Arkitektnytt

Antall rom i en leilighet, balkong eller ikke balkong eller hvor langt det er til nærmeste park eller skog. Dette er eksempler på noe som gjør hjemmeisoleringen nordmenn fortiden bedriver lettere eller vanskeligere.   

I en kronikk i Klassekampen denne uken skriver bystyrepolitikeren Eivind Trædal fra Oslo om hvordan koronakrisen tvinger nordmenn «til å ha en liten radius». Han forteller at han aldri har vært mer glad for nærhet til gode turområder, lekeplass til datteren eller mulighet til å lufte seg på balkongen. 

– Å bo i by er ofte trangt. Ulempene har lenge blitt kompensert mot at mange kan reise på hyppige utenlandsturer eller stikke på hytta. Den muligheten er nå fratatt folk under koronakrisen. Dette er blitt en påminner om alles bokvalitet, utdyper Trædal til Arkitektnytt. 

Hurtigmat-bygg 

Med kvalitet mener han alt fra støyforhold og lysinnslipp til inneklima og avstand til nærmeste park eller turområde. 

– Jeg bor selv i et nylig utbygget område på indre del av Oslo øst. Det er ikke akkurat «swanky», men vi har kort vei til gode parkområder. Det betyr mye, spesielt denne våren. 

Problemet i Oslo, mener Trædal, er at disse kvalitetene for lenge ofte har blitt nedprioritert. Han skriver: «Den skrikende sulten etter boliger (…) har i flere tilfeller blitt mettet med junk food».

– Hva vil du kalle junk food i dette tilfelle? 

– For å få nok utbygging har man i tidligere byrådsperioder gitt utbyggerne bukten og begge endene. Det har ført til gode profittmarginer, men i flere tilfeller at kvantiteten har gått utover kvaliteten og helhetstenkningen. Det hjelper ikke at det bygges nok dersom beboerne ikke trives ordentlig og savner grunnleggende bokvaliteter. 

Arkitektenes rolle

Trædal er nestleder i byutviklingsutvalget for MDG. Han har derfor fulgt byrådets arbeid med ny arkitekturpolitikk, som ble vedtatt tidligere år. Her ble det blant annet bestemt å legge til rette for en tredje boligsektor og utrede opprettelsen av en egen byarkitekt. 

– Vi får se hvor trange tidene blir, men vårt mål er å få på plass en byarkitekt i tillegg til byantikvaren. Vi trenger en vaktbikkje som sikrer god kvalitet på det som bygges. 

Han sammenligner byggeboomen i hovedstaden på 1890-tallet med den som har foregått de siste tiårene. 

– Vi er stolte over mye av den over hundre år gamle arkitekturen, men hva vil stå igjen etter oss? Vi er inne i den største byggeboomen siden den gang, og det er mye bra, men også mye som er dølt og grått. Det er få farger og jeg forstår for eksempel ikke hvorfor så mye er i fargen tung grå. Når ble det en trend? 

– Hvordan ser du arkitektens rolle i dette? 

– Det bør være mulig å reflektere over disse materialvalgene. Ser en på milliardoverskuddet utbyggere som Selvaag og Obos, kan ikke det handle om trange marginer i alle fall - da handler det om estetikken. Her mener jeg arkitektene er essensielle for å sikre kvalitet og holde disse kvalitetskravene overfor utbygger. 

Vil ha flere innspill

For bystyrepolitkere som Trædal er det også svært viktig å få innspill fra både befolkning og fagekspertise. 

– Det er ikke vår oppgave å bestemme hva som er stygge bygninger og ikke. Vi er derfor avhengig av alle faglige innspill fra arkitekter og andre i bransjen. 

Dette gjelder også befolkningen som helhet. Ofte er det kun motstandere av et byggeprosjekt som lar høre fra seg i utbyggingssaker, forklarer han. 

– Når man skal bygge ut et nytt område er det vanskelig og finne dem som kommer til å bo der en gang i fremtiden. Derfor er det viktig tenker jeg at vi klarer å engasjere en bredere del av befolkningen i arkitektur- og byutviklingsspørsmål. 

– Hvordan skal dere klare det? 

– Jeg har ikke noe fasit på det, men det er viktig å formidle at byutvikling og reguleringssaker ikke nødvendigvis er så innviklete som de virker som. Noen ganger er de vanskelig også for oss politikere som har tid til å sette oss inn i det, men egentlig handler det om noen grunnleggende prinsipper, som hvor mye park som skal bygges. Da er det kanskje lettere for folk å vite hva de vil ha.