Arkitektnytt

Året 2021 er historie, og ble kanskje ikke slik alle så for seg. Likevel virker det som arkitektnyheter blir stadig viktigere i en høyrøstet samtid. Tallenes tale er i hvert fall klar: Vår nettside øker med over 25 prosent i antall besøkende brukere og sidevisninger, noe vi selvsagt er kjempestolte over! Tusen takk til alle som har lest og som vil lese oss videre.

I anledning det nye året har vi dermed også summert opp tallene over våre mest leste nyhetssaker på nett. I et år preget av arkitekturopprør, uro ved arkitektskolene, et mye omtalt museum til ære for Edvard Munch og en pågående konkurransedebatt er det også gledelig at det er en annen titan i norsk arkitekturhistorie som får det til å rykke i klikkefingeren.

Bla nedover og finn ut hva vi mener, og se hva dere leste mest på aritektnytt.no i 2021 ...

10) Dansk seier på Hamar

Anno - Museene i Hedmark inviterte i mars til arkitektkonkurranse for nytt museumsbygg på Domkirkeodden på Hamar. I november ble København-kontoret Atelier Lorentzen Langkilde kåret som vinner. – En tilgjengelig, inviterende og god tilpasset bygning, sier juryen om prosjektet «Shelter». Det nye museumsbygget på Domkirkeodden blir nabo med Sverre Fehns «Storhamarlåven» fra 1973 og Lund+Slaatto Arkitekter (ved Kjell Lund) «Hamardomen» fra 1998.

Les artikkelen her.

9) – Mer sexy med nybygg

... men ikke alle var like fornøyd med resultatet etter Domkirkeodden-konkurransen. Hans-Kristian Hagen fra kontoret Hans Hus tegnet et forslag som utfordret konkurransegrunnlaget, og la museumsbygget under bakken. Forslaget til Hagen åpnet en større diskusjon om hva slags prosjekter som vinner arkitektkonkurranser i vår tid.

– Før var arkitektkonkurransen et tidsbilde av hva som var rådende, eller kanskje til og med avantgarde, i arkitekturfaget. Det kunne være spennende å se hva slags ulike arkitektursyn som kom til uttrykk i en sånn konkurranse. Sånn er det ikke nå. De fleste forslagene skaper ikke noe stort engasjement i miljøet. I hvert fall ikke i positiv forstand, sa Hagen.

Les artikkelen her.

8) Alternative hyttedrømmer?

Debatten rundt hytter i norsk natur, med store hyttelandsbyer og stadig utbygging av sårbar natur, er stadig aktuell. Hvor mye kan man egentlig bygge før det ødelegger naturen og lokalsamfunnene våre? Finnes det alternativer til hytteutbyggingen man ser i dag?

En stigende trend med mobile småhytter brer seg, der man både av praktiske og miljømessige hensyn tenker i nye baner rundt hyttebygging, og i februar skrev vi om oppstartsbedriften Vjuhytta lanserte i januar sitt første mobile småhyttekonsept, tegnet av Dark arkitekter.

Les artikkelen her.

7) – Jeg heier skikkelig på dette opprøret

Arkitekturopprøret preget den offentlige samtalen om arkitektur og byutvikling hele året. En av dem som ønsket opprøret velkommen, var byarkitekt i Bergen, Maria Molden.

– Jeg heier skikkelig på dette opprøret. At folk sier de plages av omgivelsene som bygges og sier at de vil ha en bedre arkitektur, det tenker jeg bare er bra for faget og for byutviklingen, sa Molden til Arkitektnytt i april.

Hun gjorde det samtidig klart at svaret arkitekturopprøret kommer med ikke er det hun selv ville valgt, men at bekymringen er viktig å lytte til.

– Jeg syns ikke vi skal ta det som et angrep på oss som arkitekter. Mye av det de kritiserer er byggeri der rammebetingelsene er satt av helt andre enn arkitektene.

Les artikkelen her.

