Interiørarkitektur

Fra Bauhaus til bærekraft

– Det grønne skiftet er en mentalitet som bør begynne med oss, sier møbeldesigner MNIL Philipp von Hase.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 05/2019
– Design krever en konstant søken etter idealer, sprenging av grenser og en kontinuerlig forbedring av vår respons på fundamentale spørsmål som: hva kan design tilføre i en verden med overflod av produkter og tjenester, sier møbeldesigner MNIL Philipp von Hase. Foto: Bjarte Bjørkum

«Green Square» var tittelen på NILs fagdag 6. april, og på menyen var foredrag om bærekraft, WELL, eksperimentering og transformasjon. Administrerende direktør i Norway 203040, Bjørn Kjærand Haugland, satte en tydelig agenda for dagen – og for framtida: «Vi må gjøre så mye mer, og dere er en del av løsninga.»

NYE NARRATIVER

Den enorme utviklinga de siste ti åra har gitt oss tilgang til alt vi kan tenke oss – og mere til. Eller som Haugland sa det på fagdagen: «Sannheten er at vi lever i the kick-ass era». Men dette bugnende etegildet er ikke skalerbart framover – og det begynner å koste oss dyrt. 

Haugland presenterte FNs 17 bærekraftsmål, verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer, og det var tydelig at flere av målene er klare oppgaver for arkitektur- og designfaget. For, som Bjørn Haugland sa, så handler det ikke bare om å redusere avtrykket vårt, men også om å skape omgivelser og miljøer som tilfører verdi til samfunnet.

Dette krever en ny måte å tenke på – og nye narrativer for arkitektur- og designfeltet. Det er ikke lett å snu en hel bransje, men vi er helt nødt. I følge Haugland handler det bare om begrensningene vi har inni oss, og han oppfordret salen til å tenke større og bruke stemmene sine som fagutøvere. Dette var som musikk i ørene til møbeldesigner MNIL Philipp von Hase.

Bjørn Kjærand Haugland i Norway 203040 mener at interiørarkitektene og møbel- designerne spiller en viktig rolle for å oppnå FNs bærekraftsmål – og han oppfordret salen til å ta ansvar for et nytt narrativ for arkitekturen. Foto Petter Abrahamsen

FRIGJØRING AV FAGET

Philipp var også en av foredragsholderne på NILs fagdag, og hans foredrag «Fra Bauhaus til biomimikk» oppfordret til å finne fram til nye visjoner for arkitektur- og designprofesjonene. Når Arkitektnytt ringer ham i etterkant av fagdagen, er han på vei ned til kaia i Bergen for å hente et stort parti med gammelt treverk han har fått tak i.

– Det er nesten for godt til å være sant, sier han begeistret. 

Von Hase er født og oppvokst i Hannover og jobbet i mange år som omreisende møbelsnekker, før han endte opp i Bergen. Siden han var ferdig med mastergraden sin i møbeldesign på Kunsthøgskolen i Bergen i 2016, har han jobbet i sitt eget firma, Møbel, Pøbel og Trødel Designstudio. 

Hans motivasjon som designer har hele veien vært drevet av klimautfordringer, ressursknapphet og teknologisk utvikling. Han mener det er helt naturlig at det er formgiverne som nå må gå i bresjen.

– Den unike statusen vi har, som bindeledd mellom brukere og produsenter, gir oss muligheten til å ta ledelsen i en nødvendig mentalitetsendring, sier han.

Han etterlyser en frigjøring fra den schizofrene tilstanden faget befinner seg i.

– En idealistisk dagsorden vil være en frigjøring fra det rotteracet som designere, brukere og produsenter har vært fanget i så altfor lenge, mener han.

NYE GAMLE IDEALER

«Har vi designere mistet av syne de høyere idealene som sto så sentralt i den mest innflytelsesrike bevegelsen innen industridesign?», spurte von Hase publikum. 

Selv mener han at det er meningsløst å starte en designprosess med blanke ark. 

– Kulturell og historisk bevissthet må veves inn og evalueres, ellers blir det slik vi ser altfor mye av i dag, at designeren omfavner det nye for det nyes skyld. Resultatet blir tomme skall som krever overdreven retorikk for å fylles med mening, presiserer von Hase.

