenekunst. Jeg lar meg også inspirere av «land art» og synes prosjektene til Andy Goldsworthy er veldig spennende, sier Leren.

Lerens hverdag er preget av spontanitet, men i samarbeidsprosjekter med interiørarkitekt Olsen bruker duoen arbeidstegninger. Olsen innrømmer at hun ser litt løsere på arbeidstegningene i disse spesielle samarbeidsprosjektene.

– Å samarbeide med Marianne blir som å samarbeide med en håndverker som utfører det praktiske arbeidet, Marianne tenker på hvordan materialene fungerer, hun har ansvar for levende materialer som må vannes og tørke på en pen måte. Jeg tilfører stramme linjer og overordnet utrykk. Det viktige er at vi spiller hverandre gode, sier Olsen. 

Hun betrakter Leren som en designhåndverker, som både utfører arbeidet og kan vurdere form, farge og estetikk.

Levende materialer

I Norge har duoen samarbeidet om flere spennende utstillingsoppgaver, senest for Vang gård på Matstreifutstillingen i 2018. 

– Da vi startet arbeidet på Vang gård fikk vi gå i åkrene og høste de grønnsakene vi ønsket å benytte. Det var en sanseopplevelse. Farge, form og lukt fra disse levende materialene inspirerte oss, fargen i utstillingen kom naturlig fra råvarene, sier Leren.

Olsen roser bonden på Vang gård som en oppdragsgiver som ser verdien av å bruke design og formgivere til å fremme sin merkevare og sitt omdømme.

– Utstillingen skal ikke bare se fin ut, den skal også tiltrekke seg oppmerksomhet, og derfor valgte vi å jobbe i høyden. Utstillingsdesign er et viktig virkemiddel i markedsføringen, sier Leren og Olsen.

Blomsterverden er mer internasjonal

Olsen har studert interiørarkitektur i Leeds i England, hun har bodd i Barcelona og opplever at det er lettere å komme i kontakt med mennesker i andre land. 

– Blomsterverden er mer internasjonal. Marianne har et godt nettverk internasjonalt, hun har deltatt og vunnet en del blomsterdekoratørkonkurranser, og jeg har fått gleden å bli en del av den verden, sier Eili.

– Er det et stort nok marked i Norge for denne typen utstillingsdesign som dere har spesialisert dere på?

– Vi skaper vårt eget marked, mener Olsen. 

– Vi har arbeidet for varemessen Nordic Living, der utformet vi inspirasjonsområdet og hvileområdet. På Oslo Design Fair arbeidet vi for Secrets by B, som produserer klær og smykker. Vi brukte blomster for å fremme et dekorativ og romantisk utrykk på deres stand i messeområdet. På Hagemessen i april i år illustrerte vi hvordan balkonger kan utnyttes som hager, avslutter Olsen.