6) Arkitekturopprøret i media

I mai rant det over av arkitekturopprørdebatt i de fleste av landets aviser og diskusjonsfora. Vi samlet sammen høydepunkter fra hele landet, fra Arkitekt MNAL Poul J. Neubert i Telemarksavisa, som mente arkitektene sitter stille i båten for ikke å miste oppdrag, til daværende NAL-president Gisle Løkken, som understreket at vi trenger både flere arkitekter, samt å la arkitektene få et større handlingsrom til å faktisk bruke sin kompetanse.

Les artikkelen her.

5) Tolv norske nominert til Mies van der Rohe-pris

Hvert år er det stor spenning knyttet til hvem som blir nominert til Mies-prisen. I år var det tolv norske nominerte, fra store prosjekter som Lundhagem og Atelier Oslos Deichman-bibliotek i Oslo og Helen & Hards Vindmøllebakken i Stavanger, til mindre boligprosjekter som Gartnerfuglens Ungen i Oslo og Sanden+Hodnekvams hus i rød betong i Lillehammer.

Les artikkelen her.

4) Ny revisjon av småhusplanen i Oslo

Etter 25 år med krangler, rettssaker og endringer ble det i februar annonsert at Plan- og bygningsetaten revidere hovedstadens omstridte småhusplan.

– Vi ønsker å forbedre småhusplanen. Det er for tidlig å konkludere med hvordan en revidert småhusplan vil se ut til slutt, men ett av målene er at den skal bli enklere for alle å forholde seg til. Det skal bli enklere å følge regelverket og behandle søknader effektivt, sa byrådsleder Raymond Johansen.

Den nye planen er ventet å bli klar i løpet av året.

Les artikkelen her.

3) AHO-studentene: – Et uttrykk for hvordan man føler

Fortellinger om usunt arbeidspress, mangelfull kommunikasjon, utdatert pedagogikk og fryktkultur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og andre arkitektskoler var noe av det som ble kjent etter et anonymt initiativ i sosiale medier i februar.

– AHO har mange ferske studenter uten tidligere høyskoleerfaring som blir presentert med en arbeidsmoral som er direkte usunn i forhold til arbeidsmengde, sa Studentutvalgets leder, Mats Georg Søfting.

Rektor Ole Gustavsen kalte initiativet og tilbakemeldingene en vekker for skolen.

Les artikkelen her.

2) Vil kjøpe og tilgjengeliggjøre Fehn-villa

Da Sverre Fehns Villa Holme på Holmsbu kom til salgs i høst kastet arkitektene Gunnar Aasen Rogne og Bjarne Asp seg rundt og opprettet stiftelsen «Fehn til folket». Idéen var å unngå at huset havnet på private hender, og i stedet tilgjengeliggjøre Fehns arkitektur og tilrettelegge for kunstneropphold og utadrettet virksomhet. De to arkitektene klarte å skape stort engasjement, og med hektisk møtevirksomhet fikk de også samlet inn en del penger på kort tid, men måtte likevel gi tapt i budrunden om Fehns siste enebolig.

Les artikkelen her.

1) Fehn-bolig selges

Nyheten om at Sverre Fehns Villa Holme skulle selges var imidlertid vår aller mest leste sak i 2021.

– Det er med tungt hjerte vi nå selger. Som eier av Villa Holme har vi jevnlig fått besøk av fantastiske mennesker. Det har vært studenter og arkitekter fra hele verden. Reisen har vært fantastisk og vi har opplevd ting som man aldri hadde trodd at man skulle få oppleve, fortalte eier Rune Fægri åpenhjertig til Arkitektnytt i september.

Sverre Fehn engasjerer altså, og det samme gjør kjærlighetserklæringer til god arkitektur:

– Man kan virkelig få hjerte for god arkitektur og vi har absolutt sterke følelser for dette huset. Jeg kan si det sånn: Arkitektur kan endre folks liv, sa Fægri.

Les artikkelen her.