Han drar linjer til 100-årsjubilanten Bauhaus, skolen som var et eksperiment  og et resultat av 1920-tallets behov for nyorientering.

– Bauhausidealene, høyest mulig kvalitet tilgjengelig for de fleste, var basert på en nær sammenheng mellom kulturell bevissthet, sosialt engasjement og økonomisk avkastning, forteller han.

Det var ikke klimautfordringer som var utgangspunktet den gang. Allikevel var ikke situasjonen så fjern fra i dag. Hundre år etter har vi igjen et sterkt behov for å bryte med eksisterende systemer og paradigmer. 

– Tidligere idealer må evalueres for å oppnå en fornyet allsidig tilnærming til design. Bare tenk på hvordan Bauhaus-bevegelsen har påvirket designere og arkitekter over hele verden. Betydningen var jo enorm, sier von Hase optimistisk.

STORT SPØRSMÅL – ENKELT SVAR

I naturen går ingenting tapt, og alt blir forvandlet. Det er det motsatte av det som skjer i vår kick-ass era, hvor vi har endt opp med for mye av det gode og enorme mengder søppel vi ikke klarer å bli kvitt. Philipp von Hase forteller at verden per i dag har stoler nok til godt og vel fire generasjoner framover. Så hvordan kan det å designe flere objekter redde verden? Det er et stort spørsmål, men von Hase mener svaret er ganske enkelt, om vi ser til naturen. 

– Når et kirsebærtre står i blomst, er det med mange flere blomster enn det strengt tatt trenger for å sikre seg forplantning. Men denne overfloden er noe naturen gjør fordi den har råd til det. Blomstene og fruktene som faller ned, omdannes til nye materialer og prosesser som treet og naturen har nytte av, forklarer han.  

En bærekraftig tilnærming handler med andre ord ikke om å redusere, men om å tenke sirkulært.

– Ved å adressere etterlivet til ethvert produkt, kan designere bidra til en mentalitetsendring hos både brukere og produsenter. En allsidig tilnærming krever at designere ikke bare fokuserer på funksjonalitet og uttrykksevne i et design, men også undersøker hvordan vedlikehold og reparasjon kan integreres i sluttproduktet, mener han. 

«TO BAUHAUS OR NOT TO BAUHAUS»

«Vi kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Interiørarkitekter og møbeldesignere kan gjøre veldig mye,» lød oppfordringen fra Bjørn Kjærand Haugland under fagdagen.

– Vi må forandre tankegangen vår og bygge opp bevissthet. Dette starter med oss selv, og vi må involvere og gjenvinne eierskap over vårt bygde miljø. Vi må stille spørsmål til vår egen forbrukeradferd, samarbeide med designere lokalt, engasjere oss i pedagogiske prosjekter, praktisere beskjedenhet og ha integritet. Og så er det viktig at vi ikke produserer masse avfall, presiserer von Hase.

Han mener at designere som tar seg selv på alvor, evner å balansere eksperimentelle og visjonære prosjekter på den ene siden, og god overbevisende design som produsentene er interessert i, på den andre. Med dette i bakhodet inviterer han, sammen med Møbelgruppen i NIL, til workshop i Bergen fra 16. til 22. juni. Satt i sammenheng med Bauhaus’ 100-årsjubileum og ånd, ønsker von Hase å skape et fellesskap hvor økt bevissthet rundt de store utfordringene samfunnet vårt står ovenfor, er utgangpunktet. Det store spørsmålet er: Hva kan vårt design tilføre i en verden med overflod av produkter og tjenester? Selv er han ikke så sikker på om workshopen kommer til å resultere i nye produkter.

– Det kan like gjerne komme frem viktige immaterielle verdier, og jeg kan tenke meg at det blir en del kartlegging av forholdet mellom bruker, objekt og produsent, forteller han ivrig.

Han har trua på at designere i fellesskap kan vise vei. 

– Designere har løst mange store utfordringer opp gjennom historien, og jeg er sikker på at vi kan gjøre det igjen. Bare tenk deg en framtid der vi som designere kan skape idealer, forandre holdninger og dermed skape moralske immaterielle verdier, sier han entusiastisk før han løper ned på kaia for å hente lasset med gjenbrukstre.